Adolf Loos
| Adolf Loos | |||
|---|---|---|---|
_(vor_1920=3b_Franz_L=25C3=25B6wy).jpg) | |||
| Født | 10. des. 1870[1][2][3][4] Brno[5][3][4][6] | ||
| Død | 23. aug. 1933[5][1][2][3] (62 år) Kalksburg Wien[5][3] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, skribent, architecture critic, designer, fotograf, lærer, kunstteoretiker, essayist, kunstsamler, møbeldesigner | ||
| Utdannet ved | Universität für angewandte Kunst Wien Technische Universität Dresden Stiftsgymnasium Melk | ||
| Ektefelle | Lina Loos Elsie Altmann-Loos Claire Beck Loos (1929–) | ||
| Far | Adolf Loos | ||
| Søsken | Helene Dülberg | ||
| Nasjonalitet | Østerrike[3] Tsjekkoslovakia Cisleithania | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
Adolf Loos (født 10. desember 1870 i Brünn i Mähren, død 23. august 1933 i Wien i Østerrike) var en tidlig 1920-talls modernistisk arkitekt i Wien.
Liv og arbeid
[rediger | rediger kilde]Adolf Loos vokste opp som sønn av en steinhugger i Brünn. Han var ni år gammel da faren døde; faren hadde vært nesten døv, og dette forsterket hans tendens til å holde seg unna folk. Adolf Loos var likevel nært knyttet til faren, hvis påvirkning førte til at han fattet interesse for kunst og kunsthåndverk. Da han var nærmere 50 år gammel, var Adolf Loos selv blitt nesten døv.[7]
Hans mor gjorde ham arveløs da han var 23 år gammel, siden han til hennes sorg ikke ville fortsette i sin fars fotspor.[8] Utdannelsen fikk han dels i Böhmen og dels på Den polytekniske læreanstalten i Dresden. Han mottok impulser fra Gottfried Semper og Karl Friedrich Schinkel, og ble påvirket av Vitruvius' skrifter.
Etter endt utdannelse reiste han til USA. Under oppholdet jobbet han både som tallerkenvasker og journalist. Han ble kjent med Chicago-skolen og så verdensutstillingen i Chicago i 1893.
I løpet av livet var han gift tre ganger; alle tre ekteskapene var stormfulle og endte med skilsmisse. I 1928 ble Adolf Loos stilt for retten tiltalt for pedofili, og dømt til betinget fengsel.[7][9]
Skribent
[rediger | rediger kilde]I 1896 vendte han tilbake til Wien. 1903 grunnla han tidsskriftet Das Andere, som hadde som mål å agitere for en vestlig/anglofil kultur. Tidsskriftet kom bare med to nummer, der alt var skrevet av Loos. I denne perioden var han en del av «avantgarden» i Wien og ble kjent med bl.a Arnold Schönberg. De ønsket seg et brudd med tradisjonell kunst.
I 1908 skrev han Ornament og forbrytelse som er et av 1900-tallets viktigste manifest om formgiving og arkitektur. Etter dette ble han en yndet foredragsholder.
Arkitekt
[rediger | rediger kilde]Som arkitekt hadde han hittil hatt en rekke innredningsoppgaver og arbeidet med butikkdesign, men i 1911 fikk han oppdraget «Haus am Michaelerplatz» som er blitt karakterisert som en «ikke-tatovert moderne arkitektur». Det kalles også «huset uten øyenbryn», og ble av mange wienere opplevd som et monstrum. I 1911 eller året etter tegnet Adolf Hitler Michaelerplatz, og har gjengitt hele plassen, minus Loos' bygning. I stedet tegnet han inn et hus som hadde stått der på 1700-tallet.[10]
De neste oppdragene var en rekke villaer, deriblant Villa Steiner, Villa Scheu og Villa Horner. Karakteristisk for disse er nakne, pussede fasader og strenge, geometriske bygningsvolumer, mens interiørene viser forfinede, elegante detaljer og egne teorier om bruken av rom. Det er stor kontrast mellom det ytre og det indre, med trekk fra engelsk og amerikansk boliginnredning.
Arkitekten
[rediger | rediger kilde]Ifølge Reyner Banham[11] var Loos også en tradisjonalist og så bakover, ikke fremover. Han var også en klassisist, og kunne bruke f.eks en dorisk søyleorden når han syntes at situasjonen krevde det. Han har f.eks brukt klassiske detaljer i taket på Den Amerikanske Bar i Wien. Han var også en schinkelist, og dette kommer bl.a frem i slutten av Ornament og forbrytelse, at all kultur hviler på en viss kontinuitet med fortiden.
Ifølge Kenneth Frampton[12] var Loos' problem hvordan en kunne kombinere den uformelle komforten i engelsk interiør med klassisk form. Loos brukte paneler opp til billednivå, enten av tre eller pusset stein. Veggen over ble enten etterlatt naken, eller avsluttet med en klassisk frise i gips. Takene i offentlige rom var ofte nakne, men i private rom enten av tre eller metall. Gavlene var vanligvis av stein. Så langt som mulig ble møbler alltid bygget inn i veggene. Det ble brukt skikkelige materialer og godt håndverk. Loos så også tilbake på tidligere perioder og deres behandling av tradisjon som en brukbar kulturell basis for hans arkitektur. I bygningen hans på Michaelerplass i Wien er det mange semantiske og arkitektoniske referanser å finne.[13]
Hovedverk
[rediger | rediger kilde]- 1897 Ebenstein motehus, Wien
- 1898 Fire tusen seters teater, Wien (prosjekt)
- 1898 Gold & Salatsch herrebutikk, Wien
- 1910 Steiner Haus, Wien
- 1911 Haus am Michaelerplatz, Wien
- 1922 Rufer Haus, Wien
- 1926 Hus og studio for dadaist Tristan Tzara på Montmartre i Paris
- 1930 Khuner Villa, Kreuzberg, Østerrike
- 1930 Villa Müller, Praha, Tsjekkia
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b RKDartists, «Adolf Loos», RKD kunstner-ID 306225[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Other Interface, hdl.handle.net, besøkt 20. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c regional database of the Pilsen City Library, tritius.plzen.eu, besøkt 20. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01072385, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Webmaster (6. januar 2015). «Adolf Loos (1870-1933)». Mahler Foundation (engelsk). Besøkt 16. august 2024.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juli 2010. Besøkt 5. april 2009.
- ^ Larry Wolff (2015). «(Bokanmeldelse): Sammelrez: Adolf Loos». Humboldt-Universität Berlin. «Long, Christopher: Der Fall Loos. Wien: Amalthea Signum 2015. ISBN: 978-3-85002-908-7; 188 S., 30 Abb. | Long, Christopher: The Looshouse. New Haven: Yale University Press 2012. ISBN: 978-0300174533; 256 S. | Rezensiert von: Larry Wolff, Center for European and Mediterranean Studies, New York University»
- ^ Geert Mak: Europa (s. 67), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4
- ^ Reyner Banham. Theory and design in the first machine age. Kapittelet om Loos s. 88-97
- ^ Kenneth Frampton: Modern architecture, a critical history Kap. om Loos s. 90–99
- ^ Se Schezen, Roberto 1996 Adolf Loos, Architecture 1903-1932 s.56, og Lustenberger, Kurt 1994 Adolf Loos s.68. Se også Adolf Loos' beskrivelse av byggeoppgaven i Loos 2002 On Architecture s. 92-107
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Banham, Reyner,Theory and Design in the first machine age, Architectural Press, London 1960, reprint 1997, ISBN 0-7506-0718-1
- Frampton, Kenneth Modern Architecture A critical history Thames and Hudson, London, reprint 1996
- Loos, Adolf, Ornament og forbrydelse, i Lyhne, Vagn og Nielsen, Kristian Berg: red. Tankebygninger, Arkitektur og kunsthåndvære 1851 – 1914. Klim, Århus 1994, s. 250-257, ISBN 87-7724-424-9
- Loos, Adolf On Architecture, Ariadne Press, Riverside, California 2002, ISBN 1-57241-098-1
- Lustenberger, Kurt, Adolf Loos, Zürich 1994, ISBN 3-7643-5587-5
- Schezen, Roberto,Adolf Loos Architecture 1903 – 1932, The Monacelli Press, New York 1996, ISBN 1-885254-13-X
- Long, Christopher: The Looshaus (2012), Yale University Press, New Haven / London
- Long, Christopher: Adolf Loos on Trial (2017), Kant, Praha[1]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Adolf Loos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Adolf Loos – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- ArchInform
- Viktige verk
- Wienerarkitektur, tysk
- Film
- Analyse av Karntner bar
- Om Loos Arkivert 19. mai 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Fernández-Galiano, Luis (31. mai 2018). «Adolf Loos on Trial - Christopher Long». Arquitectura Viva (engelsk). Besøkt 16. august 2024.