Aelia Eudocia

Denne artikkelen handler om keiser Theodosius II's hustru (401-460). For Theodosius' mor (død 404), se Aelia Eudoxia

Aelia Eudocia
Født		Athenais, Athenaïs 400-årene Athen
Død		21. okt. 460 Jerusalem
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, monark
Embete		Bysantinsk keiser (421–450)
Ektefelle		Theodosius II (421–)
Far		Leontius
Søsken		Valerius Gessius
Barn		Licinia Eudoxia
Nasjonalitet		Østromerriket
Aelia Eudocia på Commons

Portrett av Aelia Eudocia på en tremissis, en østromersk gullmynt.

Eudocia Augusta (født ca. 401 i Athen, død 20. oktober 460 i Jerusalem) var en poet og hustru til keiser Theodosius II, østromersk keiser.

Liv og virke

Bakgrunn

Eudocia ble født i Athen som datter av sofisten Leontius som hun fikk opplæring i litteratur og retorikk av. Den tradisjonelle fortellingen om hennes, fortalt av Johannes Malalas og andre, er at hun hadde blitt fratatt farsarven og var blitt fattig på grunn av sine brødres grådighet. Hun søkte derfor hjelp ved hoffet i Konstantinopel. Hennes talenter trakk til seg oppmerksomheten til Theodosius' søster Pulcheria som skaffet henne audiens hos keiseren og deretter fikk henne forlovet med ham.

Etter å ha blitt døpt ble hennes tidligere navn Athenais (av Aelia Licinia Eudocia) fratatt henne og hun ble gift med Theodosius den 7. juni 421.

Keiser Theodosius' hustru

To år senere fødte hun en datter, Licinia Eudoxia, og hun mottok da tittelen Augusta. Den nye keiserinnen sørget sine brødre ved å gjøre Valerius til en konsul og senere til guvernør av Trakia og den andre, Gesius, prefekt av Illyricum.

Andre, mer samtidige historikere som Sokrates Scholastikos og Johannes av Panon har bekreftet mange av disse detaljene, men har unngått å nevne Pulcherias deltagelse i Eudocias ekteskap med hennes bror. Det gjør andre detaljer om Eudocias aktiviteter mer forståelige, eksempelvis at hun brukte sin betydelige innflytelse ved hoffet til å beskytte ikke-kristne, hedninger og jøder. Pulcheria var derimot en antisemitt som gjorde sitt for å forfølge jøder og rive synagoger.

I årene 438-439 gjorde Eudocia en pilegrimsreise til Jerusalem og brakte tilbake flere verdifulle relikvier. I løpet av hennes opphold i Antiokia adresserte hun senatet i byen som var bygget i hellenistisk stil og ga økonomiske midler for å reparere bygningen. Da hun igjen var tilbake i Konstantinopel var hennes posisjon underminert av Pulcherias sjalusi som satte ut mistanken om at hun hadde et forhold med hennes beskytter Paulinus, øverste bestyrer av kontorene.

Etter at denne ble henrettet i 440 reiste hun tilbake til Jerusalem hvor hun ble anklaget for å ha fått myrdet en offiser som var sendt for å drepe to av hennes tilhengere. For dette mistet hun flere av sine undersåtter som hennes posisjon ga henne rett til. Hun klarte likevel å opprettholde en betydelig innflytelse, til tross for hennes deltagelse i det religiøse opprøret i Syria om monofysittisme i 453 ble hun forsonet med Pulcheria og kunne gjeninntre i den ortodokse kirke. Hun døde i Jerusalem den 20. oktober 460 etter å viet sine siste år til litteraturen.

Blant hennes litterære tekster var en parafrase i heksameter over «Octateuch», de åtte første bøkene i Det gamle testamente; en parafrase over Daniels bok og Sakarjas bok; et dikt om Den hellige Kyprian; og et dikt over hennes ektemanns seirer over perserne. En Pasjonshistorie, satt sammen av homeriske vers i cento, ble tilskrevet henne av Johannes Zonaras, men har kanskje en annen forfatter.

Eudocia og Theodosius II hadde tre barn som er kjent:

• Licinia Eudoxia (422 – 462). Ble først gift med Valentinian III og deretter Petronius Maximus
• Arcadius. Eneste sønn, døde før foreldrene
• Flacilla (død 439)

Eksterne lenker

• (en) Aelia Eudocia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Aelia Eudocia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Greek Opera Omnia ved Migne Patrologia Graeca med analytiske indekser
• Eudocias profil sammen med hennes ektemann ved Charles Cawley