Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Al-Hussein bin Ali-ordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordenstegn for Al-Hussein bin Ali-ordenen. Národní museum, Praha

Al-Hussein bin Ali-ordenen (arabisk: Wisam al-Hussain bin Ali) er en jordansk orden. Ordenen ble innstiftet av Jordans konge, Abdullah I, 22. juni 1949.[1] Den er oppkalt etter Hussain bin Ali, sharif og emir av Mekka, konge av Hijaz og far til Abdullah I av Jordan. Al-Hussein bin Ali-ordenen er Jordans fornemste sivile utmerkelse[2] og tildeles Jordans kongelige, medlemmer av andre lands kongehus, samt utenlandske statsoverhoder.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Ordenen hadde opprinnelig én klasse, med ordenskjedet som ordenstegn. I 1967 ble det innført en variant under ordenskjedet, symbolisert ved ordenstegn båret i bånd over skulderen.[3]

Insignier

[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet er en oval medaljong med innskriften «Al-Hussein bin Ali-ordenens kjede» i midten, omgitt av 20 roser med diamanter.[1] Ordenskjedet for Al-Hussein bin Ali-ordenen består av seksten ledd i rød emalje og besatt med diamanter vekselvis med seksten ledd bestående av stjerner med sju tagger.

Ordensbåndet er i burgunderrødt.[3] Det har ordenstegnet i en enklere variant, uten diamanter, men med en jordansk kongekrone på toppen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Jordan», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1265.
  2. ^ «الأوسمة الملكية – التراث الملكي الأردني». royalheritage.jo. Besøkt 1. mars 2020. 
  3. ^ a b «قلادة الحسين بن علي – التراث الملكي الأردني». royalheritage.jo. Besøkt 1. mars 2020. 
  • (en) «Jordan», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1265.
  • (en) «Jordan» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 270.
Autoritetsdata