Asordompap
| Asordompap | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pyrrhula murina Godman, 1866 | |||
| Synonymi | |||
| P. pyrrhula murina | |||
| Populærnavn | |||
| asordompap priolo | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Finkefamilien | ||
| Slekt | Pyrrhula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | laurbærskog og urteaktig vegetasjon | ||
| Utbredelse: | |||
 São Miguel, i de østlige Azorene | |||
Asordompap (Pyrrhula murina) er en monotypisk art i slekten dompaper (Pyrrhula), som inngår i finkefamilien (Fringillidae). Den er endemisk for det østre São Miguel i de østlige Azorene og har en svært smal utbredelse. Den ble tidligere regnet som konspesifikk med dompap (P. pyrrhula), men disse er nå delt i hver sin art.[1] Ingen underarter anerkjennes. Ifølge IUCNs rødliste er arten sårbar.[2]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Asordompap skiller seg fra dompap gjennom å ha gjennomgående blassere utfarging. Der dompaphannen er rød er asordompaphannen lys gammelrosa eller grårosa. Hunnen ligner mer på dompaphunnen og er hovedsakelig grå. Den blir omkring 16–17 cm lang og veier cirka 30 g.[3]
Arten er standfugl og trives i lokal laurbærskog som vokser i bratte dalsider, i mai–november også i urteaktig vegetasjon i randsonen mot skogsområder. Den eter frø, knopper og bær fra mist 37 forskjellige planter.[3] I mai forflytter fuglene seg fra cirka 700 moh. og ned i lavere elevasjoner i elvedalene for å ete frø.[3]
Svært lite er kjent om hekkingen, annet enn at hekketiden varer fra mai til sent i august.[3] Hunnen legger 2–3 egg i et kopp-formet rede gjort av grener, gress og mose. Redet ligger trolig cirka 5 m over bakken og bygges som regel i et laurbærtre.[3]
Forvaltning
[rediger | rediger kilde]Asordompapen sto i ferd med å bli utryddet. For bare noen år siden var det kun i underkant av 40 par tilbake på øygruppa, men den lokale partneren til BirdLife International (Portuguese Society for the Study of Birds) tok ansvar og klarte å redde arten. Per 2016 talte bestanden mer enn 850 individer. Årsaken til nedgangen i bestanden var avskoging av laurbærskogen, som arten er helt avhengig av for å hekke og fø opp unger. Planting av nye trær ga resultater.[4]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Clement, Christie & Sharpe (2017).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[5] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Passerida
- Passeroidea
- Fringillidae, finkefamilien
- Fringillinae
- Euphoniinae
- Carduelinae
- Pyrrhulini
- Pyrrhula, dompaper
- P. nipalensis, nymfedompap
- P. waterstradti, (malaydompap)
- P. leucogenis, hvitkinndompap
- P. aurantiaca, oransjedompap
- P. erythrocephala, rustnakkedompap
- P. erythaca, mandarindompap
- P. murina, asordompap
- P. pyrrhula, dompap
- Pyrrhula, dompaper
- Pyrrhulini
- Fringillidae, finkefamilien
- Passeroidea
- Passerida
- Passeri, sangfugler
Annet
[rediger | rediger kilde]Det er ganske nylig funnet fossile bein fra en utdødd dompap på Azorene. Funnene er gjort i Furna do Calcinhas, ei lita grotte på vulkanen Caldeira, som ligger på Ilha Graciosa. Arten har fått det vitenskapelige navnet Pyrrhula crassa og var større enn både asordompap og dompap.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Töpfer, T., Haring, E., Birkhead, T.R., Lopes, R.J., Severinghaus, L.L., Martens, J. & Päckert, M. (2011) A molecular phylogeny of bullfinches Pyrrhula Brisson, 1760 (Aves: Fringillidae). Mol. Phylogenet. Evol. 58(2): 271–282. doi:10.1016/j.ympev.2010.10.015
- ^ BirdLife International. 2016. Pyrrhula murina. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22720676A90563705. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22720676A90563705.en Besøkt 2017-12-19
- ^ a b c d e f Clement, P., Christie, D.A. & Sharpe, C.J. (2017). Azores Bullfinch (Pyrrhula murina). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Magne Myklebust (2016) Lyspunkter finnes. I Vierspurv og stormsvale med på ny global rødliste. Norsk Ornitologisk Forening, 8. desember 2016. Besøkt 2017-12-28
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Rando, J. C., Pieper, H., Olson, S. L., Pereira, F., & Alcover, J. A. (2017). A new extinct species of large bullfinch (Aves: Fringillidae: Pyrrhula) from Graciosa Island (Azores, North Atlantic Ocean). DOI:10.11646/zootaxa.4282.3.9
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Asordompap i Encyclopedia of Life
- (en) Asordompap i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Asordompap hos Artsdatabanken
- (en) Asordompap hos Fauna Europaea
- (en) Asordompap hos ITIS
- (en) Asordompap hos NCBI
- (en) Kategori:Pyrrhula murina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pyrrhula murina – detaljert informasjon på Wikispecies
