Baneheia

3. Stampe

Foto: Vidar Metveit

Baneheia er bymarka nordvest for Kvadraturen i Kristiansand. Nærheten til sentrum av byen, parken Ravnedalen, sykehuset, boligområder, skog, vann, opparbeidede turstier og lysløype har gjort Baneheia til et yndet turområde for byens innbyggere året rundt.

Baneheia ble gitt til byens borgere av Christian IV da byen ble grunnlagt i 1641. Området er på 1 083 mål.

Baneheia ble kjent over hele landet i forbindelse med den såkalte Baneheia-saken. Til tross for at kriminalsaken fra 2000 gav Baneheia herostratisk berømmelse, er det bynære området fremdeles trygt og det mest populære tur- og rekreasjonsområdet i Kristiansand.

Navnet

Nede i byen lå byens reperbane og området rundt som ble kalt Banehaven, og navnet har sin opprinnelse herfra. Ved byens grunnleggelse tilhørte vestre del av Baneheia Grim gård, østre del Eg gård. I dag er vestre del en del av bydelen Grim mens østre del hører til Kvadraturen/Eg.

Utstrekning

Baneheia begrenses av Frobusdalen, Banehaven, Nybyen og Ferjefjellet på bysiden, Egsveien og Egsjordene i øst, Ravnedalen, Ravneheia og Bånetjønn i nord og Grimsmyra, Wergelandsveien og Baneheiveien i vest.

Området nord for Baneheia kalles Bymarka og strekker seg til Strai.

Opprinnelig ble det bynære området avgrenset med et 440 meter langt stein- og torvgjerde fra plassen Solberg under Eg gård til jordene på Grimsmyra under Grim gård. Det var general Oscar Wergeland som fikk bygd gjerdet for å forhindre at den nyplantede skogen skulle bli ødelagt av beiting.

Stampemølle

I 1704 ble det anlagt en stampemølle nede i byen som ble drevet med vann fra Baneheia. Denne virksomheten er opprinnelsen til navnet på de oppdemmede Stampetjønnene: 1., 2. og 3. Stampe.

Vannverk

Byens første vannverk med vannledning til Torvet ble anlagt i Baneheia i 1843 og dammene finnes ennå. Det var vannene Kristianiafjorden samt 1., 2. og 3. Stampe som ble demmet opp.

Bybrannen i 1859 viste at kapasiteten i byens vannverk var utilstrekkelig og det ble utvidet i 1860. Ved hjelp av en damppumpe ble det nå mulig å hente opp vann fra Otra til Stampene. I 1876 kom en ny utvidelse ved at også vannene nord for selve Baneheia, nemlig Bjortjønn, Grunnevann og Bergvann, ble koblet til nettet.

Rekreasjons- og turområde

Drageknatten

Spesielt 3. Stampe (Stampa) er et populært badevann sommerstid med et par fine sandstrender og flere brygger. Vanntemperaturen er høyere og mer stabil enn i sjøen.

På Drageknatten, som har fritt utsyn til hele Kvadraturen og havnen, ble byens første brannvakt med vakthytte (1833–1946) etablert. Herfra ble byens innbyggere varslet med kanoner, rødt flagg om dagen og rød lykt om natten i tilfelle brann. Drageknatten er fremdeles et populært utsiktspunkt.

Lysløype i Baneheia

Lysløypa er i bruk av turgåere og joggere vår og høst, og av skiløpere vinterstid om snøforholdene tillater det. Deler av området har veier som er tilrettelagt for rullestolbrukere.

Fra beitemark til park

Baneheia var lenge beitemark. Den var også fri for skog ettersom byens innbyggere trengte ved. Ved hjelp av garnisonens soldater sørget general Wergeland for at det ble anlagt trapper og veier slik at området ble tilgjengelig, og som igjen plantet skog. I første omgang ble Ravnedalen anlagt som «lystpark» for byens innbyggere.

Garnisonen med 1 200 soldater var i denne tiden forlagt på Grimsmoen. Området kalles nå Grimsmyra eller bare Myra. Det tilstøtende myrområdet i nord som var utsett til anlegg av skytebane ble på Wergelands initiativ forvandlet til en idyllisk park, Ravnedalen. Denne ble bygd av elevene ved underoffiserskolen i perioden fra 1874 til 1878. Garnisonen ble flyttet fra Grimsmoen til Gimlemoen i 1894. I disse sakene opptrådte nok Wergeland mer som formann i Byselskabet enn som øverstkommanderende for garnisonen.

Eksterne lenker

• Ut på tur: Baneheia
• Baneheia Midt-Agder Friluftsråd