Bjelke
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bjelke er en horisontalt liggende komponent i en bygning eller bro. Bjelker kan bukes enkeltvis tl å bære alle slags vertikale laster, men de inngår oftest i et bjelkelag eller et etasjeskille og bærer gulv eller dekker. Bjelker i et bjelkelag bæres av vegger eller dragere, som igjen kan bæres av søyler. Bjelker kan bære jevnt fordelt last eller punktlast. I begge tilfeller blir de utsatt for bøyemoment. Det betyr at bjelkens underside får strekk, mens oversiden utsettes for trykk.
Bjelker var tidligere laget av tre, men i nyere tid også av stål eller armert betong. Trebjelker kunne være hele trestammer, eventuelt kløyvd eller telgjet, eller oftest skurlast med rektangulært tverrsnitt. I nyere tid lages bjelker av limtre, som består av sammenlimte planker
Trebjelker
[rediger | rediger kilde]I byggefaget har bjelker forskjellige betegnelser etter hvor i konstruksjonen de brukes. I bindingsverk står stenderne på en svill og bærer en rem, men disse kalles ikke bjelker. Bjelkene ligger på tvers av to bærende vegger eller drager. I et sperrebind inngår ofte en hanebjelke som hindrer nedbøyning av sperrene. Trevirke tåler relativt godt både strekk og trykk ved nedbøyning som følge av belastning. Bæreevnen blir bedre dersom bjelken er høy i forhold til bredden. I eldre tid kunne bæreevnen forbedres ved fortanning av to halve bjelker. Moderne limtre utnytter at bjelkens bæreevne er proporsjonal med kvadratet av høyden.
Betongbjelker
[rediger | rediger kilde]Betong alene er trykkfast, men tåler dårlig strekkpåkjenning. Bjelker av betong må derfor forsterkes med armering av stål. Stålstenger av kamstål blir anbrakt i nedre del av bjelken for å ta strekkpåkjenningen.