Blåmandag

Blåmandag (fra tysk blauer Montag) er i kirkeåret kallenavn på fastelavnsmandag, det vil si mandagen som kommer to dager før den vestkirkelige kristne fastetiden begynner. Blåmandag er dagen etter fastelavnssøndag, mens fetetirsdag og askeonsdag er dagene som følger etter. Datoen for blåmandag varierer mellom 2. februar og 8. mars ut fra når påsken faller. Blåmandag kunne tidligere også bli omtalt som fleskemandag.

Det er flere forklaringer på opprinnelsen til ordet «blåmandag». Én er at alteret i kirkene i middelalderen ble dekket med et blått klede denne dagen. Fastens liturgiske farge fiolett var så kostbar at mange kirker ikke hadde råd og i stedet brukte blå farge. Skiftet til fastens farge skjedde mandag etter fastelavnssøndag, derav blåmandag.

Blåmandag var i middelalderen en dag med redusert arbeid, og ordet fikk blant tyske håndverkere en generell betydning av en mandag som var helt eller delvis fri, visstnok fordi tyske tjenestefolk fikk fri den dagen for å komme seg etter det forutgående karnevalet. I Danmark brukes blåmandag om mandagen etter konfirmasjonen, som tradisjonelt har vært fridag. Også i norsk kan blåmandag bety en dag man tar fri.

Betegnelsen «blåmandag» brukes i dag oftere, gjerne spøkefullt, om en dag man kjenner seg elendig etter festing og rangel, synonymt med «dagen derpå». Uttrykket brukes også i overført betydning om en brå overgang til en ny tid preget av edruelighet, nøysomhet og anger etter en lengre periode med bekymringsløs og uansvarlig aktivitet.

Den har ingenting å gjøre med Blue Monday, en dato som er sagt å være den mest deprimerende i året, som ble funnet opp av det britiske reisebyrået Sky Travel i 2005.

Se også

• Bevegelige merkedager

Eksterne lenker

• Den ekte blåmandagen – ABC Nyheter
• Fastelavn – Aktiv i Oslo
• Påskeord – Språkrådet