Blackfriars Bridge
| Blackfriars Bridge | |||
|---|---|---|---|
 Brua sett fra sørvest. | |||
| Type | Buebro | ||
| Åpnet | 1869 / 1910 | ||
| Strekning | A201 road | ||
| Lengde | 281 m | ||
 Blackfriars Bridge 51°30′35″N 0°06′16″V | |||
Blackfriars Bridge er en bil- og gangbro over Themsen i London, mellom Waterloo Bridge og Blackfriars Railway Bridge. Den nordlige siden ligger i nærheten av Inns of Court, Temple Church og Blackfriars stasjon. Den sydlige siden er i nærheten av kunstgalleriet Tate Modern.
Den første faste broen ved Blackfriars var en 300 meter lang avgiftsbelagt bro tegnet i italienisert stil av Robert Mylne. Byggearbeidene tok ni år, og broen åpnet i 1769. Den var opprinnelig kalt William Pitt Bridge (etter statsminister William Pitt), men ble snart oppkalt etter munkeklosteret Blackfriars, et dominikanerkloster som lå i nærheten.
Den nåværende broen ble fullført i 1869[1] og består av fem smijernsbuer bygget etter tegninger av Joseph Cubitt. Den eies og vedlikeholdes av Corporation of London. På grunn av den store trafikken over broen, ble det foretatt en utvidelse i årene 1907–1910, fra 70 fot til dagens 105 fot.
Broen ble verdenskjent i 1982 da den italienske bankieren Roberto Calvi ble funnet hengt under en av buegangene i det som først ble ansett som selvmord, men som nå regnes som et mord.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Blackfriars bridge på Structurae
