Borgen i Praha
| Borgen i Praha | |||
|---|---|---|---|
 | |||
.jpg) | |||
| Land | Tsjekkia[1] | ||
| Sted | Hradčany[1] | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Embetsbolig | ||
| Eier(e) | Tsjekkia | ||
| Arkitekt | Mathieu d’Arras Benedikt Ried Joze Plecnik | ||
| Stilretning | Romansk arkitektur, gotisk arkitektur, renessansearkitektur, barokkarkitektur | ||
| Etablert | 9. århundre (Julian) | ||
| Lengde | 570 meter | ||
| Bredde | 130 meter | ||
| Kart | |||
 Borgen i Praha 50°05′23″N 14°23′54″Ø | |||
Posisjonskart   Borgen i Praha (Tsjekkia) | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (cs) · Offisielt nettsted (en) | ||
Borgen i Praha (tsjekkisk: Pražský hrad) er et befestet slott i Praha der kongene av Böhmen, de tysk-romerske keiserne og presidentene av Tsjekkoslovakia og Tsjekkia har og har hatt sin residens. Det ligger på en markert åsrygg (bydelen Hradčany) på vestsiden av Vltava (Moldau). Slottet skal ifølge Guinness’ rekordbok være det største historiske slott; 570 m langt og i gjennomsnitt 130 m bredt.
Historie
[rediger | rediger kilde]Slottets historie strekker seg tilbake til ca. 870 da høydedraget ble befestet av fyrst Borivoj I, og han bygget her en kirke, Vår Frues kirke, inne på området. På begynnelsen av 900-tallet ble ytterligere to kirker bygget; St. Georg og St. Vitus. Ved Georgskirken kom også det første tsjekkiske klosteret. På 1100-tallet ble det bygget et slott i romansk stil, som ble vesentlig ombygd til gotisk stil på 1300-tallet av keiser Karl IV. Han fikk også styrket festningsanleggene. St. Vituskirken ble revet og erstattet av en stor gotisk katedral, som først ble ferdigstilt nesten seks århundrer senere. Gjennom husitterkrigene var slottet ikke bebodd. I 1485 begynte kong Vladislav II å gjenoppbygge og restaurere slottet. Da ble det også bygd en gedigen festhall som fremdeles står og som den dag i dag kalles Vladislav-hallen. Det ble også bygget flere forsvarstårn på nordsiden av festningsanleggene. Slottet ble delvis rasert av en stor brann i 1541, og ble under habsburgernes styre erstattet av renessansebygninger. Ferdinand I bygde et sommerpalass til sin dronning Anna, kalt Belvedere, nord for slottet, og i tilknytning til dette store hageanlegg. Rudolf II brukte slottet som sin hovedresidens. Han fikk bygget på en nordfløy i slottet, blant annet med den spanske hall for hans kunstsamling.
I 1618 kastet rasende tsjekkiske, protestantiske adelsmenn guvernøren og en annen østerriksk adelsmann samt deres sekretær ut av et vindu på slottet, en begivenhet som innledet det böhmiske opprøret, som igjen skulle bli innledningen til tredveårskrigen. Gjennom denne ble slottet ødelagt og røvet ved flere anledninger. Blant annet ble mye av Rudolf IIs kunstsamling beslaglagt av den svenske hæren og sendt til Stockholm i 1648. Den siste større nybygging var ved dronning Maria Teresia på slutten av 1700-tallet.
I 1918 ble slottet sete for president Tomáš Masaryk,[2] og slottet og hageanleggene ble restaurert under ledelse av den slovenske arkitekten Joze Plecnik. I okkupasjonstiden etter 1938 var slottet sete for riksprotektor av Böhmen og Mähren, Reinhard Heydrich. Etter frigjøringen var slottet regjeringskontorer for det kommunistiske styret. Etter «fløyelsrevolusjonen» i 1990 ble Praha slott igjen sete for en demokratisk valgt president, Václav Havel.
Slottet i dag
[rediger | rediger kilde]I dag er slottet en av de fremste turistattraksjonene i Praha, og kan framvise bygninger i nær sagt hver eneste stilart fra det siste årtusen. Hovedinngangen er fra vestfronten ved Hradcanske namesti inn i første borggård. Denne etterfølges av annen og tredje borggård. I annen borggård er borggalleriet, med bl.a. restene av Rudolf IIs kunstsamling. Sentralt i tredje borggård er St.Vaclavs katedral, Prahas domkirke. I kirkens Vaclavkapell ligger de böhmiske kronjuvelene, som bare tas fram ved særskilte anledninger. I krypten ligger bl.a flere tysk-romerske keisere, de mest kjente er Karl IV og Rudolf II. Det gamle slottet ligger sørøst for kirken, der kan man se den gamle Vladislavhallen. Øst for kirken er st.Georgskirken der det blant annet holdes konserter, og i det tilliggende klosteret er det en avdeling av det tsjekkiske nasjonalgalleriet. Øst for kirken ligger Den gyldne gaten (Zlata ulicka) med småhus inntil innsiden av borgmuren. Disse var opprinnelig bygget av borgens børseskyttere, senere ble de brukt av forskjellige håndverkere og andre, deriblant alkymister – derav navnet på gaten. Nord for slottet, på den andre siden av en dyp, til dels kunstig dal, ligger sommerslottet Belvedere og store kongelige hager.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 10786, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ PRECLÍK, Vratislav. Masaryk a legie (Masaryk and legions), váz. Kniha book, 219 pages, first issue vydalo nakladatelství libri Paris Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karviná-Mizerov, Czech Republic) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (In Association with the Masaryk Democratic Movement, Prague), 2019, ISBN 978-80-87173-47-3, pp. 18-127
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (cs) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Prague Castle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
