Boris Hansen
Boris Hansen | |||
---|---|---|---|
Født | 12. aug. 1922 | ||
Død | 23. des. 2007 (85 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Far | Arvid G. Hansen | ||
Mor | Miriam Rathaus Kristiansen | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje St. Hallvard-medaljen (1983) Statens bymiljøpris |
Boris Hansen (født 12. august 1922 i Oslo (Kristiania), død 23. desember 2007 samme sted) var en norsk politimann og AP-politiker, i seinere år ansatt i administrative stillinger i Oslo kommune. Under krigen var han aktiv motstandsmann, og han sjøl og flere av hans nærmeste fikk hard medfart i tyske konsentrasjonsleirer. Hans mor og stefar døde i leirer i Tyskland.
Med et sterkt engasjement for byens og befolkningens ve og vel, ved sitt humør og sin joviale væremåte vant Hansen stor popularitet og respekt i Oslo, på tvers av sosiale og politiske skillelinjer. I krysningspunktet mellom offentlige tiltak og frivillig virksomhet gjorde han en betydelig innsats blant annet innen ungdomsarbeid, kinodrift og mye annet. Best kjent er han kanskje for sin rolle som «Rusken-general» i Oslo, og som «Onkel politi» som instruerte skolebarn i trafikksikkerhet og organiserte skolepatruljene på 1950- og 1960-tallet. Han var en drivkraft bak omleggingen av den politisk-administrative strukturen i Oslo kommune med opprettelsen av bydelsutvalg på 1970-tallet.
Familie og oppvekst
[rediger | rediger kilde]Boris Hansen var sønn av den sentrale NKP-skikkelsen Arvid G. Hansen og hans andre kone, russiskfødte Miriam Rathaus. Foreldrene skilte seg da Boris var seks år, og han vokste opp sammen med moren og stefaren, NKP-leder Henry Wilhelm Kristiansen, i Holtet hageby på Bekkelagshøgda. Hagebyen var et boligprosjekt fra 1920-åra som Fagforeningens Kooperative Boligbyggerlag stod bak.
Boris tok middelskoleeksamen og begynte i typograflære, men læretiden ble avbrutt av krigen.
Krigen
[rediger | rediger kilde]Boris Hansen ble tidlig involvert i den kommunistledede delen av motstandsarbeidet i Oslo. Den 19. mai 1942 ble han arrestert under Gestapos aksjon mot partiledelsen, som da holdt til på Grorud. Hansen ble forhørt under tortur på Møllergata 19. Etter en tid i celle på Møllergata, kom han til Grini, og i april 1943 til Sachsenhausen. Han ble dømt til døden, men dommen ble på grunn av ung alder omgjort til livsvarig. Seinere satt han i Natzweiler og Dachau, der han ble hentet av de hvite bussene i 1945.
Edith Breiby, som senere skulle ble hans kone, ble arrestert i samme Gestapo-aksjon. Også hun satt på Grini, deretter i Ravensbrück.
Boris Hansens mor og stefar endte sine liv i tyske konsentrasjonsleirer, hun i Auschwitz, han i Neuengamme. Hansens biologiske far var i landflyktighet i Sverige.
Liv og virke etter krigen
[rediger | rediger kilde]Polititjenestemann
[rediger | rediger kilde]I 1945 ble Boris Hansen ansatt som politikonstabel i Oslo. Det samme året giftet han seg med Edith Breiby. I politiet gjorde han en spesiell innsats i undervisninga av skolebarn i trafikksikkerhet og organisering av skolepatruljer, som tok til i begynnelsen av 1950-åra. Blant annet var han med og startet Barnas trafikkskole på Marienlyst. Hansen ble av skolebarna i Oslo i mange år etterpå kjent som «Onkel politi». Svensk politi hadde tatt i bruk dukketeater for å undervise skolebarn i trafikkvett, og i 1956 startet Hansen «Politiets dukketeater» sammen med noen kolleger ved den nyetablerte Forebyggende avdeling ved Oslo politikammer.[1]
Hansen engasjerte seg også sterkt i ungdomsarbeid og kriminalitetsforebyggende arbeid. I 1958 – rockeopptøyenes år – ble motorungdommen i Oslo organisert, og Osloungdommens motorsenter ble startet under Hansens medvirkning. Det fikk tilholdssted i Hvervenbukta. I 1966 tok Hansen sammen med Werna Gerhardsen initiativ til det som ble kjent som Uteseksjonen i Oslo kommune.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Hansen var aktiv i bypolitikken fra rett etter krigen til langt inn på 1990-tallet. De første åra var han knyttet til kretsen rundt Peder Furubotn, som ble ekskludert fra NKP i 1949. Etter hvert sluttet Hansen seg til Arbeiderpartiet, i likhet med mange andre fra det samme miljøet. I 1960 ble han valgt inn i bystyret for AP, og satt i bystyre og formannskap i til sammen 32 år.
Kommuneansatt
[rediger | rediger kilde]I 1973 gikk Boris Hansen ut av politiet og ble ansatt i Bydelsutvalgenes fellessekretariat, der han som sekretær/kontorsjef/daglig leder administrerte den nye bydelsordningen som ble gjennomført i kommunen fra det året. Hansen var ansatt i kommunen til han gikk av med pensjon i 1991. Også som pensjonist var han aktiv i politikken, blant annet som bydelsleder i Manglerud bydel, der familien var bosatt i seinere år.
I 1976 tok Hansen initiativ til vårryddingssaksjonen Rusken i Oslo, og ledet dette arbeidet som Rusken-general langt inn i pensjonsalderen, til 1998.
Både som representant for det offentlige og som privatmann var Hansen medlem i en lang rekke styrer, råd og utvalg og i private organisasjoner. Blant mye annet kan nevnes Oslo Kinomatografer, Kommunenes Filmcentral og Norsk Film, Oslo brann- og redningsetat, Oslo Elveforum, Holtet Hageby Vel, Abildsø Arbeiderpartilag og Oslo Arbeiderparti.
Æresbevisninger og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Boris Hansen ble tildelt St. Hallvard-medaljen (1983),[2] Kongens fortjenstmedalje i gull (1997) og Oslo bymiljøpris - nå kjent som Oslo miljøpris (1998).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Paal Christian Balcen (1998). «Politiets forebyggende arbeid : begrensninger og muligheter». www.nb.no (på norsk). Besøkt 19. april 2018.
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Utgangspunktet for artikkelen er hentet fra omtalen av Boris Hansen på lokalhistoriewiki.no, denne artikkelversjonen
- Aftenposten 12. august 1972: Boris Hansen 50 år
- Aftenposten 7. januar 2008: Nekrolog over Boris Hansen ved Bjørn Brøymer
- Boris Hansen en markant hagebygutt, portrettreportasje om Boris Hansen i Velhaven (avisa til Holtet Hageby Vel) 2006, nettversjon, utskrift 15. september 2011.
- Nordmenn i fangenskap 1940-1945. 2. utgave. Universitetsforlaget, Oslo 2004. (Breibye, Edith Synøve (Hansen) og Hansen, Boris)
- Nordstrand blad, nettside, Avskjed med det forbilde, reportasje 16. januar 2008 fra Boris Hansens begravelse
- Osloungdommens motorsenter, Hvervenbukta, nettside, besøkt 20. september 2011.