Brygge
- Ordet «brygge» brukes flere steder i Norge også om sjøboder.
En brygge er en installasjon i sjøkanten der båter kan legges til land og fortøyes, og der lasting og lossing kan foregå. En brygge står gjerne vinkelrett på land, men begrepet brukes også om installasjoner langs land, og om konstruksjoner som kan kalles kai. Konstruksjoner for anløp av skip kalles gjerne kai om de går langs land, og pir om de står vinkelrett på land.
Begrepet brygge brukes også om flytende installasjoner til fortøyning av båter, og til bygninger i sjøkanten, plassert slik at båter og mindre skip kan laste og losse direkte. Denne type installasjoner og begrepet skriver seg i alle fall fra vikingtiden i nordisk område. Begrepet har gitt opphav til en rekke stedsnavn.
"Brygge" som stedsnavn
[rediger | rediger kilde]Brygge er et eldre begrep enn kai, og er avledet til en rekke stedsnavn i norske byer. Vikingene har på 800-tallet gitt navn til en by, Brugge, i Flandern i Belgia.[1]
Fortøyning av båter
[rediger | rediger kilde]Den vanligste betydningen av begrepet brygge er en installasjon i sjøkanten til fortøyning av båter. [2] En brygge står vanligvis vinkelrett på kystlinja, mens en kai går langs kystlinja, men dette er likevel ikke konsekvent.
En brygge er lettere i konstruksjonen, og beregnet på båter og mindre varemengder. En kai er tyngre i konstruksjon, og beregnet på skip og større lastevekt. En kai kan også stikke ut vinkelrett, og vil da ofte betegnes som en pir.
Forskjellen mellom flo og fjære har stor betydning for konstruksjon av brygger og kaier. Denne forskjellen varierer i ulike farvann. Brygger kan noen steder bygges i flere etasjer for å tilpasses dette forholdet.
Allerede i vikingtiden ble det bygd brygger for å ta i mot handelsskip, knarrer, i byene.
Flytebrygger
[rediger | rediger kilde]På grunn av høye kostnader ved å konstruere en fast brygge er flytebrygge et billig alternativ for småbåthavner. Dessuten er denne konstruksjonen uavhengig av vannstand, noe som er spesielt viktig i områder med stor tidevannforskjell. Flytebrygger lages av flytemidler pongtong av ulikt materiale. I de senere år er de fleste brygger produsert i betong. Dette gir stabile flytebrygger med lite vedlikehold og lang levetid.
Bygninger med tilflott
[rediger | rediger kilde]Brygge kan også betegne bygninger som ligger helt i sjøkanten, sjøboder er en annen betegnelse for det samme. Det karakteristiske ved brygger eller sjøboder er at fartøyer og båter har tilflott, dvs. at de kan fortøyes helt inntil bygningen og lasting og lossing kan foregå direkte fra hus til båt eller omvendt, uten bruk av kai. Denne betydningen av ordet brygge brukes særlig fra Nordmøre og nordover. [3] [4] Kristiansund og Trondheim er byer der havnemiljøet var dominert av store sjøboder eller brygger. Bygninger av denne type brukes til produksjon eller rene lagerformål, eller en kombinasjon. En sjøbod for lagring og pakking av klippfisk kalles i Kristiansund for ei klippfiskbrygge.[5] Tyskebryggen i Bergen var opprinnelig bestående av sjøboder med tilflott eller smal brygge/gangbro, der senere utfylling har gjort at bryggefunksjonen er forflyttet. Et ekstremt eksempel på slike «landlige» kulturminnesmerker finnes i Lærdalsøyri der masseutfylling fra kraftutbygging i fjellene rundt, har gjort at en må gå nesten 300 meter fra sjøbodene til fjorden.
Bryggene var bygninger som tilhørte en tid der all varetransport av betydning foregikk sjøveien. Med overgangen til landeveis transport er mange brygger og sjøboder blitt kulturminner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ P.A.F. van Veen og N. van der Sijs (1997), Etymologisk ordbok: opprinnelsen til våre ord, 2. utgave, Van Dale Lexicography, Utrecht/Antwerpen. P.A.F. van Veen og N. van der Sijs (1997), Etymologisk ordbok: opprinnelsen til våre ord, 2. utgave, Van Dale Lexicography, Utrecht/Antwerpen brug* [forbindelse over vann] {i stedsnavnet Bruggas, nå Brugge (belgisk Brabant) 840-875, brugghe 1220-1240} gammelsaksisk bruggia, gammelhøytysk brucka, gammelfrisisk bregge, brigge, gammelengelsk brycg [bro], norrøn bryggja [landingsbrygge]; etymologiebank.nl
- ^ Fortidsvern. Oslo. 1983. s. 25.
- ^ Karl Ragnar Gjertsen (1996). «Byggeskikk i Kyst-Norge». Fortidsminneforeningens årbok. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 150: 79 – 112. ISBN 8290052529.
- ^ Årbok for Nordmøre. Kristiansund. 1992.
- ^ Årbok for Nordmøre. Kristiansund. 1992.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Karl Ragnar Gjertsen: Byggeskikk i Kyst-Norge. Artikkel Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring - årbok 1996.
- Jon Bojer Godal: Stø, vorr, naust og bryggje. Årbok for Nordmøre museum 2010. Kristiansund 2010.
- Wilhelm K. Støren: Bryggene i Trondheim - et blad av byens handelshistorie. Trondheim 1964. [1]