Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Tromsø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tromsø

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTroms
Statuskommune
Innbyggernavntromsøværing
Grunnlagt13. århundre (Julian)
Adm. senterTromsø
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

2 521,27 km²[2]
2 473,78 km²[1]
47,49 km²[1]
Befolkning77 992[3] (2023)
Bef.tetthet31,53 innb./km²
Antall husholdninger37 191
Høyde o.h.20 meter
Kommunenr.5501
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerGunnar Wilhelmsen (Ap) (2019, 2023)
VaraordførerSigrid Bjørnhaug Hammer (SV) (2023)
Kart
Tromsø
69°38′59″N 18°57′25″Ø

Det historiske havneområdet i Tromsø sentrum.
Panorama over Tromsø, bilde tatt fra Fløya. Viser det meste av byen Tromsø.

Tromsø [a] er en kommune i Troms fylke. Tromsø kommune er den mest folkerike kommunen i Nord-Norge og var før kommunereformen i 2020 den niende største kommunen i Norge. Etter 2020 passerte flere kommuner Tromsøs befolkning og i dag er Tromsø Norges 12. største kommune i folketall

I kommunesenteret, byen Tromsø, ligger setet for Troms fylke, for biskopen i Nord-Hålogaland bispedømme, for Arktisk råd og Universitetet i Tromsø. Tromsø hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Tromsø kommune hadde 78 745 innbyggere per 1. januar 2024. Kommunen består av flere SSB-definerte tettsteder. Tettstedet Tromsø (Tromsøya) hadde 41 915[5] innbyggere per 1. januar 2023, Tromsdalen 18 202 innbyggere, Kvaløysletta 8 868 innbyggere.[6] I tillegg inngår også de mindre tettstedene Kjosen (377), Fagernes (311) og Movik (382) i regionen rundt byen, som per 1. januar 2023 hadde 68 410 innbyggere.

Byens største arbeidsplasser er UiT Norges arktiske universitet (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Framsenteret ble opprettet 29. september 2010 og huser blant annet Norsk Polarinstitutt, som har sitt hovedsete i Tromsø. Nordlysobservatoriet ble opprettet i 1928, og to bedrifter tilknyttet Kongsberg Gruppen som henter ned satellittdata fra verdensrommet på oppdrag fra inn- og utland. Fiskeindustrien har stor betydning. Norges Råfisklag og Norges sjømatråd har sine hovedkvarter i Tromsø. Også SpareBank 1 Nord-Norge har sitt sete i byen. Videre ligger Skatt nord og flere mindre institusjoner i Tromsø.

Tromsø en utpreget tjenesteytingskommune med noe over 3/4 av kommunens yrkesaktive ansatt i offentlig og privat tjenesteyting eller forretningsvirksomhet.[7]

Tromsø kommune fikk sin nåværende utstrekning 1. januar 2008 da søndre del av Reinøya ble overført til Karlsøy kommune. Den største endringa skjedde 1. januar 1964 da bykommunen ble slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Kvaløy-delen av Hillesøy (Senja-delen til Lenvik) og det meste av Ullsfjord (Svensby-området til Lyngen). Tromsøregionen består av kommunene Tromsø og Karlsøy, og er siden 2003 en av 16 byregioner i Norge.[8] Tromsøregionen har 75762 innbyggere per 1. januar 2024. Siden 2010 inngår kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord i Tromsø-områdets regionråd.[9]

Byen heter Tromsø på norsk, på kvensk Tromssa og på nordsamisk Romsa. Det norske navnet kommer av norrønt Trums som var navnet på Tromsøya. Betydningen er usikker og kan komme av straumr som betyr strøm eller strømmende vann med antatt henvisning til strømforholdene i sundet. Per Hovda antok at navnet kom av germansk trem- i betydninge løpe med henvisning til vannstrøm. Det samiske navnet kan komme av roamššas i betydning ujevnt og variert landskap.[10][11] Det finnes andre øyer og elver med lignende navn blant annet Tromsa i Gudbrandsdalen trolig av samme opphav.[12]

Tromsø har sjøgrense mot Senja i sørvest og landegrense mot Balsfjord i sør, Storfjord i sørøst, Lyngen i øst og Karlsøy i nordøst.

Byområdet

[rediger | rediger kilde]
Tettbebyggelsen i Tromsø ligger fordelt på flere tettsteder, både på Tromsøya, på fastlandet (Tromsdalen) og på Kvaløysletta. De største var tidligere definert som tettstedet Tromsø.

Byens sentrum ligger på sørøstsida av Tromsøya, ei grønn og lav øy på 21 km². Høyeste punkt på Tromsøya er Varden, 159 moh., nord på øya. Midt på øya ligger vannet Prestvannet, som ble demmet opp i 1867. Bebyggelsen dekker store deler av øya, men det er skogområder langs høydedraget som strekker seg i retning nord–sør. På vestsida av øya er det noe jordbruksland.

Mot vest er Tromsøya forbundet med Kvaløya med den 1 220 meter lange Sandnessundbrua. På Kvaløya ligger bydelen Kvaløysletta, som ligger umiddelbart over brua. Øst for Tromsøya ligger fastlandet, som er forbundet med Tromsøya med den 1016 meter lange Tromsøbrua og den 3500 meter lange Tromsøysundtunnelen. Bydelene på fastlandet heter Kroken, Lunheim, Tomasjord, Tromsdalen og Solligården.

Statistisk Sentralbyrå bruker en tettstedsdefinisjon som medfører at Tromsø, presenteres som tre tettsteder: Tromsø, Tromsdalen og Kvaløysletta. Innbyggertallet for disse tre, altså Tromsø by, var 1. januar 2022 68 410.[13][14]

Nr Tettsted Folkemengde Areal (km²)
1 Tromsø 41 915 13,79
2 Tromsdalen 18 202 5,13
3 Kvaløysletta 8 868 3,23
4 Ersfjordbotn 484 0,31
5 Kjosen 377 0,2
6 Movik 382 0,23
7 Sommarøy 304 0,41
8 Fagernes 311 0,28

Befolkning i tettsted respektive landsbygd

[rediger | rediger kilde]

1. januar 2020 hadde Tromsø kommune 76 974 innbyggere. Av disse bodde i 2017 66 281 i tettsted, 7 940 på landsbygda og for 320 personer var det ukjent om de bodde i et tettsted i kommunen eller om de bodde på landsbygda. Andelen bosatte i tettsted utgjorde da 88,9 %.[15]

Øyene utenfor

[rediger | rediger kilde]

Kvaløya, Norges femte største øy, ligger i sin helhet innenfor kommunegrensa. I tillegg til Kvaløya ligger deler av Ringvassøya, Norges sjette største øy og deler av Rebbenesøya, innenfor kommunegrensen. Ellers har Tromsø et stort antall mindre øyer. Blant dem har Sommarøya, Hillesøya, Vengsøya og Håkøya en vesentlig bebyggelse. Mot nordvest i kommunen ligger en forreven skjærgård med svært spredt bebyggelse, eksempelvis har Sandøya tre innbyggere og Musvær fem. Øya Tussøya i sørvest har også kun en håndfull innbyggere.

På Sommarøya og Hillesøya lengst sørvest i kommunen ligger tettstedet Sommarøy, et fiskevær med ca. 300 innbyggere, og på Kvaløya like ved ligger jordbruksbygda Brensholmen med ca. 300 innbyggere. Herfra kan man om sommeren ta ferge over til Botnhamn på Senja. Andre større bygder på Kvaløya er Ersfjordbotn, Tromvik og Kvaløyvågen, samt tettstedene Kaldfjord og Eidkjosen som er i ferd med å bli «slukt» av byens vekst utover Kvaløya.

Utenfor de bebodde øyene ligger det flere hundre ubebodde øyer, holmer og skjær. Den ytterste gruppa av holmer heter Auvær. Øya Gåsvær nordvest i kommunen har ingen fast bosetting, men har et lite kapell som er i bruk under kirkehelger om sommeren. Risøya var bebodd inntil for få år siden.

Fastlandet innenfor

[rediger | rediger kilde]
Tromsdalen sett fra sentrum. I bakgrunnen ses Tromsdalstinden

Halvøya som fastlandsbydelene i Tromsø ligger på har det samiske navnet Stuoranjarga. Sør for byområdet ligger Ramfjordnes og den korte fjorden Ramfjorden, samt bygda Andersdal. Nord for byområdet ligger bygdene Tønsvik, Vågnes og Skittenelv. Det høyeste fjellet på halvøya er Hamperokken (1404 moh). Stuoranjarga avgrenses i øst av Ullsfjorden. Langs vestsida av Ullsfjorden ligger bygdene Oldervik, Breivikeidet og Sjursnes. Øst for fjorden ligger Lyngenhalvøya med bygdene Lakselvbukt, Olderbakken og Jøvik. På grensa mellom Tromsø og Lyngen kommune ligger Lyngsalpan og Troms høyeste fjell, Jiehkkevárri (1834 moh.). Den nordøstlige delen av Malangshalvøya, i området rundt Vikran, ligger i Tromsø kommune.

Delområder

[rediger | rediger kilde]

Tromsø kommune er delt inn i 20 statistiske delområder fordelt slik (innbyggertall 2015):

  • På Tromsøya: Tromsø (7 482), Sommerlyst (7 615), Nordre Tromsøya (7 980), Mortensnes (9 211), Søndre Tromsøya (5 729)
  • Sentralt på fastlandet: Kroken (4 752), Tomasjord (5 466), Tromsdalen (5 051), Reinelva-Hundbergan (3 164)
  • Sentralt på Kvaløya: Kvaløybyen (9 416)
  • Øvrige på fastlandet: Fastlandet nord (549), Ramfjordområdet (1 197), Malangshalvøya (294), Ullsfjord (796)
  • Øvrige på øyene: Kvaløya sørøst (831), Malangskjeften (630), Kattfjord (324), Ersfjord-Røssholmdjupta (476), Kvaløya nordvest (630), Øyene nord (715)
  • Bosted ikke oppgitt (373)
Klimadata for Tromsø
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C -5 -4 -2 1 5 9 14 13 10 3 0 -3 3,4
Normal min. temp. °C -9 -9 -7 -4 1 5 9 8 5 1 -3 -6 −0,7
Nedbør (mm) 82 81 103 88 58 78 50 62 80 92 85 89
Skansen er en middelalderborg midt i Tromsø sentrum.

Tromsøya ble isfri for ca 10 500 år siden. Arkeologiske funn viser 11 000 år gammel bosetting. I Tønsvika like ved Tromsøya har det blitt funnet omfattende spor etter bosetning fra eldre steinalder.[16] I noen av fjordområdene rundt byen har det eksistert samiske boplasser. Høvdingen Ottar fra Hålogaland, som levde på slutten av 800-tallet, er antatt å ha bodd sør for dagens Tromsø kommune. Han omtalte seg selv som boende «lengst nord av alle nordmenn».[17] I det islandske sagaen Rimbegla fra 1100-tallet heter det seg at Malangen skilte norrøn fra samisk bosetning, men det har også vært noe spredt norrøn bosetning nord for dette. Blant annet finner man både samiske og norrøne spor fra jernalderen på søndre Kvaløya, som f.ks båtgravene på Hillesøy, og gårdsanlegg i Grøtfjord.[18][19] På selve Tromsøya finnes graver fra vikingtiden av norrøn opprinnelse, i tillegg til en rekke enkeltfunn. Blant annet ble et tveegget sverd, en stridsøks, samt øvrige redskaper funnet i en grav på Søndre Langnes.[20] I tillegg har en større vikingskatt, datert til år 900-1100 e.kr, blitt funnet noen hundre meter lengre opp på selve øya.[21]

Kirkested og norsk utpost

[rediger | rediger kilde]

I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet».[22] Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet. Det antas at kirken i Tromsø har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de eneste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig, men det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.

I et konstitusjonsbrev fra pave Klemens V av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos».[23]. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil.[24]

Eidis Hansen bar for 200 år siden denne steinen opp fra fjæra til et skjenkested, angivelig fordi han ble nektet brennevin[25]

Tromsø var utover i middelalderen og i nytida et lite kirkelig sentrum. På grunn av kirken har folk kommet roende fra et vidt distrikt fra havet og inn til grensa for å delta i gudstjeneste, noe som også betydde handel.[26] For å kunne overnatte, hadde folk satt opp kirkestuer nedenfor kirken på Prostneset. I en svært tynt befolket region fremsto dermed Tromsø som et lokalt møtested. Det var også på denne tida en norsk utpost i et område bebodd stort sett av ikke-nordmenn, men også et grensefort mot et uavklart territorium. Tradisjonelt mener historikerne at enda på 1300-tallet hadde russerne skatterett langs kysten til Lyngstuva og i innlandet til Skibotnelva eller Malangselva, mens Norge hadde skatterett til og med Kolahalvøya.[18] Denne grensen er trukket i tvil. Det påpekes at tidligere rakk den norske kongens interesser langt østover på Kola, og at det finnes dokumenteter som viser at grensen gikk fra Henøyene eller Kareltuven, vest for Fiskerhalvøya, ytterst i Varangerfjorden, og langs Petsjengaelven.[27]

I løpet av de neste par hundre år ble Norges nordøstlige grense forskjøvet langt i retning av Kola, slik at Tromsø mistet sin karakter som utkantby.

1609 var det hekseprosesser i Tromsø. 3 personer ble brent.[28] En ny kirke ble bygget rundt 1708–1710.[29]

Bygrunnleggelse

[rediger | rediger kilde]
Perspektivet Museum, opprinnelig bygd av handelsmannen Johan Friedrich Daniel Mack i 1838 i Bergensempire stil

I 1789 ble det bergenske handelmonopolet opphevet, og folk i Nord-Norge kunne handle med hvem de ville. Dette året ble også Tromsøs eldste hus, Tollbua på Skansen, bygd for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen. Byene Hammerfest og Vardø ble grunnlagt samme år. Man ville også ha en tredje by i Nord-Norge, men striden sto om hvor den skulle ligge. Kandidater var Gibostad på Senja samt Gausvik og øya Kjøtta ved Harstad. Valget falt til slutt på Tromsø, og byen fikk kjøpstadsprivilegier undertegnet av Christian VII i 1794. På dette tidspunktet bodde det ca. 80 mennesker i Tromsø. I 1803 sto en ny kirke ferdig, nåværende Elverhøy kirke. Den ble seinere flyttet i 1861.[29]

Langsom vekst

[rediger | rediger kilde]

Byen ble formelt bispesete i 1804, men biskopen bosatte seg ikke der før 1834. I 1807 hadde byen ennå ikke 100 innbyggere.[29] Byen gikk trange tider i møte, fordi Norge ble viklet inn i Napoleonskrigene. I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pølsehamna (nord for brua) satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Angrepet skjedde den 2. august 1812, og datoen er fortsatt en merkedag i det danske sjøforsvar.[30] Kornlageret på Skansen ble reddet. I disse årene ble pomorhandelen med Russland stadig viktigere.[29]

Den første skuta gikk til ishavet i 1820. Ishavsfangsten skulle få avgjørende betydning for byens vekst. Fiskehandelen gjorde at veksten i Tromsø skjøt fart fra 1820 og utover, og etter hvert strakte byens handelsforbindelser seg helt fra Arkhangelsk til Sentral-Europa. I løpet av 1820-årene var hele området langs indre havn fra Strandtorget i sør mot dagens bruhode i nord et sammenhengende byområde av brygger, bolighus og med store hager. Tromsø har fortsatt noe av den karakteristiske trehusbebyggelsen igjen, særlig herskapshus i Sjøgata og Skippergata fra cirka 1820.[29]

I 1830 hadde Tromsø 1200 innbyggere.[29] Tromsøborgere ønsket å bygge ut landsteder på Tromsøya, og fra 1830 kunne man kjøpe «stykker» på øya. Forhåpningen, Nøysomheten, Charlottenlund og Sommerlyst er navnet på slike gamle stykker, eller løkker/landsteder.[31] I perioden var Sjøgata hovedgata, mens dagens Storgate var en bakgate med mer beskjeden bebyggelse. De gamle kirkestuene ble flyttet sør for Strandskillet, det vil si ut av byen, og området ble etter hvert et fattigkvarter.

«Nordens Paris»

[rediger | rediger kilde]

Tilnavnet «Nordens Paris» har sin opprinnelse fra tida rundt 1840. Jentene fra Tromsø gikk kledd som parisiske sypiker het det da. Besøkende på 1800-tallet ble ofte svært overrasket over dannelse, språkkunnskaper og kultur i Tromsø, og en gjestende tysk turist, Georg Hartung, skrev i en reiseskildring: «Stokholm gjelder for Nordens Paris. Skal det beboede høje Norden ogsaa have et, kan det kun være Tromsø.»,[32] mens Bjørnstjerne Bjørnson rapporterte til sin Karoline at «her er kun champagne og spetakkel».[33]

Siden Paris på dette tidspunkt var verdens sentrum, var det svært vanlig å sammenligne enhver by det var noe med, med Paris. En annen årsak var at svært mye av pengestrømmen fra fiskeriene i nord konsentrerte seg i Tromsø, noe som førte til økonomisk vekst og høyt privat forbruk og det ble ikke uvanlig å importere for eksempel moteklær direkte fra Kontinentet i stedet for gjennom handelshusene i Oslo. Den sterke handelen med kontinentet kan også sies å ha hatt betydning og konsekvens ved at flere steder i byen har franske navn, blant annet så heter moloene (pirene) i byen, sjeté. I nordre del av havnebassenget finner vi Nordsjeteen og i sør, Sørsjeteen.

Nedgang og så vekst

[rediger | rediger kilde]

Tromsø Seminarium (senere lærerskole, og Høgskolen i Tromsø) ble flyttet hit fra Trondenes i 1848. Fra 1850 var Tromsø Norges førende ishavsby, tidligere var det Hammerfest. Rundt 1860 går imidlertid byen inn i en nedgangstid. 1861 innvies Tromsø domkirke, som er en langkirke i nygotisk stil, tegnet av Christian Heinrich Grosch. I 1867 ble det etablert faste lokalbåtruter mellom Tromsø og bygdene omkring, og byen fikk en sterkere posisjon som sentrum i de midtre deler av Troms.[29]

Tromsø like før år 1900, i bakgrunnen Tromsdalen (den gang lite bebygd).

Tromsø Museum åpnet i 1872 og Macks Bryggeri grunnlegges 1877.[29] Første hurtigrute kommer til byen 5. juli 1893.[29] Tromsø hadde 7 100 innbyggere i 1900.[34] 1902 startet avisen Nordlys. 1902 var også en stor brann i sentrum. Mange brygger brant ned.[35] 1918 kom «Værvarslinga» i gang.[29]

Ekspedisjoner til Arktis

[rediger | rediger kilde]
Polarmuseet ble åpnet 18. juni 1978, nøyaktig 50 år etter at Roald Amundsen dro ut på sin siste ferd. Bygningen var tidligere byens tollanlegg, og er nå fredet av riksantikvaren.

Ishavsfangsten, som foregikk i et område fra Karahavet øst for Novaja Zemlja til Davisstredet vest for Grønland gjorde at tromsøværingene hadde god greie på, og lang erfaring med ekstreme forhold. Dermed var mannskap fra Tromsø og distriktet rundt verdifulle for ekspedisjoner til Arktis. Roald Amundsen, Umberto Nobile og Fridtjof Nansen var hyppige gjester i Tromsø. Verdens søkelys ble spesielt rettet mot byen i årene 1926 og 1928 i forbindelse med Nobiles og Amundsens ekspedisjoner til Nordpolen.

Nordlysobservatoriet ble åpnet 1928, og byen fikk fast flyforbindelse 1938.[29]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

I 1940 ble Tromsø Radio og Simavik kraftverk bombet i april. I mai sendes 20 tonn gull fra Tromsø til England.[28] Samme år var Tromsø det frie Norges hovedstad i tre uker mens Oslo og Sør-Norge var okkupert. Kong Haakon og regjeringen forlot imidlertid Tromsø med krysseren «Devonshire» 7. juni 1940.

I Tromsø ble det etablert tre større fangeleir under andre verdenskrig. Det var «Sydspissen», «Krøkebærsletta» og «Isrenna». «Sydspissen» ble etablert 1941 og var en leir for politiske fanger. Blant de første som kom dit, var alle mannlige jøder i Tromsø. I leiren var det cirka 100–120 mann.

I 1942 ble det bygget en større leir, «Krøkebærsletta». Denne var både for politiske fanger og de som hadde vært med om militært motstandsarbeid. Her var det en del fanger som ble utsatt for en forferdelig behandling. 20. oktober 1943 ble åtte fanger dømt til døden og avrettede den 23. oktober. Antall fanger var rundt 250. Cirka 2 500 fanger passerte gjennom «Krøkebærsletta» på sin vei mot større leir. Det var ikke noen kvinnelige fanger.

På «Isrenna» ble det i 1942 etablert en leir for russiske krigsfanger. Her satt det 735 fanger da krigen var slutt. Både «Krøkebærsletta» og «Isrenna» ble etter krigen brukt som fangeleirer for blant annet landssvikere og medlemmer av Gestapo.

Slagskipet «Tirpitz» ble senket ved Håkøya utenfor Tromsø 12. november 1944. «Tirpitz» var det største tyske slagskip som noensinne var bygget, noe større enn «Bismarck». Etter flere skader på skipet ble det liggende ved Håkøya rett utenfor Tromsø. Det var britiske Lancaster bombefly som sto for bombinga. Over 1000 mann omkom. Skipet ble seinere hugd opp. Under tvangsevakueringen av Nord-Troms og Finnmark ble det på det meste registrert 7381 evakuerte den 14. november 1944. Samtidig var det ankommet om lag 6000 tyske soldater fra Finland, i tillegg til 8000 soldater tilhørende garnisonen i Tromsø.[36][37]

Etterkrigstid

[rediger | rediger kilde]

Den 7. april 1948 brant mange brygger og forretningsgårder ned i Sjøgate og Fredrik Langes gate.[38] I tida etter den andre verdenskrig ble Tromsø en nedslitt by. Siden byen var intakt, ble materialer og penger satt inn andre steder i landsdelen. I 1950 hadde Tromsø 15 492 innbyggere.[34] Fra 1960-årene skulle veksten imidlertid skyte voldsom fart. I 1960 ble Tromsøbrua åpnet, broen mellom fastlandet og Tromsøya. I 1961 startet Fjellheisen, en gondolbane som går fra bebyggelsen nede i Tromsdalen og opp til Storsteinen (421 moh.) på fjellet ovenfor.[29]

I 1964 ble bykommunen Tromsø slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord og fikk sin nåværende utstrekning. På dette tidspunktet hadde kommunen ca. 32 000 innbyggere. Siden 1964 har byens befolkning blitt mer enn fordoblet.[39] Flyplassen i Tromsø ble åpnet i 1964. Tromsdalen kirke, «Ishavskatedralen», ble innviet 1965.[29] 1969 var storbrannen i Tromsø. Samtlige trebrygger og 25 hus ble totalskadd i brannen.[38] 1970 bodde det 28 882 personer i Tromsø[34] Byens universitet ble vedtatt opprettet i 1968 og åpnet i 1972.

1974 åpnet bruen mellom Tromsøya og Kvaløya, Sandnessundbrua. Parkeringen inne i fjellet i Tromsø sentrum ble åpnet 1987. 1988 ble Nordlysplanetariet åpnet[29]. Det samme året ble Langnestunnelen åpnet, en tunnel som forbinder sentrum med Langnes handelspark og Tromsø lufthavn Langnes.[40] Den 2-3. juni 1989 avla pave Johannes Paul II et besøk i Tromsø.[38] VM på skøyter, sprint, ble arrangert i Tromsdalen den 24.–25. februar 1990.[41] 1991 åpnet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). 1994 fikk Tromsø tunnel mellon fastlandet og Tromsøya, Tromsøysundtunnelen.[29] Polaria, Polarmiljøsenteret og Norsk Polarinstitutt ble åpnet i 1998. 1999 ble det åpnet en tunnel mellom sentrum og sykehus og universitetsområdet, Sentrumstangenten.[29]

2000-tallet

[rediger | rediger kilde]

I november 2005 ble nybygget til Hålogaland Teater og Fokuskvartalet med rådhus, kino og bibliotek åpnet[29]. I 2005 fikk også Tromsø besøk av Nelson Mandela i forbindelse med en 46664 konsert i Tromsø. Konserten ble avholdt i bydelen Tromsdalen på fastlandssiden[42]. Erkebiskop Desmond Tutu, som er hedersdoktor ved Universitetet i Tromsø og vært i byen flere gang, var på ny i Tromsø i samband med en miljømarkering i 2007[43]. Samme året var tidligere president i USA, Bill Clinton, på besøk og holdt foredrag i Tromsø[44]. Daværende utenriksminister i USA, Hillary Clinton, var på besøk i Tromsø 2012, i samband med nordområdediskusjoner[45]. Den 1.-14. august 2014 ble den 41. sjakkolympiaden arrangert i Tromsø[46]. 12. desember 2017 kunngjorde ordfører Kristin Røymo at Tromsø, som Norges første by, skulle bli plastfri.[47]

Kommunikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Tromsø er endepunkt for Europavei 8, som går fra Åbo via Kilpisjärvi, Skibotn og Nordkjosbotn. Mellom Skibotn og Nordkjosbotn deler E8 trasé med Europavei 6. Fylkesvei 858 går fra Kvaløysletta vest for Tromsø sentrum med tunnel Larseng-Vikran til Storsteinnes i Balsfjorden. Ved Tømmerelva øst for Storsteinnes krysser denne E6. Fylkesvei 91 går fra Fagernes, 20 kilometer sør for Tromsø, til Breivikeidet. Herfra går det ferge over Ullsfjorden til Svensby i Lyngen kommune. Fra Lyngseidet går det så ferge over Lyngen til Olderdalen i Kåfjord kommune hvor den møter Europavei 6. Fylkesvei 863 går fra Kvaløysletta via Kvalsundtunnelen til Hansnes i Karlsøy kommune.

Tromsø lufthavn ligger på Langnes, ca. 4 km fra sentrum. Flyplassen er Norges femte største, med over to millioner passasjerer i året (2014).[48] Tromsø er et viktig knutepunkt for flytrafikken i nord med blant annet tolv daglige avganger til Oslo lufthavn Gardermoen.

SAS, Widerøe, Norwegian, airBaltic, West Air Sweden og Nordavia har ruteflyvinger til og fra Tromsø.

Båt og buss

[rediger | rediger kilde]
Hurtigruteskipet «Kong Harald» for sørgående under Tromsøsundbrua.

Hurtigruten har daglige anløp av Tromsø. Grunnlegger av Hurtigruten, Richard With, var fra Tromsø. Nord-Norgebussen går både sørover til Narvik og østover til Alta. Hurtigbåter sørger for rask forbindelse sjøveien både sørover og nordover. Totalt tre hurtigbåtruter går fra Tromsø: en sørover til Harstad med anløp på Finnsnes, en annen sørover til LysnesSenja med anløp på Vikran og Tennskjer, og en nordover til Skjervøy. Fra Breivikeidet går det bilferge til Svensby i Lyngen kommune. I tillegg er det i sommerhalvåret bilferge fra BrensholmenKvaløya til Botnhamn i LenvikSenja. Innad i kommunen går det ferge fra Bellvika på Kvaløya til Vengsøya. Tromsøs del av Rebbenesøya nås via fergeforbindelsen Mikkelvik–Bromnes i Karlsøy kommune.

Tromsøs busser kjøres under varemerket Troms fylkestrafikk. Bussene drives av Tide Buss som har kjørt i Tromsø siden 1. august 2019, som har konsesjon for kollektivtrafikk i kommunene Tromsø, Karlsøy og delvis Balsfjord.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

De to største bedriftene (målt i omsetning), som har hovedkontor i Tromsø, er SpareBank 1 Nord-Norge og Norges Råfisklag. Forøvrig er selskapene i energikonsernet Troms Kraft betydningsfulle. Industri er av liten betydning for Tromsø, da kun ca. 4 % av arbeidstakerne er ansatt i industrivirksomhet. Romvirksomhet har fått betydelig industriell betydning, blant annet med to bedrifter tilknyttet Kongsberg Gruppen som tar ned satellittdata fra verdensrommet. Macks Ølbryggeri er sannsynligvis byens mest kjente merkevare. Fiskeindustrien har størst betydning og en rekke fiskeribedrifter i blant annet Kaldfjord, på Sommarøy, i Tromvik og i Kvaløyvågen eksporterer torsk, reker og sild for betydelige beløp.

En stor andel av den norske fiskerieksporten selges fra Tromsø. I tillegg til private eksportforetak har Norges sjømatråd, tidligere Eksportutvalget for fisk, sitt hovedkvarter i Tromsø.

Offentlige arbeidsplasser utgjør 50 % av arbeidsplassene. Byens største arbeidsgiver er Universitetssykehuset Nord-Norge, som 2017 hadde ca. 6300 ansatte.[49] Videre finnes Universitetet i Tromsø som 2016 hadde 16 000 studenter og 3400 ansatte.[50] Videre Norsk Polarinstitutt, Troms fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Finnmark og flere mindre institusjoner.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Tromsø.

Det gamle rådhuset

Tromsø bystyre vedtok i 2011 å innføre parlamentarisme som styringsmodell for kommunen. Tromsøs første byråd var et flertallsbyråd utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre med til sammen seks byråder. 30. september 2015 annonserte den påtroppende kommuneledelsen bestående av Arbeiderpartiet, Rødt og Sosialistisk Venstreparti at parlamentarismen vil bli avviklet og at det ble etablert et overgangsbyråd fram til 1. juli 2016.[51]

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 24,7 +5,8 9 475 +2 365 11 +3 2
Høyre 17,9 +2,4 6 892 +1 050 8 +1 3
Fremskrittspartiet 15,4 +6,8 5 932 +2 700 7 +3 2
Sosialistisk Venstreparti 13,2 -2,8 5 067 -972 6 -1 2
Rødt 5,9 -0,1 2 254 +311 2 1
Miljøpartiet De Grønne 5,1 -2,3 1 975 -801 2 -1 1
Industri- og Næringspartiet 5,0 +5,0 1 015 +1 915 2 +2 1
Venstre 3,1 0 1 198 +13 1
By- og Landlista 2,6 +0,5 988 +205 1
Nei til bompenger i Tromsø 2,1 -6,6 826 -2 446 1 -3
Senterpartiet 2,0 -9,0 771 -3 352 1 -4 1
Kristelig Folkeparti 1,8 -0,3 684 -103 1
Partiet De Kristne 0,5 +0,2 207 +80
Norgesdemokratene 0,3 +0,3 130 +130
Liberalistene 0,3 -0,2 124 -51
Andre -0,7 -255
Valgdeltakelse/Total 63,6 % 38 937 43 13
Ordfører: Gunnar Wilhelmsen (Ap) Varaordfører: Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV)
Merknader: Kilde: [52][53]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]
Kongsbakken videregående skole

Byen var tidligere sete for lærerseminar og latinskole, men etablering og oppbygging av universitetet på 1970-tallet førte til sterk vekst.

Flere videregående skoler i Tromsø er Kongsbakken videregående skole, Tromsdalen videregående skole, Tromsø maritime skole, Breivika videregående skole, Kvaløya videregående skole, Breivang videregående skole og NTG Tromsø.

Tromsø har to dagsaviser. Nordlys er størst med et opplag på ca. 28 000, mens lokalavisa iTromsø har et opplag på ca. 10 000. I byen Tromsø er forskjellen mellom de to avisene mindre, 15 000 mot vel 9 000 solgte eksemplarer.

Den kvenske månedsavisa Ruijan Kaiku med et opplag på rundt 600, har også sete i byen: Det samme har kulturavisa Grus, studentavisa Utropia, samt universitetsavisa Tromsøflaket og gateavisa Virkelig Tromsø.

Radio og TV

[rediger | rediger kilde]

Lokalstasjonen Radio Tromsø kringkaster på 105,6 og 106,9 MHz.[57] NRK Nordnytt kringkaster på TV for Troms og Finnmark.[58]

De finnes over 700 lag og foreninger registrert i kommunen.[59]

Det nye biblioteket i Tromsø

Kulturarenaer

[rediger | rediger kilde]

Tromsø har et rikt kulturtilbud, med veletablerte kulturinstitusjoner som Hålogaland Teater, Nordnorsk Opera og symfoniorkester (NOSO), og Nordnorsk Kunstmuseum. Videre har byen et levende musikkmiljø, en rekke amatørteatertrupper og flere private galleri.

Videre kan nevnes Tromsø Filmklubb, Tromsø Kulturhus, Tromsø Kino, Tromsø By – Kulturmagasin, Studentsamfunnet i Tromsø, Studenthuset Driv[60], Tromsø byorkester og Verdensteatret.

Festivaler

[rediger | rediger kilde]
Verdensteatret, Nord-Europas eldste kino i bruk, brukes under Tromsø Internasjonale Filmfestival
  • Tromsø Internasjonale Filmfestival arrangeres i januar og Nordisk Ungdoms Filmfestival (NUFF) arrangeres i juni
  • Nordlysfestivalen for samtidsmusikk og klassisk musikk i januar
  • Buktafestivalen er en rockefestival som arrangeres i Telegrafbukta i juli
  • Døgnvillfestivalen var tidligere en årlig festival arrangert på Valhall friidrettsstadion i august/september
  • Insomniafestivalen er en høstfestival for elektronisk musikk
  • Ordkalotten er en litteraturmønstring i oktober
  • Rakettnatt er en musikkfestival som arrangeres i slutten av august på Stortorget (arrangert på Prostneset i 2023)
  • Tromsø Internasjonale Jazzfestival, eller Barentsjazz i november
  • UKM Tromsø er en ungdomsfestival som arrangeres i vinterferien

I juni arrangeres den årlige musikkonkurransen Top of the World International Piano Competition for klassiske pianister.

Blå Rock Café er et kjent utested og konsertlokale i Tromsø

Tromsø Alpinpark er et alpinanlegg som ligger i bydelen Kroken

Tromsø ble valgt som norsk søkerby til Olympiske leker i 2018 før Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité trakk søknaden i oktober 2008.

Idrettshaller

Tromsø kommune har følgende idrettshaller: Gyllenborg idrettshall, Storelvahallen, Kroken idrettshall, Stakkevollan idrettshall, Tromsdalen idrettshall og Tromsøhallen.

Svømmeanlegg

Tromsø kommune har følgende svømmeanlegg: Tromsøbadet, Alfheim svømmehall og Stakkevollan svømmehall (stengt 2019).

Ishall og Kunstisbane

Tromsø ishall ble etablert i 2010 på Templarheimen idrettspark, hvor Ishavsbyen Kunstløpklubb og Tromsø Hockey bruker hallen. Tromsdalen kunstisbane brukes av Tromsø Skøyteklubb.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Et fargerikt sentrum

[rediger | rediger kilde]

Tromsø sentrum er den største samlingen av historiske trehus nord for Trondheim og har mange maleriske partier med hus i empire og sveitserstil, godt iblandet mer moderne arkitektur. Blant karakterbyggene i sentrum kan nevnes:

Vår Frue Kirke

Utenfor sentrum

[rediger | rediger kilde]
Ishavskatedralen i Tromsdalen
  • Tromsdalen kirke, kjent som «Ishavskatedralen», ble innviet i 1965 og har moderne arkitektur. Kirken har en av Europas største glassmosaikker, «Kristi gjenkomst» fra 1972.
  • Fjellheisen er en taubane som går opp til fjellet Storsteinen, 421 moh som er et utsiktspunkt over øya og de omkringliggende øyer.
  • Sherpatrappa, er en steintrapp i Tromsdalen. Den går også opp til fjellet over bebyggelsen i dalen.
  • Tromsøbadet, badeanlegg med 50 meters bane, diverse lekaktiviteter og dessuten en stor klatrevegg. Åpnet sensommeren 2019.[61]
  • Universitetsmuseet Tromsø Museum har utstillinger fra nordnorsk kultur og natur, og er mest kjent for sine to sameutstillinger. Kirkekunstutstillingen har en av Norges mest verdifulle kunstsamlinger, med verdifull kunst fra seinmiddelalderen.
  • Byens strand, Telegrafbukta ligger ved de gamle husene i Troms Folkemuseum.
    Elverhøy kirke
    «Totus Tuus» er et karmelittkloster.
  • Elverhøy kirke er fra 1803. Den er flyttet to ganger og sto opprinnelig der dagens domkirke står i dag. I 1861 ble den overtatt av Tromsøysund kommune og flyttet til området ved gamle museet.
  • Forsvarsmuseet er innredet i en bunker fra andre verdenskrig. Her er senkningen av slagskipet «Tirpitz», 12. november 1944, dokumentert. Like ved ligger Tromsøbrakka, med utstillinger om okkupasjonstiden i Tromsø.
  • Tromsø botaniske hage verdens nordligste botaniske hage med et areal på 20 dekar.
  • Nordnorsk vitensenter verdens nordligste vitensenter og planetarium. Begrenset åpningstid utenom sommersesongen.

Distrikts-Tromsø

[rediger | rediger kilde]
  • Skavberg sør på Kvaløya finnes det helleristninger som går 5 000 år tilbake i tid.
  • Rystraumen, den sterkeste strømmen i hurtigruteleia, stryker forbi utfartsstedet Hella. Her er gamle hus, som var truet av rivning i Tromsø, gjenoppbygd.
  • Straumen gård i Straumsbukta er et komplett bevart gårdsanlegg fra 1600- til 1800-tallet.
  • Sommarøya ligger bygdemuseet på Låvhaugen, en fiskerheim fra ca. 1890.
  • Lyngsalpan fjellområde, øst for byen, med fjellet Jiehkkevárri, 1 834 moh.

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Skansen er kommunens tusenårssted. Skansen er et festningsverk og anses å være det mest verdifulle kulturhistoriske anlegget i kommunen. Festningsvollen er det eneste synlige middelalderspor i byen. Festningsverket har opprinnelig hatt vollgrav og er antatt anlagt midt på 1200-tallet av Håkon Håkonsson. Det kan være fra 1000-tallet.

Bygningene på Skansen er de eldste bygningene i Tromsø. De har tidligere vært brukt som tollbod, bolig, skoler, epidemilasarett, aldersheim og bymuseum.

Kommunevåpen

[rediger | rediger kilde]
Byvåpenet som vist på lokale sparebankbygningen («rødbanken»).

Kommunens våpenskjold ble først foreslått i 1855,[62] og har siden 1941 hatt følgende blasonering: «I blått en gående sølv rein».[63] Siden 1941 har byvåpenet hatt et skjold med en såkalt nyfransk form (se bilde) og omfattet en murkrone med fem tårn.

Kommunens administrasjon benytter i dag en strengt stilisert utgave av våpenskjoldet på offisielle dokumenter. Denne ble tegnet av Hallvard Trætteberg (1898–1987) og vedtatt ved kgl. resolusjon av 24. september 1941.

Kjente tromsøværinger

[rediger | rediger kilde]

Se utfyllende atikkel: Liste over kjente tromsøværinger:

Kjente artister fra Tromsø

[rediger | rediger kilde]

Kommunens hederspriser

[rediger | rediger kilde]

Kommunen hedrer hvert år enkeltpersoner, lag og foreninger eller andre miljøer med flere priser og stipendier.

Monumenter og minnesmerker

[rediger | rediger kilde]

I Tromsø er det to statuer av Roald Amundsen og minnesmerke over Latham-flyet. Det er også statuer av kong Olav V og Haakon VII i parkene i sentrum.

Kulturelle referanser

[rediger | rediger kilde]
Litteratur
Tidlig ettermiddag i desember, sett fra øvre del av sentrum mot fastlandet
  • Knut Hamsuns første roman Den Gaadefulde (1877) ble først utgitt i Mikal Urdal bokhandel i Storgata 106 i Tromsø.
  • Jonas Lie bodde i Søndre tollbodgate 6, fra han var fem til han var tolv år gammel. Han skriver om byen i fortellingen «Susamel».
  • Bjørnstjerne Bjørnson omtaler den storslåtte innseilingen til byen i teksten «En ny feriefart» fra 1869.[86]
  • Tromsøs hovedgate Storgata er trolig forbilde for Cora Sandels Fjordgaten i boka Alberte og Jakob (1926).
  • Byen Trollesund i bokserien His Dark Materials av Philip Pullman er angivelig basert på Tromsø.
  • I 1977 sprengte to nynazister AKP(m-l)s oktoberbokhandel i Tromsø som var omtalt i Jon Michelets bok Jernkorset som ble utgitt året før og hvor handingen var lagt til Notodden.
  • Unni Lindells krimroman Rødhette (2004) handler om tre søstre fra Tromsø. Boka er en del av serien om etterforskeren Cato Isaksen.
  • I 2006 publiserte Jorun Thørring Glassdukkene, den første kriminalromanen i Norge med en samisk detektiv: førstebetjent Aslak Eira. Handlingen finner sted i Tromsø.
Film
  • Komedien Operasjon Sjøsprøyt (1964) følger motortorpedobåter på tokt til Tromsø, og størstedelen av filmen foregår i og omkring byen.
  • Kriminalfilmen Insomnia, som senere ble nyinnspilt i USA, hadde store deler av handlingen lagt til Tromsø.

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]
Utsikt fra Storsteinen mot midnattssola

Tromsø har hatt ni vennskapsbyer:[87]

Type nummerering
  1. ^ nordsamisk: Romsa; kvensk: Tromssa, arkaisk russisk: Тромш/Tromsj eller Тромша/Tromsja[4] På moderne russisk er navnet på byen Тромсё, som er direkte transkribert fra det norske navnet på byen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ Broch, Olaf (1961). Russiske aktstykker fra det 17de århundrede til Finnmarks og Kolahalvøens historie. I kommisjon hos Aschehoug. s. 30. 
  5. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  6. ^ Befolkning og areal i tettsteder (01.07.2014) ssb.no
  7. ^ Store Norske Leksikon-Næring
  8. ^ St.meld. nr. 31 (2002–2003), Storbymeldingen Arkivert 24. mai 2013 hos Wayback Machine. besøkt 6. april 2011
  9. ^ «Tromsø-områdets regionråd». Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 10. april 2012. 
  10. ^ Thorsnæs, Geir (18. juni 2024). «Tromsø». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. september 2024. 
  11. ^ Hovda, Per (1978). Frå hav til hei. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200018504. 
  12. ^ Hovda, Per (1966). Norske elvenamn. Oslo: Universitetsforlaget. 
  13. ^ SSB Tabell 4
  14. ^ SSB Tromsø
  15. ^ SSB Tabell 2
  16. ^ Unike steinalderfunn, Nordlys.no
  17. ^ Ottar fortalte om det ukjente «Norge», Dagbladet.no
  18. ^ a b «Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms». NOU. regjeringen.no. 3. desember 2007. Besøkt 20. juli 2014. 
  19. ^ Sør-Kvaløya - fornminner Arkivert 1. mai 2012 hos Wayback Machine., Kulturminneløypa.no
  20. ^ [1]
  21. ^ [2]
  22. ^ Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381
  23. ^ Norges gamle Love indtil 1387. Christiania: Trykt hos Grøndahl & Søn. 1885. s. 366. 
  24. ^ Masteroppgaven «Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350», Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo
  25. ^ «Eidis Hansa-steinen». digitaltmuseum.no. Besøkt 13. november 2023. 
  26. ^ «Bysiden-Distrikt». Arkivert fra originalen 4. september 2017. Besøkt 4. juni 2017. 
  27. ^ Masteroppgaven «Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350», Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo
  28. ^ a b «Visit Tromsø-Historie». Arkivert fra originalen 4. september 2017. Besøkt 2. juni 2017. 
  29. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Store Norske leksikon-Historie
  30. ^ Søværnets mærkedage i august måned[død lenke]
  31. ^ Stykkene på Tromsøya
  32. ^ Tromsø gjennom 10000 år, bind 2, s. 156; Hartung, G. Rejse i Norge, s.148, Kristiania 1882
  33. ^ NB-Spetakkel
  34. ^ a b c Store Norske Leksikon-Bosetning
  35. ^ Lokalhistoriewiki-Historie Arkivert 15. september 2015 hos Wayback Machine.
  36. ^ Pedersen, Gunnar: Krig og Okkupasjon
  37. ^ Store Norske Leksikon - Tirpitz
  38. ^ a b c Lokalhistoriewiki-Historie Arkivert 15. september 2015 hos Wayback Machine.
  39. ^ SSB
  40. ^ «Visit Tromsø - Historie». Arkivert fra originalen 4. september 2017. Besøkt 2. juni 2017. 
  41. ^ NSF-VM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  42. ^ «Visit Tromsø - 46664». Arkivert fra originalen 9. september 2017. Besøkt 3. juni 2017. 
  43. ^ [https://www.nrk.no/troms/erkebiskop-i-lante-klaer-1.2598547/ NRK -Desmond Tutu
  44. ^ VG - Bill
  45. ^ NRK - Utenriksminister
  46. ^ Store Norske Leksikon
  47. ^ «Kan Tromsø bli en plastfri by?». Nordnorsk Debatt. Arkivert fra originalen 1. juni 2018. Besøkt 4. juni 2018. 
  48. ^ Nordlys - Flyplassen
  49. ^ UNN - Ansatte
  50. ^ Uit - Ansatte
  51. ^ Eriksen, Lena Verås. «Avvikler parlamentarismen». Besøkt 2. oktober 2015. 
  52. ^ valgresultat.no
  53. ^ «Kommunestyret 11.10.2023». Tromsø kommune. 
  54. ^ «UiT i tal | UiT». uit.no (på norsk nynorsk). Besøkt 2. november 2021. 
  55. ^ Offisielt fra statsråd 15. februar 2013
  56. ^ Offisielt fra statsråd 19. juni 2015
  57. ^ «Radiostasjoner i Tromsø». Besøkt 17. januar 2023. 
  58. ^ Mortensen, Robin (20. mars 2020). «NRK i Nord-Norge slår sammen TV- og radiosendinger». NRK. Besøkt 17. januar 2023. 
  59. ^ Lagoversikt Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine., Tromsø kommune
  60. ^ «Studenthuset Driv». Studenthuset Driv. Besøkt 6. september 2024. 
  61. ^ Tromsøbadet
  62. ^ Kaltenborn, A. T.: «Om norske Byers Vaaben» i: Norsk Folke-Kalender for 1855.
  63. ^ Kgl. res. 24.09.1941, Hallvard Trætteberg, Arkivverket.no
  64. ^ https://www.itromso.no/pluss/eksklusiv/2017/10/19/Hans-Richard-Floer-Jensen-1927-1992-Operasangerens-foreldre-15473707.ece[død lenke]
  65. ^ «Tromsø-tenor vil få oss til å meditere», Bergens Tidende 1. oktober 1966
  66. ^ «Rockipedia-Sverre». Arkivert fra originalen 2. januar 2018. Besøkt 6. juni 2017. 
  67. ^ «Rockipedia-Kirsti». Arkivert fra originalen 7. februar 2018. Besøkt 6. juni 2017. 
  68. ^ «Rockipedia-Ragnar». Arkivert fra originalen 22. august 2014. Besøkt 6. juni 2017. 
  69. ^ «Rockipedia-Steinar». Arkivert fra originalen 1. juli 2017. Besøkt 6. juni 2017. 
  70. ^ «Rockipedia-Jørn». Arkivert fra originalen 28. juli 2017. Besøkt 6. juni 2017. 
  71. ^ «Rockipedia-Biosphere». Arkivert fra originalen 10. august 2017. Besøkt 6. juni 2017. 
  72. ^ «Rockipedia-Anneli». Arkivert fra originalen 25. oktober 2021. Besøkt 6. juni 2017. 
  73. ^ «Rockipedia-Espen». Arkivert fra originalen 13. november 2017. Besøkt 6. juni 2017. 
  74. ^ «Rockipedia-Lene». Arkivert fra originalen 2. januar 2018. Besøkt 6. juni 2017. 
  75. ^ «Rockipedia-Dagny». Arkivert fra originalen 16. november 2017. Besøkt 6. juni 2017. 
  76. ^ «Rockipedia-Pussycats». Arkivert fra originalen 17. oktober 2017. Besøkt 6. juni 2017. 
  77. ^ «Rockipedia-Tobben-Ero». Arkivert fra originalen 10. august 2017. Besøkt 6. juni 2017. 
  78. ^ «Rockipedia-Frost». Arkivert fra originalen 8. april 2016. Besøkt 6. juni 2017. 
  79. ^ «Rockipedia-Norgez Bank». Arkivert fra originalen 11. november 2017. Besøkt 6. juni 2017. 
  80. ^ «Rockipedia-Bel Canto». Arkivert fra originalen 20. september 2017. Besøkt 6. juni 2017. 
  81. ^ «Rockipedia-Boknakaran». Arkivert fra originalen 1. september 2019. Besøkt 6. juni 2017. 
  82. ^ «Rockipedia-Røyksopp». Arkivert fra originalen 3. august 2020. Besøkt 6. juni 2017. 
  83. ^ «Rockipedia-Turdus». Arkivert fra originalen 1. mai 2020. Besøkt 6. juni 2017. 
  84. ^ Side2-Vishnu
  85. ^ «iTromsø-Pristine». Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 6. juni 2017. 
  86. ^ «I selve sejlleden møter også undertiden en blid skjønhed midt i det store, for eksempel den brede insejling til Tromsø. Snefjællstort på begge sider, men nedentil flatt og fint utskytende i sundet, står landskapet med gårder og grønne enger; byen ligger under en stor høj, klædd med bjørkeskog, hvorutav invånernes mange sommerhus hvidner, og flag vifter.» Her gjengitt etter Prosjekt Runeberg.
  87. ^ «Vennskapsbyer». Tromsø kommune. Arkivert fra originalen 14. august 2012. Besøkt 30. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. august 2012. Besøkt 1. mai 2012. 
  88. ^ «Tromsø kutter båndene til russiske vennskapsbyer». NRK. 26. oktober 2022. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]