Christian Heinrich Friedrich Peters
| Christian Heinrich Friedrich Peters | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. sep. 1813[1] Koldenbüttel[1] | ||
| Død | 18. juli 1890[1] (76 år) Clinton | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, universitetslærer, fysiker | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark Kongeriket Preussen USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences | ||
| Utmerkelser | Lalande-prisen (1879) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Christian Heinrich Friedrich Peters (født 19. september 1813 i Koldenbyttel i det danske hertugdømmet Slesvig, død 18. juli 1890 i Clinton i New York i USA) var en tysk astronom.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Peters studerte astronomi og matematikk under J. F. Encke ved Berlin-universitetet og arbeidet etter å ha tatt doktorgraden som assistent for matematikeren Carl Friedrich Gauss i Göttingen.
Sammen med geologen Sartorius von Walterhausen deltok han på en ekskursjon til Sicilia og ledet undersøkelser av vulkanen Etna. Senere arbeidet han ved observatoriet Capodimonte i Napoli, hvor han bl.a. studerte solflekker og i 1856 oppdaget en meget lyssvak komet (1846 VI). Da hans banebestemmelser ikke var riktige, ble kometen først gjenoppdaget i 1982.
Som følge av politisk uro måtte han 1849 flykte til Frankrike. Derfra dro han ubemidlet til Konstantinopel. På grunn av sine gode språkkunnskaper — Peters behersket i tillegg til en rekke europeiske språk også gammelgresk, latin, klassisk hebraisk, arabisk, persisk og tyrkisk — ble han ansatt som vitenskapelig rådgiver for Reshid Pascha, sultan Mejid IIs storvesir.
Utrustet med et anbefalingsbrev fra Alexander von Humboldt reiste Peters i 1854 til Nord-Amerika, hvor han oppsøkte observatoriet ved Harvard-universitetet. På kongressen til American Association for the Advancement of Science fortalte han om sine solobservasjoner. Peters var av den mening at solen var preget av voldsomme elektriske stormer. Han hadde også kommet frem til at solflekkene ikke bare beveget seg i ekvatorial retning, men også langs lengdegradene.
I tiden etter fikk Peters en stilling ved Dudley-observatoriet i Albany i New York. Han oppdaget han 25. juli 1857 en rekke kometer. Stillingen var imidlertid dårlig betalt, og det kom stadig til uenighet mellom vitenskapsmennene og arbeidsgiveren.
| 72 Feronia | 29. mai 1861 |
| 75 Eurydike | 22. september 1862 |
| 77 Frigga | 12. november 1862 |
| 85 Io | 19. september 1865 |
| 88 Thisbe | 15. juni 1866 |
| 92 Undina | 7. juli 1867 |
| 98 Ianthe | 18. april 1868 |
| 102 Miriam | 22. august 1868 |
| 109 Felicitas | 9. oktober 1869 |
| 111 Ate | 14. august 1870 |
| 112 Iphigenia | 19. september 1870 |
| 114 Kassandra | 23. juli 1871 |
| 116 Sirona | 8. september 1871 |
| 122 Gerda | 31. juli 1872 |
| 123 Brunhild | 31. july 1872 |
| 124 Alkeste | 23. august 1872 |
| 129 Antigone | 5. februar 1873 |
| 130 Elektra | 17. februar 1873 |
| 131 Vala | 24. mai 1873 |
| 135 Hertha | 18. februar 1874 |
| 144 Vibilia | 3. juni 1875 |
| 145 Adeona | 3. juni 1875 |
| 160 Una | 20. februar 1876 |
| 165 Loreley | 9. august 1876 |
| 166 Rhodope | 15. august 1876 |
| 167 Urda | 28. august 1876 |
| 176 Iduna | 14. oktober 1877 |
| 185 Eunike | 1. mars 1878 |
| 188 Menippe | 18. juni 1878 |
| 189 Phthia | 9. september 1878 |
| 190 Ismene | 22. september 1878 |
| 191 Kolga | 30. september 1878 |
| 194 Prokne | 21. mars 1879 |
| 196 Philomela | 14. mai 1879 |
| 199 Byblis | 9. juli 1879 |
| 200 Dynamene | 27. juli 1879 |
| 202 Chryseïs | 11. september 1879 |
| 203 Pompeja | 25. september 1879 |
| 206 Hersilia | 13. oktober 1879 |
| 209 Dido | 22. oktober 1879 |
| 213 Lilaea | 16. februar 1880 |
| 234 Barbara | 12. august 1883 |
| 249 Ilse | 16. august 1885 |
| 259 Aletheia | 28. juni 1886 |
| 261 Prymno | 31. oktober 1886 |
| 264 Libussa | 22. desember 1886 |
| 270 Anahita | 8. oktober 1887 |
| 287 Nephthys | 25. august 1889 |
I 1859 fikk Peters et professorat i astronomi ved Hamilton College i Clinton, New York. Instituttet hadde et av de største teleskoper i Amerika. Astronomifaget hadde imidlertid ikke noen veldig høy anseelse i USA på dette tidspunktet, og også professoratet var dårlig betalt, så Peters lenge levet på et eksistensminimum. Hans observasjoner av solflekkene fra denne tiden ble først offentliggjort etter hans død.
Da Peters i 1861 oppdaget asteroiden Feronia, ble fagmiljøet igjen oppmerksom på ham. Peters hadde egentlig lett etter asteroiden Maja, som tidligere var oppdaget av H. P. Tuttle. I de følgende årene lyktes det ham å oppdage hele 48 asteroider. Kun Johann Palisa hadde større suksess på dette området.
Christian Heinrich Friedrich Peters døde 19. juli 1890 i Clinton.
Også hans eldre bror Christian August Friedrich Peters var en kjent astronom.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- engl. Biographie mit Liste aller entdeckten Asteroiden Arkivert 12. mars 2007 hos Wayback Machine.