Conrad Ahlers
| Conrad Ahlers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. nov. 1922[1][2][3][4] Hamburg[5] | ||
| Død | 18. des. 1980[1][2][6] (58 år) Bonn[7] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Joseph-E.-Drexel-prisen (1963) | ||
Conrad Ahlers (født 8. november 1922 i Hamburg, død 18. desember 1980 i Bonn) var en tysk journalist og politiker (SPD). Han var i 1950-årene pressemedarbeider for den tyske regjering og Blank-kontoret, forløperen til Tysklands forsvarsdepartement.
I 1962 skrev han en artikkel i Der Spiegel som var kritisk til det tyske forsvaret, og som utløste den såkalte Spiegelaffæren. Ahlers ble arrestert, mistenkt for landsforræderi, men siden fullstendig renvasket. Han var senere statssekretær for regjeringens pressekontor, og medlem av Forbundsdagen for SPD.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Conrad Ahlers var sønn av en forretningsmann. Hans mor, som var datter av en prest, kom fra øya Krautsand i Elben. Hans far som var en venn av Albert Ballin, var ved begynnelsen av første verdenskrig konsul i Sunderland og satt der internert til 1919.[8]
Ahlers gikk på Heinrich-Hertz-Realgymnasium i Hamburg, men meldte seg allerede mens han var elev, i 1941 frivillig til fallskjermtjeneste. Han tjenestegjorde, til slutt som løytnant, i første fallskjermdivisjon ved østfronten og i Italia (Slaget om Monte Cassino). Etter krigen begynte han å studere sosialøkonomi i Hamburg og deltok i 1947 ved grunnleggelsen av CDUs ungdomsorganisasjon Junge Union.[8]
Ahlers var i 1951 administrerende redaktør (Chef vom Dienst) i den tyske regjeringens presse- og informasjonstjeneste, og i 1952 som informasjonsmedarbeider i Blank-kontoret, forløperen til Tysklands forsvarsdepartement. Blank-kontoret bar sitt navn etter kontorets leder og den senere forsvarsministeren, Theodor Blank. Fra 1954 til 1962 arbeidet Ahlers for Die Welt, Frankfurter Rundschau og Der Spiegel, der han i 1962 var stedfortredende redaktør.[9]
I forbindelse med en NATO-øvelse kalt Fallex 62, skrev Ahlers en artikkel med overskriften «Bedingt abwehrbereit» (betinget beredt til forsvar). Den uvanlig lange og detaljerte artikkelen, behandlet blant annet Tysklands planer for en atomkrig. Artikkelen utløste arrestordre på blant andre Ahlers og redaktør Rudolf Augstein, for mistanke om landsforræderi. Bak arrestordren sto forsvarsminister Franz Josef Strauß, som handlet på fullmakt fra forbundskansler Konrad Adenauer. Ahlers ble arrestert på feriereise i Spania i oktober 1962, men sluppet fri i desember samme år. I 1965 ble etterforskningen innstilt som grunnløs.[9][10]
Ahlers var fra 1966 til 1969 under regjeringen Kiesinger, nestleder av regjeringens pressekontor. Han var fra 1969 til 1972 under den sosialliberale koalisjon, som var Willy Brandts første regjering, statssekretær og leder av regjeringens presse- og informasjonskontor. Fra 1972 til 1979 var han medlem av Forbundsdagen for SPD.[9]
Ahler arbeidet senere for Hamburger Morgenpost, Wirtschaftswoche og Deutsche Welle.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Conrad-Ahlers, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011506, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000014, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002142286, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Conrad Ahlers - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (på tysk). Besøkt 12. oktober 2017.
- ^ a b c d Zündorf, Irmgard. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Conrad Ahlers». www.hdg.de (på tysk). Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 12. oktober 2017.
- ^ Grau, Andreas. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Spiegel-Affäre». www.hdg.de (på tysk). Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 12. oktober 2017.
Kilder
[rediger | rediger kilde]