Cristóbal Mendoza
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Cristóbal Mendoza | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juni 1772 Trujillo | ||
| Død | 8. feb. 1829 (56 år) Caracas | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universidad Central de Venezuela | ||
| Nasjonalitet | Venezuela | ||
| Signatur | |||
 | |||
Cristóbal Hurtado de Mendoza (født 23. juni 1772 i Trujillo, Venezuela, død 8. februar 1829) var Venezuelas første president og forfatter av Venezuelas uavhengighetserklæring.
Han ble utdannet av sin far i et fransiskanerkloster, under veiledning av munken Antonio de Pereira. Som 16-åring ble han sendt til Caracas for å avslutte utdannelsen. I 1794 tok han kandidatgrad i kunst og doktorgrad i jus. Han flyttet til Santo Domingo, der han studerte medborgerrett, og kom siden tilbake til Venezuela. I 1811, som 29-åring, ble han Venezuelas første president og tok initiativ til uavhengighetskrigen mot den spanske kongen. Det var Mendoza som forfattet Venezuelas uavhengighetserklæring. I mars 1811 fastslo Venezuelas grunnlovsgivende forsamling at den utøvende makten skulle deles mellom tre menn. Mendoza ble valgt som den første av disse tre den 5. mars. 1811. I sin tid ved makten deltok han i forfatningskonventet som utformet og gjennomførte Venezuelas første grunnlov 5. juli 1811.
Etter den første republikkens fall, forårsaket av Spanias invasjon, flyttet Mendoza til Granada. I 1813 ble Simón Bolívar president, og Mendoza kom tilbake til Venezuela, der han ble guvernør i provinsen Mérida og en dag senere også guvernør i Caracas. I 1814 invaderte Spania for andre gang, og Mendoza dro i nytt eksil, denne gang til De nederlandske Antiller. Der skrev han en rekke artikler til støtte for uavhengighetsbevegelsen og mot den spanske dominansen. I 1821 vendte han tilbake til Venezuela og ble justisminister.
Mendozas liv var kjennetegnet av en sterk lojalitet til Simón Bolívar og hans idealer. Han gikk hele livet inn for en føderasjon av latinamerikanske republikker.
På sitt dødsleie skrev han et politisk testamente i form av et brev til Bolívar, der han slo fast at hans eiendeler var "minnet om mine beskjedne tjenester for republikken og minnene om vårt livslange vennskap".
Cristóbal Mendoza var tipp-tipp-oldefar til Thor Halvorssen Mendoza.
