Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

David Crosby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Crosby
FødtDavid Van Cortlandt Crosby
14. aug. 1941[1][2][3]Rediger på Wikidata
Los Angeles (California, USA)
Død18. jan. 2023[4][5]Rediger på Wikidata (81 år)
Santa Ynez
BeskjeftigelseGitarist, sanger og låtskriver, sanger, skuespiller, musiker, komponist, sangtekstforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedCate School
Santa Barbara City College
FarFloyd Crosby
MorAliph Van Cortlandt Whitehead[6]
SøskenEthan Crosby
BarnJames Raymond
Beckett Cypher[7]
NasjonalitetUSA[8]
Medlem av
6 oppføringer
Crosby & Nash (1971–2022)[9]
The Byrds (1972–1973)
Crosby, Stills, Nash & Young (1969–1976)
The Byrds (1964–1968)
Crosby, Stills & Nash (1968–1969)
Les Baxter's Balladeers (1962–1963)
UtmerkelserMusiCares Person of the Year (1991)
Rock and Roll Hall of Fame
Musikalsk karriere
SjangerRock, folkrock, countryrock, jazz-fusion[10]
InstrumentGitar,[11] fiolin, piano, Tolvstrengsgitar, tamburin, vokal[11]
Aktive år1964–2023
PlateselskapAtlantic Records, A&M Records, Rhino
Nettstedhttps://davidcrosby.com/
IMDbIMDb
David Crosby på Commons

David Van Cortland Crosby (1941–2023) var en amerikansk musiker. I tillegg til sin solokarriere, var han med på å starte The Byrds og Crosby, Stills & Nash.

Crosby satset tidlig på et liv som musiker. I 1964 dannet han The Byrds. Han var gitarist i bandet frem til 1967 da han sluttet etter å ikke ha fått gjennom en av sine ideer.[trenger referanse] Han var til stor del ansvarlig for den mer psykedelisk pregede musikken The Byrds begynte å spille etter sin folk-rock-periode.[trenger referanse] Bandet hadde sin første nr. 1 hit på Billboard Hot 100 med Bob Dylans «Mr. Tambourine Man».

I 1968 begynte Crosby å spille sammen med Stephen Stills fra det tidligere Buffalo Springfield. Sammen med Graham Nash fra The Hollies dannet de folk-rock-gruppen Crosby, Stills & Nash, som var aktiv i perioden 1969–1971. Senere ble de gjenforent noen ganger. Etter å ha gitt ut sitt første album, ble bandet tildelt en Grammy Award for Best New Artist i 1969. Neil Young ble først med i bandet på konserter. før de spilte inn sitt andre album, Déjà Vu.

Crosby har vært med på å skrive låter som «Lady Friend», «Everybody's Been Burned», «Why» og «Eight Miles High» med The Byrds og «Guinnevere», «Wooden Ships», «Shadow Captain» og «In My Dreams» med Crosby, Stills & Nash. Han skrev «Almost Cut My Hair» og tittelsporet, «Déjà Vu» for Crosby, Stills, Nash & Youngs 1970-album med samme navn.

Han spilte senere inn flere soloalbum, noen med medlemmer av tidligere Crosby, Stills & Nash.

Crosby ble medlem av Rock and Roll Hall of Fame både med The Byrds og Crosby, Stills & Nash. I 1991 ble han som første mottaker tildelt MusiCares Person of the Year.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

David Van Cortlandt Crosby ble født den 14. august 1941 i Los Angeles, California, den andre sønnen til Academy Award-vinneren og filmfotografen Floyd Crosby og Aliph Van Cortlandt Whitehead, barnebarn til Cortlandt Whitehead, biskop i Pittsburgh. David Crosby var yngre bror av musikeren Ethan Crosby. De vokste opp i California. David gikk på forskjellige skoler, som the University Elementary School i Los Angeles, Crane Country Day School i Montecito og Laguna Blanca School i Santa Barbara. Crosby klarte ikke å ta eksamen på Cate School i Carpinteria.

Foreldrene hans skilte seg i 1960 og faren hans giftet seg med Betty Cormack Andrews.

Senere studerte Crosby drama ved Santa Barbara City College, men droppet ut for å prøve seg på en karriere innen musikk. Han opptrådte først med sangeren Terry Callier i Chicago og Greenwich Village, men duoen fikk aldri noen platekontrakt. Han opptrådte også med Les Baxter's Balladeers i 1962. Med hjelp av produsenten Jim Dickson, spilte Crosby noen låter i 1963. På den tiden var han også inspirert av country-artister som Johnny Cash, Carl Perkins, Gene Vincent og The Everly Brothers.

I 1957, ble Crosby elev ved Chicagos Old Town School of Folk Music, der han lærte å spille femstrengs banjo og tolvstrengs gitar. Etter å ha blitt ferdig med studiene, opptrådte McGuinn solo på kafēer og der han ble leid inn av gruppene Limeliters, The Chad Mitchell Trio og Judy Collins og andre artister med samme type musikk. I 1962, at han hadde brutt med Chad Mitchell Trio, ble McGuinn leid inn av Bobby Darin som gitarist og korsanger. Darin ville inkludere elementer av folk i sitt repertoar. Darin åpnet T.M. Music i New York Citys Brill Building, og leide inn McGuinn som låtskriver for 35 dollar i uka. Halvannet år etterpå ble Darin syk og dro seg tilbake fra artistlivet.

The Byrds

[rediger | rediger kilde]

Da David Crosby kom tilbake til Chicago fra New York City var han mye sammen med Terry Callier. På den tiden var Miriam Makeba og bandet hennes i Chicago., Callier kjente musikeren Jim McGuinn og presenterte ham for Crosby. Crosby begynte å spille sammen med Jim McGuinn (som senere forandret navnet sitt til Roger) og Gene Clark, som fikk navnet the Jet Set. De fikk med Michael Clarke på trommer, noe som gjorde at Crosby forsøkte, uten suksess, å spille bassgitar. Sent i 1964, ble Chris Hillman med i bandet som bassist, og Crosby befridde Gene Clark fra rytmegitaren. Via et kjennskap Jim Dickson (the Byrds manager) hadde med en i Bob Dylans stab, fik bandet muligheten til å spille inn en demo av Dylan's "Mr. Tambourine Man" og senere spille inn en versjon av sangen, med McGuinn på 12-strengs gitar Og McGuinn, Crosby og Clark's trestemte sang. Sangen viste seg å bli en massive hit, som klatret til nummer 1 på hitlistene både i USA og i Storbritannia i 1965. Mens McGuinn skapte the Byrds' varemerke, 12-strengsgitarlyden, var Crosby ansvarlig gor de litt såre hsangarmoniene, ofte med en litt uvanlig frasering Av sangene sine, selvom han ikke sang førstestemme på noen av sine to første album. Han sang førstestemme på deres andre singel, "All I Really Want to Do".

I 1966, Gene Clark, som da var bandets fremste låtskriver, sluttet i bandet på grunn av stress slik at all låtskriving måtte utføres av McGuinn, Crosby og Hillman. Crosby grep muligheten og ble en relativt dyktig låtskriver i samarbeid med McGuinn på «I See You» (også innspilt av Yes i 1969) og «What's Happening». Noen av hans tidlige låter med The Byrds var 1966 hiten «Eight Miles High» (der han bidro litt, mens Clark og McGuinn skrev resten). B-siden «Why», ble skrevet sammen med McGuinn.

Fordi Crosby følte seg ansvarlig for kreditert for å gjøre åten «Hey Joe», overtalte han de andre medlemmene av the Byrds til å spille in låten på albumet Fifth Dimension. Da albumet Younger Than Yesterday, The Byrds album fra 1967, begynte Crosby å finne sin egen stil på sanger som for eksempel «Renaissance Fair» (skrevet sammen med McGuinn), «Mind Gardens» og «It Happens Each Day». Den siste av disse låten kom ikke med på det siste albumet, men kom med som et as a bonus-spor den remastrede utgaven fra 1996. Dette albumet inneholdt også innspillinger av «Why» og «Everybody's Been Burned», en jazz-inspirert sang fra Crosbys repertoar før han begynte å spille med The Byrds og som kom ut som en demo i 1963.

Uenigheter mellom Crosby og de andre medlemmene i The Byrds toppet seg i 1967. Ting toppet seg etter Monterey-festivalen i juni da Crosby på scenen kom med forskjellige teorier angående drapet på president John F. Kennedy mellom sangene gjorede McGuinn og Hillman sinte. De ble også sure da han ble invitert av Stephen Stills til å steppe inn for Neil Young på Buffalo Springfields konsert kvelden etter. Den indre konflikten kokte over under innspillingen av albumet The Notorious Byrd Brothers sommeren 1968, der det ble krangel mellom bandmedlemmene om hvilke sanger som skulle være med på albumet. Spesielt Crosby var imot at bandet skulle ha med låten «Lady Friend», en singel av Crosby som havnet som nr. 82 på den amerikanske hitlisten etter å ha blitt utgitt i juli. McGuinn og Hillman sparket Crosby ut av bandet i oktober etter at han nektet å delta på innspillingen på en coverversjon av Gerry Goffin og Carole Kings «Goin' Back». Mens Crosby bidro med tre komposisjoner og fem innspillinger på det siste albumet, ble hans kontroversielle menage-a-trois-låt «Triad» utelatt. Jefferson Airplane ga ut en versjon av sangen sunget av Grace Slick på Jefferson Airplane-albumet Crown of Creation i 1968, tre år senere. Crosby ga ut en solo akustisk versjon på Crosby, Stills, Nash & Youngs doble livealbum 4 Way Street i 1971. The Byrds' versjon kom et drøy tiår senere later på albumet Never Before i 1987 og senere en nyutgivelse av CD'n The Notorious Byrd Brothers.

I 1973 ble Crosby gjenforent med det originale Byrds for albumet Byrds, med Crosby som albumets produsent. Albumet klatret til nr. 20 på hitlistene, deres beste album siden deres album nr. 2, men ble ikke så godt mottatt av kritikerne. Albumet markerer det siste samarbeidet av det originale bandet.

Crosby, Stills, Nash & Young

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Crosby, Stills, Nash & Young

På den tiden David Crosby forlot The Byrds, møtte han Stephen Stills i et selskap hjemme hos Cass Elliot (fra The Mamas & the Papas) i California i mars 1968, og de to begynte å treffes og spille litt sammen. Etter hvert kom Graham Nash også med. Han ville slutte i det kommersielt suksessfulle bandet The Hollies for å spille med Crosby og Stills. Deres opptreden ved Woodstockfestivalen i august 1969 viste deres andre live-opptreden.

Deres første album, Crosby, Stills & Nash fra 1969, ble raskt en stor hit, med to topp 40 hitsingler og ble spilt mye på det nye FM radioformatet, av disc jockeyer som den gang kunne spille hele albumet.

Sangene David Crosby skrev mens han var i Crosby, Stills & Nash (CSN) inkluderer «Guinnevere», «Long Time Gone» og «Delta». Han skrev også «Wooden Ships» sammen med Paul Kantner fra Jefferson Airplane og Steven Stills.

I 1969 ble Neil Young med i bandet, og med ham spilte de inn albumet Déjà Vu, som klatret til nr. 1 på Billboard 200 og ARIA Charts. 30. september 1969, ble Crosbys partner, Christine Hinton, drept i en bilulykke bare dager etter at after Hinton, Crosby og Debbie Donovan flyttet fra Los Angeles til the San Francisco Bay Area. Crosby ble helt satt ut, og begynte å misbruke rusmidler mer alvorlig enn tidligere. Likevel klarte han å spille inn «Almost Cut My Hair» oge albumets tittelspor. Etter utgivelsen av det dobbelte livealbumet 4 Way Street, tok gruppen en pause for å fokusere på sine respektive karrierer.

I desember 1969 opptrådte Crosby igjen med CSNY ved Altamont Free Concert, etter at han også hadde opptrådt ved Monterey International Pop Festival og Woodstock. I begynnelsen av 1970, kom han sammen med Jerry Garcia, Phil Lesh og Mickey Hart fra Grateful Dead under navnet "David and the Dorks", og lagde en liveinnspilling ved The Matrix 15. desember 1970.

CSNY kom sammen igjen sommeren 1973 for noen mislykkede innspillinger i Maui og Los Angeles. De kom sammen og spilte på en Stills-konsert i Winterland Ballroom i San Francisco i oktober. Dette var begynnelsen på deres suksessfulle turné sommeren 1974. Etter turnéen, prøvde de fire nok engang å spille inn et nytt album, med tittelen Human Highway. Innspillingen, som foregikk i Record Plant i Sausalito, ble utrivelig, med masse krangling. Det ble for mye krangling og innspillingen av albumet ble avbrutt.

Under øvingene til turnéen i 1974, spilte CSNY inn en da uutgitt sang av Crosby, «Little Blind Fish». En annen versjon av sangen er med på det andre albumet til CPR, mer enn to tiår senere. Turnéen i 1974 ble også preget av krangling, men de klarte å fullføre den planlagte turnéen. Et "greatest hits" samlingsalbum med tittelen So Far ble utgitt i 1974 for å markere og kanskje tjene litt på turnéen.

I 1976 jobbet Crosby & Nash og Stills & Young som to separate duoer på sine respektive album og ville prøve å slå sammen arbeidet sitt og lage et nytt CSNY album. Dette arbeidet sluttet da Stills & Young fjernet Crosby & Nash sine vokalinnspillinger fra sitt album Long May You Run.

CSNY opptrådte ikke sammen igjen som en kvartett før Live Aid i Philadelphia i 1985, og etter det opptrådte de kun sporadisk på 1980-tallet og 1990-tallet (hovedsakelig på det årlige "Bridge School Benefit" organisert av Neil Youngs kone Pegi). Uten Young, begynte Crosby, Stills & Nash opptre mer regelmessig. Trioen turnerte for å støtte sine albumutgivelser i 1977 og 1982, albumene CSN og Daylight Again og startet i slutten av 1980-tallet, å turnere regelmessig år for år. Gruppen fortsatte med å opptre live og siden 1982 har de gitt ut fire album med nytt materiale: American Dream (1988, med Young), Live It Up (1990), After the Storm (1994) og Looking Forward (1999, med Young). I tillegg ga Crosby & Nash ut sitt selvbetitlede album Crosby & Nash i 2004.

Omfattende turnéringer med CSNY fant sted i 2000, 2002 og 2006. I et intervju med Nash i november 2015 uttrykte han at han fortsatt håpet på at CSNY fortsatt hadde en fremtid. 6. mars 2016, annonserte Nash at Crosby, Stills & Nash aldri ville opptre sammen igjen. på grunn av hans dårlige forhold til Crosby.

1971–2022: Solokarriere og Crosby & Nash

[rediger | rediger kilde]

I 1971 ga Crosby ut sitt første soloalbum, If I Could Only Remember My Name, med hjelp fra musikere som Graham Nash, Neil Young, Joni Mitchell og medlemmer av Jefferson Airplane, Grateful Dead og Santana. På en liste fra 2010 med "Beste Album" publisert av avisen fra Vatikanet, L'Osservatore Romano, havnet If I Could Only Remember My Name på andreplass, etter Revolver med The Beatles.

Som duo, ga Crosby & Nash (C&N) ut fire studioalbum og to livealbum, inkludert Another Stoney Evening, som inneholder duoen i en akustisk opptreden i 1971 uten noe bakgrunnsband. Crosbys sanger innspilt av C&N på 1970-tallet inkluderer «Whole Cloth», «Where Will I Be?», «Page 43», «Games», «The Wall Song», «Carry Me», «Bittersweet», «Naked in the Rain» (skrevet sammen med Nash), «Low Down Payment», «Homeward Through the Haze», «Time After Time», «Dancer», «Taken at All» (også skrevet sammen med Nash) og «Foolish Man». På midten av 1970-tallet, hadde Crosby og Nash en lukrativ karriere som studiomusikere, med solo-opptredener og som en duo, der de bidro harmonier og bakgrunnsang på album av Joni Mitchell, Jackson Browne, Dave Mason, Rick Roberts, James Taylor (mest kjent for «Lighthouse» og «Mexico»), Art Garfunkel, J. D. Souther, Carole King, Elton John og Gary Wright.

Etter å ha fornyet sin kontakt med det musikalske miljøet i San Francisco som hadde bidratt på hans soloalbum, sang Crosby bakgrunnsang på diverse Paul Kantner og Grace Slick album fra 1971 og gjennom 1974 og albumet Burgers til Hot Tuna i 1972. Han deltok også som låtskriver sammen med Ned Lagin på prosjektet Seastones sammen med medlemmer av Grateful Dead og Jefferson Starship.

Crosby jobbet sammen med Phil Collins iblant fra slutten av 1980-tallet tidlig 1990-tall. Han var bakgrunnsanger på Collins sanger «That's Just the Way It Is» og «Another Day in Paradise», og på sin egen sang fra 1993, «Hero», fra hans album Thousand Roads, der Collins sang bakgrunnssang. I 1992 sang Crosby bakgrunnsang på albumet Rites of Passage med The Indigo Girls på sporene «Galileo» og «Let it Be Me». I 1999, var han med på hyllningsalbumet, Return of the Grievous Angel: A Tribute to Gram Parsons, der han sang en duett på tittelsporet sammen med Lucinda Williams.

I 2006 jobbet Crosby og Nash sammen med David Gilmour som bakgrunnsangere på Gilmours tredje soloalbum, On an Island. Albumet ble utgitt i mars 2006 og klatret til nummer 1 på hitlistene i Storbritannia. De opptrådte også live med Gilmour på konserten hans i Royal Albert Hall i London i mai 2006 og turnerte sammen i the USA, noe man kan oppleve på Gilmours DVD, Remember That Night, fra 2007. De sang også bakgrunnsang på tittelsporet på John Mayer's album fra 2012, Born and Raised.

I januar 2014 ga Crosby ut sitt første soloalbum på 20 år, Croz, innspilt i samarbeide med sin sønn, James Raymond, (fra bandet CPR) i sønnens hjemmestudio.

14, juli 2016, annonserte Crosby et nytt soloalbum kalt Lighthouse, som ble utgitt 21. oktober 2016. Album var produsert av Michael League fra bandet Snarky Puppy, som han traff på Twitter. Albumet inneholdt også bidrag fra de fremtidige samarbeidspartnerne Becca Stevens og Michelle Willis. 26. august 2016, annonserte Crosby en USA turné, en 18-konserters turné som skulle begynne 18. november 2016, i Atlanta, Georgia og slutte 16. desember 2016, i Ithaca, New York. Han snakket også ut mot Donald Trump i løpet av Trumps valgkampanje.

I september 2017 annonserte Crosby et nytt soloalbum (hans tredje album med originalt materiale på fire år og hans sjette totalt) med tittelen Sky Trails, igjen sammen med Raymond, og albumet ble utgitt 29. september 2017, på BMG.

I april 2018, opptrådte Crosby på National Public Radios "Live from Here", i duett med programverten Chris Thile.

26. oktober 2018, lanserte Crosby albumet Here If You Listen på BMG, hans første samarbeidsalbum med League, Stevens og Willis, alle medlemmer av bandet Lighthouse. Det ble også en turné med bandet fra november til desember samme år.

Crosby var hovedpersonen i dokumentarfilmen "David Crosby: Remember My Name" som hadde premiere på Sundance Film Festival i 2019. Etter filmpremieren, turnerte Crosby som "David Crosby & Friends" fra mai til september 2019.

I juli 2021, ga Crosby ut det som skulle vise seg å bli hans siste studioalbum, For Free. Dette ble fulgt opp med en nyutgivelse av en utvidet versjon av det 50-årsjubilerende albumet, If I Could Only Remember My Name den 15. oktober. Albumet inneholder remastrede sanger og demos fra den originale innspillingen. During reklamekampanjen for utgivelsen av albumet, uttalte Crosby at hans andre samarbeidsalbum med League, Stevens og Willis var påbegynt. Resultatet, Crosbys siste utgivelse, som var et livealbum innspilt under en turné, Live at the Capitol Theater, utkom 4. oktober 2022.

1996–2004: CPR

[rediger | rediger kilde]

I 1996, dannet Crosby CPR eller Crosby, Pevar & Raymond med gitaristen Jeff Pevar, og pianisten James Raymond, Crosbys sønn. Bandet ga ut to studioalbum og to livealbum før de oppløste bandet i 2004. Den første sangen som Crosby og Raymond skrev sammen, «Morrison», ble framført live første gang i januar 1997. Sangen forteller om Crosbys følelser om portretteringen av Jim Morrison i filmen The Doors. Suksessen med 1997-turéen ledet til et innspillingsprosjekt, Live at Cuesta College, utgitt i mars 1998. Det finnes et CPR studioalbum, Just Like Gravity, og et annet livealbum, Live at the Wiltern, innspilt i Wiltern Theatre i Los Angeles, der også Phil Collins og Graham Nash deltar.

Etter at gruppen var oppløst, fortsatte Raymond med å opptre sammen med Crosby som medlemmer i de turnerende gruppene C&N og CSN, og også i Crosbys soloprosjekt, inkludert 2014s Croz og deres turné, der han deltok som musikalsk leder. Pevar har turnert med mange artister i sin his produktive karriere, inkludert CSN, Ray Charles, Joe Cocker, Marc Cohn, Phil Lesh & Friends, Jazz Is Dead, Rickie Lee Jones, Jefferson Starship og Bette Midler. Pevar har utgitt et soloalbum, From the Core, som ble improvisert og innspilt i Oregon Caves og har med seg vokalisten fra Yes, Jon Anderson.

Crosby kom sammen igjen med de to andre medlemmene CPR i 2018 som David Crosby & Friends, som opptrådte i en rekke av show til støtte for Crosbys nye album Skytrails. Under den globale pandemien, hadde Crosby også en podcast for "the Osiris music network" med sin venn, journalist Steve Silberman.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Familie

Crosby fikk en sønn, James Raymond, sammen med Celia Crawford Ferguson i 1962. Raymon ble plassert bort for adopsjon og ble senere sammen med Crosby igjen som voksen. Fra 1997 begynte Raymond å opptre sammen med Crosby på scenen og i studio, som medlem i CPR, og som medlem i det turnerende bandet Crosby & Nash and Crosby, plus Stills & Nash. Crosby hadde tre andre barn: en datter, Erika, sammen med Jackie Guthrie, en datter, Donovan Crosby, sammen med en tidligere kjæreste, Debbie Donovan og en sønn, Django Crosby, med Jan Dance.

Skuespillerkarriere

Tidlig på 1990s-tallet opptrådte Crosby som en gjesteskuespiller i flere episoder av The John Larroquette Show. Han opptrådte også i en TV-episode av Roseanne som en sanger og ektemann til en av Roseanne's arbeidskamerater, som ble spilt av Bonnie Bramlett. Han sang en Danny Sheridan komposisjon, «Roll On Down«» i episoden. Han var med i en episode av Ellen, kalt "Ellen Unplugged", der han hjalp til ved "Rock and Roll Fantasy Camp". Han opptrådte også som pirat i filmen "Hook" i 1991, som en 1970-talls hippie i filmen Backdraft fra 1991, og som en bartender i filmen "Thunderheart" i 1992. Crosby spilte også sin egen stemme i to episoderav The Simpsons, "Marge in Chains" og "Homer's Barbershop Quartet".

Død

[rediger | rediger kilde]

David Crosby døde 81 år gammel den 18. januar 2023 i Santa Ynez i Santa bargara County i California. Det ble snart etter sagt at det skyldes at hans allerede svekkede helse var blitt bebyrdet med covid-19.[12] Den 23. januar sa Stephen Stills ekshustru Véronique Sanson på fransk fjernsyn at Crosby hadde dødd i sin søvn av covid-19-komplikasjoner, fem dager inn i sykdomsforløpet.[13]

Diskografi (solo)

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

  • 1971: If I Could Only Remember My Name
  • 1989: Oh Yes I Can
  • 1993: Thousand Roads
  • 2014: Croz
  • 2016: Lighthouse
  • 2017: Sky Trails
  • 2018: Here If You Listen (med Michael League, Becca Stevens og Michelle Willis)
  • 2021: For Free

Livealbum

  • 1995: It's All Coming Back to Me Now...
  • 1996: King Biscuit Flower Hour
  • 2006: Voyage
  • 2020: Legendary FM Broadcasts – Tower Theatre Upper Darby Philadelphia PA 8th April 1989
  • 2020: Silent Harmony
  • 2022: David Crosby & the Lighthouse Band Live at the Capitol Theatre

Singler

  • Med plassering på Billboard Hot 100
  • 1971; «Music Is Love» (#95)
  • 1971: «Orleans»
  • 1989: «Drive My Car» (#3)
  • 1989: «Lady of the Harbor»
  • 1989: «Monkey and the Underdog»
  • 1989: «In the Wide Ruin»
  • 1993: «Hero» (#44)
  • 1993: «Through Your Hands»
  • 1993: «Thousand Roads»
  • 2014: «Radio»
  • 2016: «The Us Below»

Studioalbum med The Byrds

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum med Crosby, Stills, Nash & Young

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Roglo, Roglo person ID p=david;n=crosby;oc=1[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID davidvancortlandtcrd[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0004849, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Legendary Musician, Husband, Father, and Friend David Crosby passes away», arkiv-URL web.archive.org, utgitt 19. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «David Crosby, Iconoclastic Rocker, Dead at 81», verkets språk engelsk, utgitt 19. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.cnn.com, «Etheridge and Cypher, who have been separated for many years, also share a daughter, Bailey. Both children were conceived using artificial insemination and a sperm donation from musician David Crosby.»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI 64jln4vq0k0vs6k, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ besøkt 3. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  11. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1304, Wikidata Q99181182 
  12. ^ Winters, Emma (30. januar 2023). «David Crosby 'Real' Cause of Death: The Byrds Member Died Due To THIS?». Music Times. 
  13. ^ «EXCLU VIDÉO - Véronique Sanson peinée par la mort de David Crosby : "Il devait faire un grand concert avec mon fils…"». 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=David_Crosby&oldid=24349507»