De hundre regimenter-offensiven
| Hundre regimenter-offensiven | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Andre kinesisk-japanske krig | |||||||
 Kinesiske kommunistsoldater med Republikken Kinas flagg. | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
  Den åttende veiarmé |  Japan Nanjing-Kina  Mengjiang | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Peng Dehuai Zhu De |  Tada Hayao Nishio Toshizō | ||||||
| Styrker | |||||||
| 200 000 soldater i 115 regimenter 200 000 geriljasoldater | Opptil 830 000 | ||||||
| Tap | |||||||
| 17-22 000 eller mer | 40-46 000, hvorav 20 900 japanere | ||||||
| Andre kinesisk-japanske krig 1937-1945 |
|---|
|
Marco Polo-broen – Beijing-Tianjin – Shanghai – Taiyuan – Pingxingguan – Xinkou – Nanjingmassakren – Xuzhou (Tai'erzhuang) – Wuhan – Nanchang - Suizao - 1. Changsha - Sør-Guangxi - Zaoyi - De hundre regimenter - Sør-Henan - Shanggao - Sør-Shanxi - 2. Changsha - 3. Changsha - Yunnan-Burma - Zhejiang-Jiangxi - Vest-Hubei - Changde - Ichigo - Vest-Hunan - Mandsjuria Se også: Den kinesiske borgerkrig |
De hundre regimenter-offensiven (kinesisk: 百團大戰; japansk: 百団大戦) var et større felttog i slutten av 1940 under den andre kinesisk-japanske krigen startet av det kinesiske kommunistpartiets Røde armé kommandert av Peng Dehuai mot den keiserlige japanske hæren kommandert av Tada Hayao i Nord-Kina.
Offensiven ble i utgangspunktet planlagt og utført fordi enkelte nasjonalistkinesere mente at kommunistene ikke bidro nok i deres forente front mot de japanske invasjonsstyrkene og var kun interessert i å øke deres egen innflytelse i området, og dette førte til at kommunistene ønsket å starte en større offensiv mot japanerne. General Zhu De koordinerte en offensiv med sine 115 regimenter mot japanskokkuperte byer og jernbanene mellom dem, og ødela noe japansk industri. Senere ble felttogets hovedfokus landsbygda utenfor byene, da japanerne satte inn store styrken og ønsket å fjerne motstanden mot dem der.
Hundre regimenter-offensiven var de kinesiske kommunistenes største seier under krigen, men ble også det siste av bare to større kommunistiske offensiver mot japanerne, siden Peng ble kritisert av Mao for å ha røpet kommunistenes styrke til nasjonalistene. Dette var også en av årsakene som senere førte til Pengs fall.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- The Battle of One Hundred Regiments, from Kataoka, Tetsuya; Resistance and Revolution in China: The Communists and the Second United Front. Berkeley: University of California Press, [1974]. [1]
- 森松俊夫 「中国戦線 百団大戦の敗北と勝利」(Morimatsu Toshio:Chinese Front:The defeat and victory of Hundred Regiment Offensive)『増刊 歴史と人物 137号 秘録・太平洋戦争』 中央公論社、1982年。
- van Slyke, Lyman (1996). «The Battle of the Hundred Regiments». Modern Asian Studies. 30 (4): 979–1005. doi:10.1017/s0026749x00016863.