Den bissauguineanske uavhengighetskrigen
_com_lan=25C3=25A7a_granadas_e_pistolas-metralhadoras.png)
  1961-1974 | |
|---|---|
  |
Den bissauguineanske uavhengighetskrigen var en av de portugisiske kolonikrigene, og ble utkjempet mellom PAIGC, med støtte fra Cuba, og Portugal, som ønsket å holde på sine afrikanske kolonier. Krigen varte fra 1963 til 1974.[1] PAIGC benyttet seg av geriljakrigsstrategier, og hadde ikke mye å stille opp med mot den portugisiske kolonimakten. Portugal hadde siden 1968 overtaket, men klarte ikke å påføre PAIGC et avgjørende nederlag. Takket være støtte fra blant annet Sovjetunionen, Cuba, Algerie og Nigeria ble det mulig for PAIGC å fortsette krigen med uminsket styrke. I 1973 ble PAIGCs leder Amílcar Cabral snikmyrdet rett før Guinea-Bissau ensidig erklærte sin uavhengighet.[2] Dette ble snart anerkjent av FN. Etter Nellikrevolusjonen i Portugal trakk portugiserne seg ut.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lloyd-Jones, Stewart, og Costa Pinto, António, The last empire: thirty years of Portuguese decolonization, Portland, OR: Intellect Books, ISBN 1-84150-109-3,
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Elizabeth Buettner (2016). Europe after Empire: Decolonization, Society, and Culture. Cambridge University Press. s. 204. ISBN 978-0-521-11386-1.
- ^ «Key Anti-Portuguese Leader In West Africa Is Assassinated». The New York Times. 22. januar 1973. Besøkt 26. juni 2021.
- ^ Johnson, Thomas A. (11. september 1974). «Portugal Formally Grants Guinea-Bissau Freedom». The New York Times. Besøkt 26. juni 2021.