Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Den kaspiske senkning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den kaspiske senkning og den nordlige delen av Det kaspiske hav

Den kaspiske senkning, eller Det kaspiske lavland (russisk: Прикаспийская низменность – Prikaspijskaja Nizmennost), er en lavtliggende sletteregion i Kasakhstan og Russland som ligger sør for den pontisk-kaspiske steppe og omslutter den nordligste delen av Det kaspiske hav.[1] Den kaspiske senkning er en del av den større Aral-kaspiske senkning rundt Aralsjøen og Det kaspiske hav.

Senkningen er et av de største flate lavlandsområdene i Sentral-Asia, og dekker rundt 200 000 km². Elvene Volga og Ural renner gjennom senkningen før de munner ut i Det kaspiske hav via omfattende elvedeltaer med store våtmarksområder. Mesteparten av Rynørkenen ligger innenfor senkningen. Store deler av Den kaspiske senkning ligger under havnivå. Karagije, det laveste punktet i Kasakhstan på 132 meter under havnivå, ligger i senkningen. Mange geologer mener at Det kaspiske hav og senkningen ble dannet av tektoniske krefter.

Den nord-kaspiske senkning har et kontinentalt klima, og utgjør en del av halvørken-biomet. Området får gjennomsnittlig mindre enn 300 millimeter regn per år, og mindre enn 10 % av regionen er irrigert. I de østlige delene ligger store sumpområder.

Området har store olje- og gassreserver, og rørledninger for olje og naturgass krysser senkningen fra nord til sør og øst til vest. Deler av den gamle Silkeveien gikk gjennom dette området. De to største byene i senkningen er Astrakhan i Russland, og Atyrau i Kasakhstan. Foruten petroleumsvirksomheten blir området i dag mest brukt til husdyrhold.

Senkningen er også kjent for saltdomer, spesielt Volgograd-saltet[2], hvor domenes størrelse øker dramatisk ettersom man drar fra Rynørkenen mot Det kaspiske hav. Russiske satellittfoto har påvist enorme områder med saltdomer (rundt 1200) i Den kaspiske senkning i vest-Kasakhstan. En av domene, kalt Tsjelkar-avsetningen, dekker et areal på 3237 km², og er nesten 8 km dyp.[3]

Studier har vist at vannforurensning, som hovedsakelig kommer fra Volga, representerer en alvorlig trussel mot biologisk mangfold i senkningen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Caspian Sea - General background». Caspian Environment Programme. Arkivert fra originalen 14. april 2001. Besøkt 30. juli 2008. 
  2. ^ «Evaporites of North Border of North Caspian Depression»Internet Geology News Letter No. 178, 13. januar 2003. Besøkt 30. juli 2008.
  3. ^ «Exploring Asian Salt Domes», Space Today Online (2001). Besøkt 30. juli 2008.