Dikemark sykehus
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Dikemark sykehus er et psykiatrisk sykehus med 170 pasienter ved Dikemark i Asker fordelt på fire avdelinger. Sykehuset har i alle år vært eid og drevet av Oslo kommune, men er siden 2001 en avdeling av Ullevål sykehus, og fra 2009 en del av Oslo universitetssykehus.
Sykehuset ble åpnet i 1905 da bystyret i Christiania hadde kjøpt gården Dikemark i Asker. Pasienter ble overflyttet fra Christiania kommunale Sindssygeasyl ifølge Byarkivet i Oslo kommune.
Dikemark sykehus har på det meste hatt rundt 800 pasienter, og omfatter rundt 20 bygninger, der mange av de tidlige byggene har detaljer i Jugendstil.[1] Fargepaletten i eksteriør og interiør er dokumentert.[2]
Dikemarkveien blir til Heggedalsveien foran Administrasjonsbygget (1908)[1] som ligger sentralt på sykehuset, og direkte bak denne ligger en klynge med driftsrelaterte bygg; Kantina/Kjøkkenbygget (1905)[1], Vaskeriet (1905)[1], Maskinverkstedet (1906)[1], Snekkerverkstedet (1949)[1], Garasje (1925)[1], Lageret (1926)[1], Forvalterboligen (1928)[1], Fossekallen (Våningshus for Eriksrud gård/Dikemark gård fra 1800-tallet)[1]. Like nedenfor Fossekallen og dammen på Verkensvannet ligger Kraftverket (1904)[1]. På andre siden av Verkenselva ligger gårdsbruket og flere bygg tilknyttet dette. Alle disse driftsbygningene peker på hvordan sykehuset var et delvis selvforsynt samfunn. Helt i enden av Verkensveien ligger Verkensveien 19 / 3dje avdeling (1962)[1] sammen med Stinaløkka (1970)[1].
Noen av de eldste sykehusbygningene ligger i en klynge umiddelbart overfor Administrasjonsbygningen på andre siden av Dikemarkveien; Kurhus I (1906)[1], Kurhus II (1908)[1], Legebygningen (1906)[1], Pensjonatet (1905)[1] og Hospitset (1908)[1].
Langs Sykehusveien i skogen ligger de andre bygningene med Vardåsen/Nedre Vardåsen (1923)[3] på Slottsberget lengst ut i periferien; Borgen (1908)[1], Klosteret (1908)[1], Lien (1913)[1], Granli (Regional sikkerhetsavdeling), Kringsjå (1921)[1], Dagali (1934)[1] med Kjøkkenkroken (ett av to bygg på sykehusområdet eldre enn sykehuset)[1], Slottet (1905)[1], Utsikten (1905)[1], Bjerget (1911)[1], Furuli (1931)[1], Bjørkeli (1919)[1].
Andre bygg relatert til sykehuset er feks den sentrale bygning i krysset Dikemarkveien/Heggedalsveien/Villaveien som huset bankkontor/postkontor/bibliotek/frisør/dagligvare og forsamlingslokalet Dalgløtt, Sykepleierskolen, boligblokkene i Villaveien, rekkehusene og hybelhusene i Badstuveien og Dyringveien.
Eiendommen er forskriftsfredet.
-
Pensjonatet
-
Kurhus 2
-
Legebygningen
-
Legebygningen, Kurhus 2 og Hospitset
Kilder i denne artikkelen
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dikemark sykehus 75 år, 1905–1980. Dikemark sykehus. 1980.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Dikemark sykehus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Dikemark sykehus». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.