Diodotos Tryfon
| Diodotos Tryfon Konge av av Selevkideriket | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent | ||
| Død | 138 f.Kr. Apamea | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ukjent | ||
| Nasjonalitet | Selevkide-riket | ||
| Annet navn | Αντίοχος Α' Διόνυσος | ||
| Regjeringstid | 145–142 f.Kr. | ||
Diodotos Tryfon (gresk: Διόδοτος Τρύφων, «den praktfulle»; født ukjent - død 138 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket. Som general av hæren fremmet han tronkravet til Antiokos VI Dionysos, den purunge sønnen til Aleksander I Balas, i hovedstaden Antiokia etter at Aleksander var død, og han var den egentlige herskeren i tiden 145–142 f.Kr. da han styrte i navnet til Antiokos VI, og i 142 f.Kr. døde barnet. Diodotos tok selv makten i Koilesyria og styrte offisielt fra 142 f.kr. til 138 f.Kr.
Diodotos hevdet at unge Antiokos VI hadde blitt syk og sykdommen krevde kirurgi, og han døde under legenes omsorg. Det er blitt antatt at denne operasjonen var et skalkeskjul for å skjule drapet på den unge kongen. Uansett hva som var tilfelle tok Diodotos Tryfon tronen i eget navn.
Demetrios II Nikator, som hadde lovmessig arverett til tronen, var ikke i stand til å gjenerobre hovedstaden, og etablerte seg isteden i Seleukia ved Tigris, rikets andre hovedstad. Den interne situasjonen i det delte riket var innviklet og Diodotos var ivrig etter å skaffe seg allierte for å styrke sitt grep om riket. Han lot derfor det hasmoneiske dynasti (makkabeerne) ble opprettet på nytt i Judea i bytte for deres støtte.[1] Tro mot sitt ord var det flere jødiske hærer som marsjerte mot Diodotos' rival Demetrios II Nikator og beleiret byer. De jødiske hærene, ledet av Jonatan Apphus, ble altfor dristige og gjorde også egne erobringer; Ashkelon underkastet seg frivillig da byen Gaza (Azzah) ble tatt med makt. Jonatan skal ha erobret eller hevdet sin autoritet til et området så langt nord som til Hazarsletten og tok den sterke festningen Beth-zur under det påskudd at den var støttet av tilhengere av Demetrios II.[2][3] Diodotos Tryfon dro med en hær til Judea og inviterte Jonatan til Skytopolis for en vennskapelig konferanse, hvor han lovte å gi ham Ptolemais og andre festninger. Jonatan gikk troskyldig inn i en felle, hans menn ble drept og Jonatan selv tatt til fange og senere henrettet.[4][5] Til tross for sin forberedelser og hensikt i å undertrykke jødene, var Diodotos ikke suksessfull.
I 139 f.Kr. fortsatte Mitridates I av Partia sine erobringer. Han okkuperte Susa og Elam. Demetrios II Nikator forsøkte å bremse partiernes framgang, men endte opp med å bli tatt til fange i juli/august i 138 f.Kr. Rett etter kom hans bror Antiokos VII Sidetes og krevde tronen i sin brors fravær. Han ble støttet av flere fraksjoner. De angrep og beleiret Diodotos Tryfon i Antiokia, og tok byen. Diodotos klarte å rømme, men begikk deretter selvmord i Apamea. Antiokos VII Sidetes ble således konge av et samlet Selevkideriket.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Jonathan Maccabeus», 1906 Jewish Encyclopedia
- ^ Første Makkabeerbok xi. 53-74
- ^ Josefus, l.c. xiii. 5, §§ 3-7
- ^ Første Makkabeerbok xii. 33-38, 41-53
- ^ Josefus, l.c. xiii. 5, § 10; 6, §§ 1-3
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Diodotus Tryphon» Arkivert 4. desember 2008 hos Wayback Machine., Livius.org