Dokumentarroman
Dokumentarromanen er en litterær mellomsjanger. Den karakteristiske dokumentarromanen tar utgangspunkt i faktiske hendelser, og bruker skjønnlitterære virkemidler for å skildre personenes motiver, resonnement og samtaler.
Dokumentarromanen skiller seg fra andre romaner ved at faktiske begivenheter legger premissene for handlingen. I dokumentarromanen blir ikke historiske hendelser bare referert, men de vil også påvirke tekstens innholdsstruktur i avgjørende grad. Den skiller seg på den annen side fra den sakprosaens framstillingsmønstre ved at den anvender et «subjektivt sannhetsbegrep». (Aarseth). Gjennom et «subjektivt sannhetsbegrep» vil fortelleren tre frem i forgrunnen som en viktig del av den litterære strukturen. I praksis finnes det mange mellomstadier mellom roman, dokumentarroman og narrativ sakprosa.
Kjente dokumentarromaner
[rediger | rediger kilde]- To mistenkelige personer av Gunnar Larsen (1933)
- Englandsfarere av Sigurd Evensmo (1945)
- Med kaldt blod av Truman Capote (1966)
- Legionärerna av Per Olov Enquist (1968)
- Nattens armeer av Norman Mailer (1968)
- Kappløpet av Kåre Holt (1974)
- Illusjonen som brast av Stein Morten Lier (2006)
- Frihetens øyeblikk av Jens Bjørneboe (1966)
- Kruttårnet av Jens Bjørneboe (1969)
- Stillheten av Jens Bjørneboe (1973)
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Litteraturvitenskapelig leksikon. Kunnskapsforlaget, 1997
- Aarseth, Asbjørn. Episke strukturer. Universitetsforlaget, 1976