Domkirken i Orvieto

Domkirken i Orvieto
Område		Orvieto
Bispedømme		Roman Catholic Diocese of Orvieto-Todi
Byggeår		1290
Arkitektur
Periode		gotisk arkitektur Italian Gothic architecture
Beliggenhet
Domkirken i Orvieto 42°43′01″N 12°06′48″Ø

Fasaden på Domkirken i Orvieto

Duomo di Orvieto er en stor 1400-talls romersk katolsk katedral som ligger i byen Orvieto i regionen Umbria i Italia. Bygningen ble konstruert etter ordre fra pave Urban IV for å minnes og gi et passende sted til Korporalet fra Bolsena, fra et mirakel som skal ha inntruffet i 1264 i nabobyen Bolsena. En omreisende prest som tvilte på transsubstasiasjonens sannhet opplevde at hostien blødde, og dette så kraftig at alterduken ble flekket.

Kirkebygget er plassert på en dominerende plass i Orvieto på toppen av en vulkankjerne. Kirkens fasade er et stykke klassisk, religiøst byggverk som består av formelementer fra 1300-tallet med et stort rosevindu, gullmosaikker og store bronsedører. Innvendig har kirken kapeller dekorert med fresker av dommedag utført av noen av periodens aller beste malere.

Byggingen

Grunnsteinen ble lagt i 1290 av pave Nikolas IV og byggearbeidet var betrodd til Fra Bevignate di Perugia etter utkast av Arnolfo di Cambio. Byggearbeidet skred langsomt frem helt til 1309 da arkitekt Lorenzo Maitani fra Sienna ble tildelt byggeoppdraget og satt til å løse en rekke problemer med bygningens evne til å tåle konstruksjonsbelastningene. Han foretok betydelige forandringer i form og konstruksjon og skapte den nåværende fasaden og store deler av interiøret inntil han døde i 1330, like før kirken ble ferdigstilt.

Fasadene

Fra kirkens interiør

Den mest iøynefallende delen av katedralens ytre er den gylne vestfronten som er dekorert med store bas-relieffer og statuer av evangelistene, skapt av Maitani. Relieffene skildrer bibelske scener. Over disse dekorasjonene er der mosaikker fra 1300-tallet etter utkast av kunstneren Cesare Nebbia. Disse opprinnelige delene er blitt erstattet og omformet i de etterfølgende århundrene, i særlig grad i 1713 og 1842. De nyeste delene av utsmykningen er de tre hovedinngangsdørene i bronse. De ble fullført i 1970 av den italienske billedhuggeren Emilio Greco med skildringer av nådegjerninger fra Jesu liv og er kronet av en skulptur av madonna med barnet fra 1347 av Andrea Pisano. Byggets yttervegger er, i kontrast til vestfronten, enklere utstyrt med skiftende lag av den lokale, hvite travertinen og blågrå basaltstein.

Interiøret

Katedralens interiør er med overlegg gjort enkelt, stilrent og rommelig med alabastvinduer som bidrar til å holde kirken kjølig gjennom den hete italienske sommeren. Taket ble dekorert av Pietro di Lello and Vanuzzo di Mastro Pierno i 1320-årene, gjennomgikk en omfattende restaurering i 1890-årene til sitt nåværende utseende.

Døpefonten i nærheten av den venstre adkomsten ble skapt i 1390 av Luca di Giovanni og utvidet seksten år senere av Sano di Matteo. Over den er det en freske av Madonna med barnet malt av Gentile di Fabriano i 1425. Bak alteret er det en rekke skadde fresker tilegnet jomfru Marias liv og skapt av de lokale kunstnerne Preto Ilario og Pietro di Puccino. Freskene er restaurert hvert hundreår i flere etterfølgende århundrer. Katedralens store orgel befinner seg i apsiden. Det har 5 585 piper og er opprinnelig bygget av Ippolito Scalza og Bernardino Benvenuti i det 15. århundre og ble ombygget i 1913 og 1975. Scalzas andre store arbeid er det store Pietà som han skapte i 1579.

Korporale-kapellet

Kapellet ble bygget for å huse det tilflekkede korporalet fra mirakelet i Bolsena. Det er dekorert med fresker som viser mirakler knyttet til blødende hostirer gjennom kirkens historie. De er malt mellom 1357 og 1363 av Ugolino di Prete Ilaro, Domenico di Meo og Giovanni di Buccio Leonardelli, og er kjent blant annet for antisemittisme som hadde et oppsving i Vest-Europa i denne perioden. Det er også et maleri av Lippo Memmi av Madonnaen av Raccomandati. I midten av kapellet står et forgylt relikvarium med det blodstenkte korporalet, som ble laget av Ugolino di Vieri i 1330. Det er herfra korporalet hentes for å bæres i religiøse prosesjoner gjennom byen på festdager.

Kapellet for Madonna di San Brizo

Dette kapellet er et senere tilbygg til katedralen (også kjent som Signorelli-kapellet) ble påbegynt i 1397 men kontraktsmessige resonnementer viser at det gikk nesten hundre år før kunstneren Luca Signorelli fikk i oppdrag å utsmykke hele kapellet ved å ta over de ufullførte arbeidene til Fra Angelico og Benozzo Gozzoli som ble malt ti-år tidligere. Kapellet er regnet som Signorellis mest betydelige verk. Signorelli brukte to år på å skape serien med fresker som skildrer dommens dag, fremkomsten av antikrist, verdens endelikt og atskillelsen av de dømte fra de velsignete.

I kapellet finner vi også avbildninger av Homer, Empidokles, Lukanus, Horats, Ovid, Vergil og Dante side om side med scener fra deres verk og medaljonger som avbilder lokale helgener.

Palazzo dei Papi

Det pavelige palasset som er påbygget katedralens høyre side ble påbegynt på midten av 1200-tallet da pavene reiste til Orvieto for å unnslippe konfliktene i Roma. Pave Urban IV og Pave Martin IV bodde begge i byen og overvåket antagelig de første trinn i byggingen av palasset. Pave Bonifatius VIII utvidet bygningen, men den ble forlatt ufullført som følge av at pavesetet flyttet til Avignon i 1309. Palasset forble pavelig residens inntil 1550 da eierskapet ble overført til katedralen. Etter å ha brukt det som residens en tid, ble det ombygget til museum i 1896, som det er den dag i dag. Innvendig finner man informasjon og gjenstander som i detalj gjør rede for katedralen og byens historie. I museet kan man se avlagte arbeider fra katedralens eksteriør, interiør og deler av den opprinnelige konstruksjonen som er fjernet under senere restaurering, malerier, relikvarier og de originale byggetegningene.

Første etasje inneholder også et museum som er tilegnet den sicilianske kunstneren Emilio Greco som tegnet katedralens bronsedører i 1970. Museet inneholder et stort utvalg av hans arbeider, arbeidsskisser, skulpturer og andre større stykker, herav noen som befinner seg i Peterskirken i Vatikanet.

Palazzo dell’Opera del Duomo

Vis-à-vis katedralen er en stor og fornem bygning oppført i 1359 for å huse kontorer for katedralens administrasjon. Den ble utvidet i 1857 for gi plass til museum i første etasje for etruskiske gjenstander som er funnet i de nære omgivelsene rundt byen som en gang var en viktig etruskisk hovedstad. Ved siden av bygningen er Claudio Faina-museet som inneholder en betydelig samling etruskisk kunst som er samlet på 1800-tallet av grev Mauro Faina og gitt i testamentarisk gave til byen.

Eksterne lenker

• Orvieto Duomo Photo Pages