Drakon
Drakon | |||
---|---|---|---|
Født | 650-årene f.Kr. Athen | ||
Død | 600-årene f.Kr. Egina | ||
Beskjeftigelse | Lovgiver | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Antikkens Athen |
Drakon (gresk: Δράκων, Drakōn, et mannsnavn avledet av ordet for «drage») var angivelig en lovgiver i antikkens Hellas som var virksom på 600-tallet f.v.t. Ifølge tradisjonen offentliggjorde han et skriftlig lovverk i Athen omkring år 621 f.v.t.. Det erstattet det rådende systemet av muntlige lover og private blodfeider med nedskrevne bestemmelser der forbrytelser skulle etterforskes av staten og dømmes ved en domstol. Drakons lovgivning ble kjent for sin uvanlige strenghet; selv forseelser kunne føre til dødsstraff. Dette har gitt opphavet til adjektivet «drakonisk» som beskriver svært harde, uforsonlige, umenneskelige og nådeløse lover og regler.[1][2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]I løpet av den 39. olympiade, enten i 622 eller 621 f.Kr., etablerte Drakon den rettslige lov som han er kjent for.
Lite er kjent om Drakons liv. Han kan ha tilhørt den greske adelen i Attika, som oppslaget i det bysantinske leksikonet Suda på 900-tallet e.Kr. har nedtegnet ham tilhørende epoken før de sju vise. Det nevner også en folkeminnefortelling om hans død i teateret i Egina.[3] I et tradisjonelt antikk gresk framvisning av anerkjennelse kastet hans tilhengere «så mange hatter og skjorter og kapper over hans hode at han ble kvalt, og ble gravlagt i det samme teateret.»[4]
Drakons lov
[rediger | rediger kilde]De muntlige lovene ble manipulert av aristokratiet, rike godseierfamilier, ved at de satt med makten i Athen[5] Drakon ble gitt oppgaven å formulere skriftlige lover. Lovene (gresk: θεσμοί, thesmoi) som han iverksatte var den første skriftlige lovverk for polis Athen. For at ingen skulle være uvitende om dem ble de hengt opp på tavler av tre (ἄξονες, aksones) hvor de ble bevart i minst to århundrer på pyramideformede søyler (κύρβεις, kyrbeis). Tavlene ble kalt for aksones, kanskje for de kunne bli dreid langs pyramidens akse for å bli lest fra alle sider.
Lovverket hadde flere betydelige nyvinninger.
- Framfor en muntlig lov kjent kun for en bestemt samfunnsklasse, vilkårlig utøvd og tolket, ble alle lover skrevet ned, således gjort kjent for alle borgere som kunne lese (og som kunne appellere til domstolen Areopagos ved urettvise).[6]
- Lovene skilte mellom mord og ufrivillig drap.[7]
Lovene ble imidlertid særdeles harde og grelle. Eksempelvis, enhver som skyldte gjeld og hadde lavere status enn den som hadde lånt ut penger, ble tvunget inn i slaveri.[8] Straffen var mer formildende for den hadde gjeld til en i de lavere samfunnsklasser. Selv for mindre overtredelser var straffen døden, eksempelvis for å «stjele en kålhode».[9]
Og Drakon selv, sier de, ble spurt om hvorfor han ga dødsstraff for de fleste overtredelser, og han svarte at i hans mening var at i mindre alvorlige var det fortjent, og i de større kunne ingen tyngre straff bli funnet.
Alle Drakons lover ble opphevet av Solon tidlig på 500-tallet f.Kr., unntatt loven om drap.[11]
Loven om drap
[rediger | rediger kilde]Etter mye debatt besluttet Athen revidere lovene, inkludert loven om drap, i 409 f.Kr.[12] Loven om drap er bevart i meget fragmentert inskripsjon, men slår fast at det er opp til offerets slektninger å anklage en drapsmann. I henhold til den bevarte delen av inskripsjonen, ufrivillig drap ble dømt til forvisning.
Det er ikke klart om Drakons lov spesifiserte staff for overlagt drap, I 409 f.Kr. ble overlagte drap straffet med døden, men Drakons lov begynner med 'καὶ ἐὰμ μὲ ‘κ [π]ρονοί[α]ς [κ]τ[ένει τίς τινα, φεύγ]ε[ν]', noe som er uklart og tvetydig, og vanskelig å tolke. En mulig oversettelse kan likevel være: «Selv om en mann ikke overlagt dreper en annen, skal han forvises.»[13] Det fører til antagelsen om forvisning var den normale straff for overlagt drap da Drakon skrev loven.
Rådet med de fire hundre
[rediger | rediger kilde]Drakon innførte råd med fire hundre som ble utvalgt ved loddtrekning,[14] adskilt fra Areopagos som ble utviklet i senere lovverk til å spille en større rolle i det athenske demokrati. Aristoteles merket seg at Drakon, mens lovene ble skrevet, i dette tilfellet kun gjorde gyldig allerede eksisterende muntlige bestemmelser i Athen[15] slik som bestemte de nøyaktige kvalifikasjonene for å være berettiget for en posisjonen.
I henhold til Aristoteles:
Drakon utvidet rettighetene til alle frie menn som kunne utruste seg selv med militært utstyr. De valgte rådet av de fire hundre fra blant deres antall; ni arkonter og finansministrene ble utvalgt fra personer som hadde eiendom uten heftelser på ikke mindre enn ti minas, hærførere (strategoi) og kommandanter av kavaleriet (hipparlhoi) fra de som kunne vise til eiendom uten heftelser av ikke mindre enn et hundre minas og hadde barn over ti år og lovmessig født innenfor ekteskap. Således i tilfelle de ble drept, ville deres besittelser bli arvet av en kompetent arving. Disse offiserene ble krevet å være ansvarlig og redegjøre seg for prytanes (rådsmedlemmer), strategoi (hærførere) og hipparkhoi (kavalerioffiserer) i det påfølgende åre inntil deres regnskap hadde blitt gjennomgått. Rådet i Areopagos var voktere av lovene, og overvåket øvrighetspersonene for å sikre seg at de utførte sine plikter i henhold til lovene. Enhver person som følte seg forutrettet kunne legge sin fram for Areopagos ved å erklære at loven var blitt forbrutt forkjært for ham. Men, som det har blitt sagt tidligere, lån ble sikret av folkene til skyldnerne, og landet var i hendene på de få.
Aristoteles [16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oppslagsordet «drakonisk» i Bokmåls- og nynorskordboka
- ^ Oppslagsordet «drakonisk» i Det norske akademis ordbok
- ^ Cobham, Ebenezer (1880): The Reader's Handbook of Allusions, References, Plots and Stories, Lippincott, s. 451.
- ^ Suidas. Δράκων Arkivert 3. november 2015 hos Wayback Machine.. Suda On Line. Adler number delta, 1495.
- ^ History of Athens, Historyworld. Sitat: «Not only do the aristocratic families of Attica hold nearly all political power...»
- ^ Aristoteles: Athenian Constitution, Part 5, Section 41. «Loven utformet under Drakon var det første lovverk som ble trukket opp.»
- ^ Gill, N.S.: «Draco Gave Laws to Athens» Arkivert 29. mai 2014 hos Wayback Machine., About.com. Sitat: «Another result of the codification of laws by Draco - and the only part that remained part of the legal code - was the introduction of the concept of 'intention to murder'.»
- ^ Silver, Morris (1995): Economic Structures of Antiquity. Greenwood Publishing Group, ISBN 9780313293801. s. 117
- ^ Hirschel, J. David; Wakefield, William O. (1995): Criminal Justice in England and the United States. Greenwood Publishing Group, ISBN 9780275941338. s.160
- ^ Plutark: The Life of Solon, Loeb Classical Library
- ^ Aristoteles: Athenian Constitution, 7.1.
- ^ Volonaki, Eleni (2000): «'Apagoge' in Homicide Cases» (PDF) i: Dike 3, s. 147-176
- ^ Gagarin, Michael (1981): Drakon and early Athenian homicide law. New York: Yale U.P. ISBN 0300026277.
- ^ Aristoteles: The Athenian Constitution, 4.3.
- ^ Aristoteles: Politics, 1274a.
- ^ Aristoteles: The Athenian Constitution, §4.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Carawan, Edwin (1998): Rhetoric and the Law of Draco. Oxford: Clarendon Press; New York City: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-815086-2.
- Gagarin, Michael (1981): Drakon and Early Athenian Homicide Law. New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-02627-6.
- Gagarin, Michael; Cohen, David, red. (2005): The Cambridge Companion to Ancient Greek Law. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-81840-7.
- Maine, Henry Sumner (1963): Ancient Law – Its Connection with the Early History of Society and Its Relation to Modern Ideas. Boston: Beacon Press. OCLC 1310967.
- Phillips, David (2008): Avengers of Blood: Homicide in Athenian Law and Custom from Draco to Demosthenes. Stuttgart: Steiner. ISBN 978-3-515-09123-7.
- Stroud, Ronald S. (1968): Drakon's Law on Homicide. Berkeley: University of California Press. OCLC 463502977.