Drost
Drost var en embedsmann i middelalderen som i de nordiske land, i Slesvig hertugdømme og i flere tyske land, var den øverste av kongens rådgivere, og noen ganger også hans stedfortreder.[1] Drosten kunne kontrollere regnskaper og avsi dommer på hans vegne.
I Danmark opphørte embedet ved Henning Podebusks død omkring 1388,[1] og ble under Erik av Pommern i Danmark-Norge erstattet av Rikshovmesterembedet på 1400-tallet.
I Sverige eksisterte droster fra slutten av 1200-tallet, men embedet ble ikke mer permanent før i andre halvdel av 1500-tallet, og var på 1600-tallet det høyeste embedet i rang av de fem høye Riksembedsmenn. Da Magnus Gabriel De la Gardie ble avsatt fra posten i 1684, ble embedet avskaffet i Sverige. Det gjenoppstod en kort periode fra 1787 til 1809,[2] da Carl Axel Wachtmeister ble utnevnt til embedet.