Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Dysprosium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dysprosium
Basisdata
NavnDysprosium
SymbolDy
Atomnummer66
Utseendesølvhvit
Plass i periodesystemet
Periode6
Blokkf
Kjemisk serielantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt162,5 u
Empirisk atomradius175 pm
Kalkulert atomradius228 pm
Elektronkonfigurasjon[Xe] 4f10 6s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 28, 8, 2
Oksidasjonstilstander3
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt1 407 °C
Kokepunkt2 567 °C
Molart volum19,01 · 10-6 /mol
Tetthet8 551 kg/m³
Fordampningsvarme230 kJ/mol
Smeltevarme11,06 kJ/mol
Lydfart2 170 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,22
Spesifikk varmekapasitet170 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne1,08 · 106 S/m
Termisk konduktivitet10,7 W/(m · K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Dysprosium er et grunnstoff med kjemisk symbol Dy og atomnummer 66.

Dysprosium ble oppdaget i Paris i 1886 av den franske kjemikeren Paul Émile Lecoq de Boisbaudran. Det ble identifisert i en prøve med holmiumoksid som man inntil da hadde trodd bare inneholdt ett grunnstoff. Dysprosium ble ikke isolert i ren metallisk form før på 50-tallet, da nye separasjonsteknikker som ionebytting ble utviklet. Vanskelighetene med å isolere stoffet skyldes at det forekommer sammen med, og oppfører seg svært likt det langt vanligere grunnstoffet yttrium.

Navnet er avledet av det greske ordet δυσπρόσιτος dysprositos som betyr «utilgjengelig».

Dysprosiumatomets elektronskall

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Dysprosium er et sølvhvitt metall som tilhører lantanoidene og de sjeldne jordmetallene. Det er bøybart og mykt nok til å bli kuttet med tang, men ikke mykt nok til å kunne skjæres i med kniv. I romtemperert luft dannes det et oksidsjikt, og i vann og fortynnede syrer løser det seg opp under dannelse av hydrogen. Dysprosiums egenskaper kan endre seg mye hvis det inneholder urenheter. Ved temperaturer over 1 384 °C går det fra α-Dysprosium med heksagonal krystallstruktur til β-Dysprosium som har kubisk romsentrert krystallstruktur.

Naturlig forekommende dysprosium består av 7 stabile isotoper: 156Dy (0,06 %), 158Dy (0,1 %), 160Dy (2,34 %), 161Dy (18,91 %), 162Dy (25,51 %), 163Dy (24,9 %) og 164Dy (28,18 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 154Dy med halveringstid på 3 · 106 år, 159Dy med halveringstid 144,4 dager og 166Dy med halveringstid 81,6 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 timer, og de fleste kortere enn 30 sekund.[1]

CAS-nummer: 7429-91-6

Forekomst

[rediger | rediger kilde]
Rent dysprosium

Dysprosium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i mange mineraler deriblant monazitt, bastnäsitt, gadolinitt og euxenitt sammen med andre sjeldne jordmetall. Dysprosium-andelen i jordskorpen er 0,00042 vektprosent. Hovedkilden til kommersielt fremstilt dysprosium er leire-forekomster i det sørlige Kina. Separasjonsprosessen er meget komplisert og utføres aldri i liten skala i laboratorier. Det fremstilles årlig omkring 100 tonn dysprosium på verdensbasis, både som oksid og rent metallisk dysprosium.

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

Bruk av dysprosium er ikke særlig utbredt, hverken i industrien eller i vitenskapssammenheng. Det brukes imidlertid som nøytron-fanger i kontrollstaver i kjernereaktorer. Dysprosium er sammen med terbium en komponent i legeringen Terfenol-D som utvider eller trekker seg sammen i magnetfelt. Dysprosium benyttes i produksjon av CD-plater. På grunn av sine magnetiske egenskaper har dysprosium vært brukt som kontrastmiddel i magnetresonanstomografi-maskiner (MRI).

Referanser

[rediger | rediger kilde]