Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Dystymi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dysthymic Disorder
Område(r)Psykiatri, klinisk psykologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF34.1
ICD-9-kode300.4
ICPC-2P76
MeSHD019263

Dystymi eller dystym lidelse er kronisk senket stemningsleie av flere års varighet, der enkeltepisodene ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige nok til at diagnosen alvorlig, moderat eller mild tilbakevendende depressiv lidelse kan forsvares.[1]

Ifølge Harvard Health Publications betyr det greske ordet dysthymia «dårlig sinnstilstand» eller «dårlig humør». Lidelsen er én av to hovedformer for klinisk depresjon, og har vanligvis færre eller mindre alvorlige symptomer enn depressiv lidelse, men varer lengre. "[2] Harvard Health Publications sier også at "minst tre fjerdedeler av pasienter med dystymi har i tillegg en kronisk fysisk sykdom eller en annen psykisk lidelse, som angstlidelse, narkotikaavhengighet eller alkoholisme".[2] The Primary Care Journal rapporterer at "dystymi rammer om lag tre prosent av befolkningen og kan føre til betydelig nedsatt funksjonsevne". [trenger referanse] [...] De fleste som rammes av dystymi, kan ikke si med sikkerhet når de først ble nedstemt.[2]

Dystymi har mange av de karakteristiske symptomene man forbinder med depressiv lidelse. Disse symptomene er ofte noe lettere ved dystymi, men kan veksle i intensitet.[3] For å bli diagnostisert med dystymi, må en voksen ha hatt to eller flere av følgende symptomer i løpet av minst to år: [4]

  • Følelse av håpløshet
  • Insomni (søvnløshet) eller hypersomni (unormal tretthet på dagtid til tross for normal nattesøvn på minst åtte timer)
  • Dårlig konsentrasjonsevne eller vanskeligheter med å fatte beslutninger
  • Lav energi eller tretthet
  • Lav selvfølelse
  • Dårlig appetitt eller overspising
  • Irritabilitet [1]

Maniske, hypomaniske eller blandede faser som vanligvis assosieres med bipolar lidelse er ekskludert.[5][6] (Hvis en person opplever slike episoder, kan hen lide av cyklotymi.)

Personer med dystymi har større sjanse enn gjennomsnittet for å utvikle en depressiv lidelse. Varierende intensitet i symptomer kan utløse en episode med alvorlig depresjon. Denne situasjonen blir noen ganger kalt "dobbel depresjon"[7] fordi denne episoden kommer på toppen av den vanlige følelsen av nedstemthet.

Siden dystymi er en kronisk lidelse, kan en person ofte oppleve symptomer i mange år før vedkommende blir diagnostisert. Som et resultat av dette, kan vedkommende ha en tendens til å tro at depresjon er en del av hans eller hennes personlighet. Dette kan føre til at den rammede ikke diskuterer symptomene sine med leger, familiemedlemmer, eller venner.

Dystymi kan, i likhet med depressiv lidelse, synes å være arvelig, og er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn.[8]. Enkelte rammede beskriver en følelse av å være under kronisk stress. Ved behandlingen av personer med diagnosen dystymi, kan det ofte være vanskelig å avgjøre om de opplever omgivelser med uvanlig høyt stressnivå, eller om dystymien fører til at de opplever mer psykisk stess i et ellers standard miljø med vanlig stressnivå.

Diagnostiske kriterier

[rediger | rediger kilde]

Dystymi karakteriseres i DSM IV (The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders , utgitt av the American Psychiatric Association) slik: [9] Det vesentligste symptomet er at vedkommende føler seg deprimert større deler av dagen nesten hver dag i løpet av minst to år. Lavt energinivå, søvn- eller appetittforstyrrelser og lav selvtillit bidrar vanligvis også til det kliniske bildet. De rammede har ofte hatt dystymi i mange år før tilstanden blir diagnostisert. Omgangskretsen vil ofte tro at vedkommende bare er humørsyk. Se følgende diagnostiske kriterier: [1]

  1. Pasienten rapporterer nedstemthet, eller virker deprimert i andres øyne, stort sett hele dagen de aller fleste dager i løpet av en periode på to år eller mer.
  2. Når pasienten er deprimert, forekommer to eller flere av følgende symptomer:
    1. redusert eller økt appetitt
    2. redusert eller økt søvn (insomni eller hypersomni)
    3. tretthet eller lav energi
    4. redusert selvfølelse
    5. redusert konsentrasjonsevne eller vanskeligheter med å fatte beslutninger
    6. følelse av å være håpløs eller er pessimistisk
  3. I løpet av denne to-års perioden, er de ovennevnte symptomene aldri fraværende lenger enn to måneder på rad.
  4. Pasienten har ikke hatt en depressiv episode i løpet av de to første årene med dystymi.
  5. Pasienten har ikke hatt noen maniske, hypomane eller blandede episoder.
  6. Pasienten har aldri oppfylt kriteriene for cyklotymi.
  7. Depresjonen forekommer ikke som en del av en kronisk psykose (som ved schizofreni eller vrangforestillingslidelse).
  8. Symptomene er som regel ikke direkte forårsaket av en somatisk lidelse eller inntak av medikamenter eller andre substanser, inkludert narkotikamisbruk.
  9. Symptomene kan forårsake betydelige problemer eller ubehag i sosial sammenheng, i arbeidsliv, i akademisk virksomhet, eller i andre større områder av livet.[9]

Behandlinger

[rediger | rediger kilde]

Medikamenter

[rediger | rediger kilde]

Dersom medisinering anses nødvendig, er de mest vanlige foreskrevne antidepressiva selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI), som fluoksetin (Fontex), sertralin (Zoloft), escitalopram (Cipralex), paroksetin (Seroxat) og citalopram (Cipramil). [trenger referanse] SSRI-preparater er enkle å ta og relativt trygge, sammenlignet med eldre former for antidepressiva.[10] Andre nye antidepressiva omfatter bupropion (Wellbutrin), venlafaksin (Effexor), mirtazapin, og duloksetin (Cymbalta).

Noen ganger foreskrives to ulike antidepressiva sammen, eller en lege kan forskrive en stemningsstabilisator eller angstdempende medisiner i kombinasjon med et antidepressivum.

Bivirkninger av medisiner

[rediger | rediger kilde]

Bivirkninger av SSRI-medisiner kan være seksuell dysfunksjon, kvalme, diaré, tretthet eller søvnløshet, midlertidig tap av hukommelsen og kramper. Antidepressive medikamenter kan også forårsake suicidalitet og aggresjon i noen tilfeller, spesielt hos barn og tenåringer.[11] Enkelte antidepressiva kan være ineffektive for noen pasienter [trenger referanse]. Eldre antidepressiva, for eksempel trisykliske antidepressiva eller MAO-hemmere kan prøves i slike tilfeller. Trisykliske antidepressiva er mer effektive, men gir verre bivirkninger. Bivirkninger av trisykliske antidepressiva er "vektøkning, tørr munn, uklart syn, kvalme, depresjon og lavt blodtrykk".[12][13]

Psykoterapi

[rediger | rediger kilde]

Det finnes noe dokumentasjon som tyder på at en kombinasjon av medisinering og psykoterapi kan gi best resultat i behandlingen av dystymi. Hvilken form for psykoterapi som vil fungere best, er avhengig av en rekke faktorer som arten av eventuelle belastende hendelser, tilgang på støtte fra familie og annen sosial støtte, og personlige preferanser. Terapi bør inkludere opplæring og informasjon om hva depresjon er. Kognitiv atferdsterapi er utviklet for å undersøke og korrigere feilaktige, selvkritiske tankemønstre, og korrigere de kognitive forstyrrelser som personer med dystymi vanligvis har. Psykodynamisk, innsiktsorientert eller mellommenneskelig psykoterapi kan hjelpe vedkommende med å sortere ut konflikter i viktige relasjoner eller utforske historien bak symptomene. [trenger referanse]

Venner og familie

[rediger | rediger kilde]

Mye tyder på at pasienten vil kunne håndtere dagliglivet mye bedre dersom vedkommende er bevisst på at hen er en viktig del av livet til dem rundt ham eller henne. Vedkommende bør bli påminnet om dette daglig, og få støtte når hen ber om det. Depresjon er en tilstand som vanskelig lar seg forklare på en forståelig måte fordi det ikke alltid finnes en åpenbar grunn til eller en klar utløsende faktor for at den oppstår. Venner og familie oppfordres til å være klar over, og akseptere, at de ikke trenger å forstå for å kunne være til hjelp. [trenger referanse]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Hersen, M., Turner, SM & Beidel DC (Eds.). (2007). Adult Psychopathology and Diagnosis (5th ed.). Hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons Inc
  2. ^ a b c Dysthymia Arkivert 6. januar 2010 hos Wayback Machine. . Harvard Health Publications. Hentet 12. desember 2009.
  3. ^ [7] ^ Jefferys, D. Dysthymia. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. august 2010. Besøkt 9. august 2010.  (åpnet 28. mai 2009).
  4. ^ [9] ^ ICD9 = 300.4 (åpnet 2. mai 2009)
  5. ^ [11] ^ Depressive Conditons: Dysthymia. Satellitt Corporation Pty Ltd http://www.depressionperception.com/depression/depressive_conditions/dysthymia.asp Arkivert 27. september 2010 hos Wayback Machine. (åpnet 28. mai 2009)
  6. ^ Dysthymic Disorder. Internet Mental Health. http://www.mentalhealth.com/dis/p20-md04.html Arkivert 14. april 2014 hos Wayback Machine. (åpnet 28. mai 2009 )
  7. ^ [13] ^ Double Depression: Hopelessness Key Component Of Mood Disorder Arkivert 7. september 2008 hos Wayback Machine. funnet 17 juli 2008
  8. ^ Dystymi, arvelig
  9. ^ a b American Psychiatric Association, red. (juni 2000). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders DSM-IV-TR (Fourth Edition (Text Revision) utg.). American Psychiatric Publishing, Inc. s. 943 pages. ISBN 978-0890420249. Arkivert fra originalen 17. mai 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mai 2008. Besøkt 9. august 2010. 
  10. ^ [20] ^ National Institute of Mental Health
  11. ^ [21] ^ US Food and Drug Administration: Antidepressant Use in Children, Adolescents, and Adults funnet 2010 03.06
  12. ^ Trisykliske antidepressiva (TCA) mot depresjon. Bivirkninger. Nhi.no
  13. ^ Trisyklisk antidepressiv (TCA) - bivirkninger Sarotex. Felleskatelogen.no.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dystymi&oldid=23823033»