Egil Ulateig
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Egil Ulateig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. mars 1946[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, historiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Egil Ulateig (født 1946) er en norsk journalist og sakprosa-forfatter.
Han var redaktør for bladet Alle Menn i 1970-årene og skrev også for ukesavisa Ny Tid, som på den tiden var partiavis for Sosialistisk Venstreparti.
Han har mer enn 20 års bakgrunn som journalist. Han har også vært med i Det norske fredskorps i Øst-Afrika.
Ulateig har skrevet flere reportasje- og dokumentarbøker, blant annet om norske frontkjempere under andre verdenskrig og biografien Raud krigar, raud spion. Han har flere ganger skapt debatt og avisoverskrifter grunnet avsløringer og/eller påstander han har kommet med i sine bøker.[trenger referanse]
Ulateigs bok Med rett til å drepe (Tiden Norsk Forlag 1996), om Hjemmefrontens likvidasjoner under 2. verdenskrig, fikk endel oppmerksomhet siden den inneholdt en rekke feil.
«Første opplag av Med rett til å drepe ble inndradd etter få dager. Tre navn på likvidasjonslista ble erstattet med blanke felt, og nytt opplag ble trykt. 12. februar 1998 meldte forlaget at boka var trukket tilbake for andre gang. Denne gang fordi forlaget hadde konstatert at den inneholdt "flere faktiske feil enn det man var klar over ved utgivelsen."»[2]
Egil Ulateig bor på Lesja i Oppland hvor han også driver Forlaget Reportasje.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1973: Øyekast i en fremmed gate, Aschehoug forlag
- 1973: Den kvite mann i Kenya: kvifor vert dei fattige fattigare?
- 1975: Hvite herskere – svarte slaver , Aschehoug
- 1984: Falstad: ein konsentrasjonsleir i Norge
- 1985: Hjem til Stalin: skjebnen til 83 000 russiske krigsfanger i Norge, Cappelen forlag
- 1986: En nordmann mot mafiaen, Mortensens forlag
- 1987: Dagbok frå ein rotnorsk nazist, Samlaget
- 1987: To levende og to døde (Flukten), Metope forlag
- 1988: I hellig tjeneste: om Norge, Israel og fem kanonbåter, Metope
- 1989: Raud krigar, raud spion, Samlaget
- 1990: Den lange reisen hjem: kongefamilien under annen verdenskrig, Scanbok
- 1991: Hvit hevn, Scanbok
- 1993: Justismord: Historien om Roald Dysthe, Aschehoug
- 1996: Med rett til å drepe, Tiden forlag
- 1998: Heimevernets hjerte: Heimevernskolen Dombås 1948-1998", Skolen, 1998
- 1999: De gode mot de onde..., Forlaget Reportasje
- 2001: Vergeløs: Historien om Marit Sjongs liv før og etter døden, Reportasje
- 2002: Veien mot undergangen: Historien om de norske frontkjemperne, Reportasje
- 2003: Korsfestelsen: Historien om Ragnvald Skrede og Vågå, Reportasje
- 2004: Fordømte engler: Norske kvinner på Østfronten, Reportasje
- 2005: Nordmennene på Østfronten: Deres egen historie i bilder, Reportasje
- 2006: Jakten på massemorderne, Reportasje
- 2007: Stjerneskudd: Ola Plassen 1907-1930, Reportasje
- 2008: I Jesu navn: Krigens siste offer, Reportasje
- 2010: I hjartet av Norge: fjellriket Dalsida, Lesja kommune
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 122010152, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arnfinn Moland, Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner etter den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945, Orion Forlag 1999, side 7.