Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Electronic Chart Centre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Offisielt navnElectronic Chart Centre AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer980937631
BransjeKartografi
Etablert1999
HovedkontorStavanger
LandNorge
StyrelederKirsten E. Bøe
Antall ansatte20
Nettsted Offisielt nettsted

Electronic Chart Centre er et norsk statlig eiet[1] aksjeselskap som ble etablert i 1999 for å oppgave å bygge opp og drive en autorisert elektronisk sjøkarttjeneste. Selskapet var opprinnelig en del av Statens kartverk. Electronic Chart Centre holder til i Stavanger og har 15 ansatte. ECC AS er ansvarlig for den tekniske driften av PRIMAR ENC tjenesten i samarbeid med Statens kartverk - sjø.

Industriutviklingen på 1980-tallet resulterte i utvikling av nytt digitalt utstyr for integrering av sjøkartdata og NavStar GPS (Global Positioning System). Konseptet tillot navigatører å se eget fartøy i sanntidsbevegelse på en dataskjerm, og skulle dermed revolusjonere skipsnavigasjonen. Under ledelse av Sjøkartverket i Norge (en divisjon i Kartverket) ble det igangsatt både internasjonale og nasjonale prosjekter med deltagelse fra flere sjøkartverk, offentlige maritime myndigheter, industri og Det norske Veritas. Målet var å innhente kunnskap og erfaring for fremtidig utvikling av internasjonale standarder for kartdata og navigasjonsutstyr, gjennom operative utprøvinger på skip i internasjonal trafikk. Dette arbeidet ble ledet av Asbjørn Kyrkjeeide, ansatt i Sjøkartverket. Resultatene fra prosjektene forelå i 1991, og dannet grunnlaget for et videre arbeid med en internasjonal standard for autoriserte elektroniske sjøkartdata (ENC) og en internasjonal standard for elektroniske kartmaskiner (ECDIS). Arbeidet med sistnevnte standard ble ledet av Øivind Stene, daværende sjef for Sjøkartverket, og senere kartverksjef. Norge, ved Robert Sandvik (administrerende direktør i ECC 2011-2014), ledet deretter arbeidet med å utvikle en internasjonal krypteringsstandard for ENC. Denne brukes fortsatt av sjøkartverk, skipsfart og maritim industri verden over. Som en oppfølging av prosjektene, ble den internasjonale elektroniske sjøkartaktiviteten i Norge organisert i en ny enhet – Electronic Chart Centre (ECC) - i Kartverket, direkte underlagt kartverksjefen og under ledelse av Kyrkjeeide. ECC sine tre hovedoppgaver ble, og er den dag i dag, å etablere og drifte en:

• Infrastruktur - organisatoriske løsninger for adgang til data fra sjøkartverkene (dataeierne).

• Distribusjon – teknologi for å flytte data mellom sjøkartverkene og de maritime brukerne.

• Kapasitetsstyring – sikre tilstrekkelige og nødvendige ressurser for å opprettholde en kontinuerlig strøm av data fra eierne til brukerne.

ECC tok initiativet til, ledet og deltok i flere EU-prosjekt for å synliggjøre de norske visjonene, og for å bidra med sin unike kompetanse for videreutvikling av det internasjonale maritime navigasjonsmiljøet. I 1996 ble Knut Ole Flåthen ansatt som kartverksjef. Noen måneder før han tiltrådte ble han invitert til en konferanse i Tokyo sammen med Stene og Kyrkjeeide. Her var sjøkartverksjefer fra hele verden samlet for å enes om hvordan de kunne bidra til økt sikkerhet på sjøen, et mål som FN-organisasjonen, International Maritime Organisation (IMO), gjennom International Hydrographic Organisation (IHO), hadde prioritert. De arbeidet for å etablere en global database, benevnt WEND.

ECC sin historie for en verdensomspennende forvaltning og formidling av autoriserte elektroniske sjøkart – ENCer, som bare sjøkartverkene hadde tillatelse til å produsere. Under konferansen startet Stene, Kyrkjeeide og Flåthen diskusjoner om hvordan Norge kunne gjenbruke kompetansen i ECC til å etablere et regionalt elektronisk sjøkartsenter – en RENC, etter WEND-konseptet. En lignende ambisjon hadde United Kingdom Hydrographic Office (UKHO). Som eneste sjøkartverk i verden med en global portefølje av papir sjøkart, Admirality Charts, hadde UKHO som mål å videreføre dette fortrinnet, når kartverdenen beveget seg fra produksjon på papir til ENCer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ [1]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]