Enkelt sidebåndmodulering
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Enkelt sidebåndmodulering (ESB) (engelsk: Single sideband, SSB) er en type amplitudemodulasjon (AM) uten bærebølge og med kun ett sidebånd.
Utgangspunktet for utviklingen av ESB, eller SSB, var sparing i ytterste konsekvens, som ved militær bruk. Et vanlig AM-signal består av en energirik bærebølge uten informasjon og to nærliggende frekvensområder som tilsammen inneholder selve informasjonen, men bare får relativt lite energi med på veien. Sparetanken var å fjerne både bærebølgen og ett av de nærliggende frekvensområdene, kalt sidebåndene, siden de er identiske speilbilder av hverandre, før sending. Da kan en 1000 Watt sender sende 1000 W informasjon i stedet for 800 for energitomt bærebånd og 100 + 100 W identisk informasjon, for eksempel. SSB virker utmerket, men kvaliteten av det mottatte signalet kan bli ustabilt og må til tider etterjusteres mens sendingen pågår. Talerens grunntone går i bølger; stiger og synker. Innholdet, men ikke taleren selv, kan gjenkjennes. Ved talepause sendes det ikke noe signal og senderen er derfor ikke på lufta så lenge. SSB er utviklet for å sende så langt som mulig med en gitt begrensning av sendeenergien.
Hvis båndbredden på dobbelt sidebånd er 6 kHz, slipper man ved ESB kun med det halve. I tillegg kan man undertrykke bærebølgen helt eller delvis. Sammenlignet med ordinær AM med bærebølge og to sidebånd trenger man ved ESB mindre enn 1/3 effekt for å oppnå tilsvarende resultat.
Det finnes forskjellige typer enkelt sidebånd:
- Enkelt sidebånd med full bærebølge
- Enkelt sidebånd med redusert bærebølge
- Enkelt sidebånd med undertrykt bærebølge
Det spiller egentlig ingen rolle hvilket sidebånd man bruker. Man kan velge mellom:
- Øvre sidebånd (ØSB) (engelsk: Upper Sideband, USB). Brukes mest av sivile tjenester.
- Nedre sidebånd (NSB) (engelsk: Lower Sideband, LSB). Brukes mest av militære tjenester.
Beatoscillator
[rediger | rediger kilde]Når et radiosignal med enkelt sidebåndmodulering taes imot av en mottaker må et signal som erstatter bærebølgen legges til i mottakeren. Når en tone overføres med en vanlig AM-mottaker, er tonen i høyttaleren den samme som frekvensforskjellen mellom bærebølgen og frekvensene i de to sidebåndene av radiosignalet. Beatoscillatoren lager en tone med frekvens som tilsvarer bærebølgen som var fjernet i SSB signalet, men dette blir lett ustabilt. I en superheterodynmottaker kan bærebølgen legges til i mellomfrekvensforsterkeren der alle innstilte frekvenser er i nærheten av 455 kHz. En tonegenerator/beatoscillator som gir en frekvens nær denne frekvensen erstatter da den manglende bærebølgen. Dersom tonegeneratoren er innstilt feil i forhold til radiosignalet, kan en stemme høres som «Donald Duck»-stemme med for høyt eller for lavt toneleie.
Morsesignaler på kortbølgen er vanligvis sendt som en ren frekvens. Ved innstilling av beatoscillatoren kan lytteren selv bestemme tonehøyden på morsesignalet som er forskjellen i frekvens mellom det mottatte morsesignalet og frekvensen fra beatoscillatoren.
Beatoscillator finnes i alle radioamatørmottakere for kortbølgen og i noen få spesielle reiseradioer.