Erika Mann
| Erika Mann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. nov. 1905[1][2][3][4] München[1][3] | ||
| Død | 27. aug. 1969[1][2][3][4] (63 år) Zürich[1][3] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, manusforfatter, skribent, journalist, selvbiograf, essayist, filmskuespiller, teaterskuespiller, barnebokforfatter, kommentator, krigskorrespondent, motstandskjemper, kabaretartist | ||
| Ektefelle | Gustaf Gründgens (1926–1929)[5][6] W.H. Auden (1935–1969)[5] | ||
| Partner(e) | Therese Giehse[7][6] | ||
| Far | Thomas Mann[5][6] | ||
| Mor | Katharina Mann[5][6] | ||
| Søsken | Elisabeth Mann Borgese[5] Monika Mann[5] Golo Mann[5] Michael Mann[5] Klaus Mann[5][6] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Tyskland[8][1] Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Friedhof Kilchberg[9] | ||
| Medlem av | Die Pfeffermühle[10][6] | ||
| IMDb | IMDb | ||
Erika Julia Hedwig Mann (født 9. november 1905 i München; død 27. august 1969 i Zürich) var en tysk skuespiller, kabaretartist, journalist og forfatter. I 1933 grunnla hun den politiske kabareten Die Pfeffermühle.
Hun var datter av forfatteren Thomas Mann og hans hustru Katia. Hennes mor kom fra en jødisk familie. Dette var nok en av grunnene til at hun engasjerte seg sterkt i kampen mot nasjonalsosialismen. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 måtte hun emigrere til USA. Hennes innflytelse skal ha vært medvirkende til at faren gikk så aktivt inn i motstandsarbeidet som han gjorde i eksilårene.[11] Etter farens og broren Klaus Manns død virket hun som forvalter for deres etterlatte skrifter. Hun er også kjent for sine reportasjer, reiseberetninger og barnebøker i tillegg til biografiske verker om sin berømte far og bror.
Erika Mann var gift med den tyske skuespilleren Gustaf Gründgens fra 1926 til 1929, derpå med den britiske poeten W.H. Auden fra 1935 til sin død. I likhet med begge sine ektemenn var Mann selv homofil eller biseksuell.[12]
Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[13]
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Anna Zanco Prestel: «Mann, Erika.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 50 f. (digitalisering).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Autorités BnF, BNF-ID 120386835, besøkt 27. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001574, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Verbrannt, verboten, vergessen, side(r) 128-129[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mann-erika, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Women in Resistance ID mann-erika, besøkt 1. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.muenchen.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kilchberg.ch, besøkt 20. november 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveitsisk historisk leksikon, hls-dhs-dss.ch, besøkt 1. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Erika Mann: «Mein Vater, der Zauberer», Rowohlt Taschenbuch Verlag, Hamburg 1999, s. 89-110, ISBN 3-499-22651-0
- ^ Britta Probol (7. oktober 2013). «Gustaf Gründgens - der leibhaftige Mephisto» (på tysk). NDR. Arkivert fra originalen 23. mai 2019. Besøkt 23. mai 2019.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Erika Mann på Internet Movie Database
- (sv) Erika Mann i Svensk Filmdatabas
- (da) Erika Mann på Filmdatabasen
- (fr) Erika Mann på Allociné
- (en) Erika Mann på AllMovie
- (en) Erika Mann hos Rotten Tomatoes
- (en) Erika Mann hos Internet Broadway Database
- (de) Verk av og om Erika Mann i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Erika Mann i Deutsche Digitale Bibliothek
- (de) Claudia Prinz: Erika Mann. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG)
- Biografi, litteratur og kilder om Erika Mann, fembio.org
- zu Protestkampagnen gegen die Pfeffermühle 1934 in der Schweiz i Neue Zürcher Zeitung, 11. mai 2005
- Brev, manuskripter, biografiske dokumenter av Erika Mann online, monacensia-digital.de
|
(de) Wikiquote: Erika Mann – Sitater |