Erwin Lambert

Erwin Lambert
Født	7. des. 1909; Schildow
Død	15. okt. 1976 (66 år); Stuttgart
Beskjeftigelse	Murer, arkitekt, politiker
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet	Tyskland
Medlem av	Schutzstaffel
	Erwin Lambert på Commons

Erwin Hermann Lambert (født 7. desember 1909 i Schildow ved Berlin, død 15. oktober 1976 i Stuttgart^[1]) var en tysk murermester og SS-personell (Unterscharführer). Han utformet og bygget gasskamre blant annet i drapsanleggene Sobibór og Treblinka. Før krigen var han arbeidsformann hos byggefirmaet Vollman og Schmidt i Berlin. Lambert ble medlem av NSDAP i 1933.^[2]

Han ble etter krigen dømt til fire års fengsel for medvirkning til mord på minst 100 000 mennesker.

Aktion T4

Utdypende artikkel: Aktion T4

Han ledet byggingen av gasskamre i avlivelsesanstaltene (NS-Tötungsanstalten) innen rammen av Aktion T4, kodenavnet for Nazitysklands eutanasiprogram, massemordet på psykisk og fysiskt funksjonshemmede personer.^[3] Lambert ble involvert i T4 da han renoverte kontorlokalene for Zentraldienststelle T4 i Tiergartenstrasse 4 (derav koden T4).^[1] Han skrev under på taushetsplikt om saken som var topp hemmelig (Geheime Reichssache)..^[2]^[1]

Han fikk oppdrag ved forskjellige psykiatriske sykehus der avliving av pasienter pågikk: Hartheim ved Linz, Sonnenstein (Pirna), Bernburg og Hadamar. Lambert bygget gasskamre i hvert av disse sykehusene, gasskamrene var dekket av fliser som et baderom. Innenfor T-4 ble han spesialist i bygging av gasskamre. Han reiste også skorstein knyttet til disse avlivingsanleggene.^[2]^[1]

Tilintetgjørelsesleirene

Utdypende artikkel: Holocaust

I 1942 ledet han arbeidet ved utforming og byggingen av gasskamrene i tilintetgjørelsesleirene Sobibór og Treblinka.^[4] I mai-juni ble Lambert sendt til Lublin og SS-kaptein Richard Thomalla ga ham oppdrag i Treblinka. På dette tidspunktet var et lite gasskammer allerede bygget i Treblinka og Lambert ledet ukrainske og jødiske fanger samt polske ansatte i bygging av brakker, gjerder og andre deler av leiren. I Treblinka observerte han gassingen av de første transportene til Treblinka, men deltok ikke selv i drapene.^[2]

Sommeren 1942 var han periode ved T-4-anlegget i Attersee og i august 1942 var han tilbake i Treblinka der han medvirket ved bygging av et nytt gasskammer. Han ble etter dette en omreisende gasskammertekniker. Høsten 1942 var han i Sobibór og utvidet kapasiteten fra tre til seks gasskamre. Lambert utformet drapsanlegget i Sobibór etter mønster av Treblinka. Lamberts arbeid i Sobibór la til rette for å øke drapstempoet. Jødene ble ført gjennom en dør på gasskamrenes vestside og likene ble tatt ut gjennom en dør på østsiden og fraktet med lastebil til massegraven. Våren 1943 var han på nytt i Treblinka for å reparere og utbedre bygningene der.^[2]

I 1943-1944 hadde forskjellige oppdrag for T4 i Attersee, Hartheim og Gut Steineck..^[2]^[1]

Trieste

I 1944 ble han sendt til Trieste for å bygge om en sentralfyr til krematorium.^[2]^[1] I Risiera di San Sabba bygget han krematorium og fangeceller.^[5]

Slutten av krigen

Han var krigsfange hos amerikanske styrker til han ble løslatt i juni 1945.^[2]^[1] Han endret ikke navn og forsøkte ikke å gå i dekning.^[5]

Etter krigen

Etter andre verdenskrig drev han i Stuttgart en butikk for baderomsutrustning med kermaiske fliser som spesialitet. Han ble arrestert i 1962 og stilt for retten i Düsseldorf.^[1] Den 3. september 1965 ble han dømt til fire års fengsel for medvirkning til mord på minst 100 000 mennesker. Påtalemyndigheten fokuserte på Lamberts rolle ved utvidelsen av gasskamrene i Sobibór. Ved et tilfelle drepte Lambert en jøde som gjorde en feil i murarbeidet.^[2]^[1] Han ble stilt for retten to ganger og til sammen dømt til 7 års fengsel. Retten mente det var bevist at han hadde bygget gasskamre, ikke at han utformet gasskamrene.^[5]

Han giftet seg med en sykepleier fra Hartheim.^[5]

Litteratur

Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 354. ISBN 978-3-596-16048-8.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Webb, C. (2014). The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance. Columbia University Press.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Bryant, M. (2014). Eyewitness to Genocide: The Operation Reinhard Death Camp Trials, 1955-1966. University of Tennessee Press, s. 89-92, 156, 121-122.
^ Loistl, S., & Schwanninger, F. (2017). Vestiges and Witnesses: Archaeological Finds from the Nazi Euthanasia Institution of Hartheim as Objects of Research and Education. International Journal of Historical Archaeology, 22(3):1-25. «Immediately after the castle was vacated in March 1940, alterations began, and the killing facilities were installed. This took about four or five weeks. The work was managed by Master Bricklayer Erwin Lambert, who was also activeinother euthanasia institutions (cf. Schwanninger 2011:119). After T4 was stopped, Lambert also participated in building the extermination camps of Aktion Reinhard - Belzec, Sobibor, and Treblinka (Klee 2003:354) (Fig. 1).»
^ Friedlander, H. (2002). Step by step: The expansion of murder, 1939–1941. In The Holocaust (pp. 73-86), edited by Omer Bartov. Routledge.
^ ^a ^b ^c ^d Knittel, Susanne C. (2015). The Historical Uncanny: Disability, Ethnicity, and the Politics of Holocaust Memory. Fordham University Press. doi:10.2307/j.ctt9qds7n.8.

[Webb-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Webb, C. (2014). The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance. Columbia University Press.

[Bryant-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Bryant, M. (2014). Eyewitness to Genocide: The Operation Reinhard Death Camp Trials, 1955-1966. University of Tennessee Press, s. 89-92, 156, 121-122.

[3] Loistl, S., & Schwanninger, F. (2017). Vestiges and Witnesses: Archaeological Finds from the Nazi Euthanasia Institution of Hartheim as Objects of Research and Education. International Journal of Historical Archaeology, 22(3):1-25. «Immediately after the castle was vacated in March 1940, alterations began, and the killing facilities were installed. This took about four or five weeks. The work was managed by Master Bricklayer Erwin Lambert, who was also activeinother euthanasia institutions (cf. Schwanninger 2011:119). After T4 was stopped, Lambert also participated in building the extermination camps of Aktion Reinhard - Belzec, Sobibor, and Treblinka (Klee 2003:354) (Fig. 1).»

[4] Friedlander, H. (2002). Step by step: The expansion of murder, 1939–1941. In The Holocaust (pp. 73-86), edited by Omer Bartov. Routledge.

[Knittel-5] Knittel, Susanne C. (2015). The Historical Uncanny: Disability, Ethnicity, and the Politics of Holocaust Memory. Fordham University Press. doi:10.2307/j.ctt9qds7n.8.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]