Europa XS
Europa XS | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Sportsfly | ||
Produsent | Europa Aircraft | ||
Første flyvning | 1987 | ||
Produsert | 1987 - | ||
Antall produsert | > 800 | ||
Passasjerer | 1 | ||
Mannskap | 1 pilot | ||
Spesifikasjoner | |||
Lengde | 5,843 m | ||
Høyde | 1,320(monowh.) - 2,13 m | ||
Vingespenn | 8,27 m | ||
Vingeareal | 9,485 m² | ||
Egenvekt | 354 kg | ||
Vekt (lastet) | 623 kg | ||
Motorer | 1 × Rotax 912 S eller alternativ. | ||
Marsjfart | 249-259 km/t | ||
4 120 m | |||
Rekkevidde | 1 060 - 1 720 km | ||
Klatrefart | 220 m/min |
Europa XS og forgjengeren Europa Classic er to seters en motors glassfiber småfly som selges som byggesett og vanligvis bygges av eieren selv og sertifiseres som eksperimentelt.
Flyet ble konstruert av Ivan Shaw[1] og aerodynamikeren Donald H. Dykins.[2] Ivan Shaw startet selskapet som produserte byggesettet de første årene, men firmaet ble etterhvert solgt.
Den strømlinjeformede flykroppen og det lave overbygget har bidradd til høy marshastighet (ca.150 knop/250 km/t) og lavt drivstofforbruk, ca. 0,5 liter/10km.
Byggesettet kan kjøpes uten motor, men leveres også med Rotax 912UL på 80 hk eller Rotax 912 ULS på 100 hk eller Rotax 914UL turbo med 115 hk. Det finnes også motorinstallasjoner med Wilksch diesel flymotor, Jabiru flymotorer og ombyggede Subaru bilmotorer.
De tidligste modellene ble levert med ferdigskårne former som ble trukket med glassfiber. Siden er vingene levert med glassfiberbelegget ferdig, noe som reduserer byggetiden betydelig. Flyet kan leveres enten med vanlige vinger, eller med seilflyvinger og kan derfor registreres og brukes enten som vanlig småfly eller som motorglider. Det er samme vingebjelke og koblinger for flaps på de vanlige vingene, som brukes til luftbrems på seilflyvingene. Vingene kan fjernes på under 5 minutter. Flyet kan leveres med tilhenger til bil med enkle festemuligheter for flykroppen, vingene og haleflatene. Dette gir mulighet for å ha flyet hjemme i garasjen i stedet for å leie hangarplass.
Donald H. Dykins er aerodynamiker som har arbeidet som nestkommanderende aerodynamiker ved Hawker Siddeley flyfabrikk og som sjefsaerodynamiker under vingekonstruksjonen av Airbus flyene. Han har konstruert begge vingetypene til Europa og kontrollregnet hele flyet aerodynamisk. Dette har gitt flyet perfekt balanse siden første prøveflyging.
Understell
[rediger | rediger kilde]Europa kan leveres med vanlig nesehjulsunderstell og to hovedhjul under flykroppen.
Like vanlig er en modell med ett enkelt hovedhjul under flykroppen kalt «monowheel» som er mer vanlig i seilfly, og ett halehjul som styres med pedalene. På denne modellen er det mulig å trekke hovedhjulet nesten opp i flykroppen mellom setene. Det er to tynne støtter under vingene med små hjul som hindrer at ene vingen legger seg ned på bakken. Når flaps settes ut flyttes støttene fra en liggende stilling under vingene til en nesten vertikal stilling ned mot bakken. Denne modellen har noe mindre luftmotstand, men det er litt større fare for «groundloop», siden det ikke er mulighet for å svinge med forskjellig bremsekraft på to hovedhjul, og det ene hovedhjulet sitter litt lenger fram, og foran tyngdepunktet.
Bensinsystem
[rediger | rediger kilde]Bensintanken på 68 liter er plassert i flykroppen bak setene. Avhengig av motorinstallasjon og nasjonale regler kan både flybensin (100LL) eller 98 oktan bilbensin benyttes. Det er mulig å installere en ekstra bensintank for inntil 105 liter for å fly ekstra lange strekninger.
Bensinfylling skjer ved tanklokk oppe bak på flykroppen som er lett tilgjengelig og ikke gir problem om det kommer litt bensin utenom åpningen.
Ytelser
[rediger | rediger kilde]Med Rotax 912 bruker flyet 10 liter i timen med 55% cruiseinnstilling ved 95-100 knops fart og kan fly 1060 km med vanlige tanker eller 1720 km med 105 liters tank. (inkludert reserve drivstoff og oppstart.) Med samme motor kan flyet klatre 1000 fot/minutt. (alt ifølge produsentens hjemmeside.)
Bagasje
[rediger | rediger kilde]Det er plass til inntil 36 kg bagasje like bak setene.
Det er planer om å produsere flyet også som ferdigbygget vanlig sertifisert småfly i England. I noen år har den grunnleggende konstruksjonen blitt produsert som Liberty XL2 i USA.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ from "Flyer" magazine, «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. november 2010. Besøkt 19. august 2008.
- ^ Lednicer, David (2007). «The Incomplete Guide to Airfoil Usage». Arkivert fra originalen . Besøkt 17. august 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. januar 2010. Besøkt 7. september 2009.