Europarådet
- Europarådet er ikke tilknyttet Den europeiske union (EU), og må ikke forveksles med Rådet for Den europeiske union og Det europeiske råd, som begge er organer i EU.
Europarådet | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 5. mai 1949[1] (London) | ||
Land | Frankrike | ||
Hovedkontor | Palais de l’Europe | ||
Generalsekretær | Alain Berset | ||
Generalsekretær | Alain Berset | ||
Virkeområde | Europa | ||
Antall medlemmer | 46 stater | ||
Nettsted | 6 oppføringer
www.coe.int (en, fr, de, it, ru)
www.coe.int (fr) www.coe.int (de) www.coe.int (it) www.coe.int (en) www.coe.int (ru) | ||
Europarådet 48°35′42″N 7°46′19″Ø |
Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 46 hovedsakelig europeiske medlemsstater, som har til sammen 800 millioner innbyggere. Denne organisasjonen ble opprettet den 5. mai 1949, og er dermed blant de tidligste tiltak for europeisk integrasjon som fulgte i kjølvannet av den annen verdenskrig. Haag-kongressen («Congress of Europe») avholdt ett år før, er en forløper til Europarådet.[2] Europarådets organer holder til i Strasbourg (Frankrike). Organisasjonen arbeider hovedsakelig med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i sine medlemsland.
Europarådet var opphavet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol. Domstolens rettspraksis har vært betydningsfull for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa, og den har tjent som modell for menneskerettsdomstoler i andre deler av verden. Den europeiske sosialpakt som Europarådet vedtok i 1961 og som ble revidert i 1996, utfyller menneskerettskonvensjonen på området økonomiske og sosiale menneskerettigheter.[3]
Europarådet vedtar både konvensjoner, anbefalinger (rekommandasjoner) og resolusjoner. Organisasjonens to offisielle språk er engelsk og fransk. Europarådets sekretariat har om lag 1 800 ansatte. Det har siden 1995 årlig utdelt Nord-Sør-prisen.
Russland ble 25. februar 2022 suspendert fra Europarådet, som følge av invasjonen i Ukraina.
Institusjoner
[rediger | rediger kilde]Europarådet har sete i Strasbourg i likhet med Den europeiske unions (EU) parlament. Europarådet består av følgende institusjoner:
- Generalsekretæren er sjef for Europarådets sekretariat og velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på fem år. Marija Pejčinović Burić er ny generalsekretær fra 18. september 2019. Hun etterfølger Thorbjørn Jagland som ble valgt til generalsekretær 29. september 2009, og gjenvalgt for fem nye år 24. juni 2014. Han tok over vervet etter britiske Terry Davis, som tidligere satt i Det britiske parlamentet for Labour. Davis ble valgt som leder i 2004.
- Ministerkomiteen består av utenriksministrene fra alle de 46 medlemsstatene og er rådets høyeste politiske beslutningsorgan. I Europarådets daglige virke representeres utenriksministrene av de respektive landenes ambassadør til Europarådet. Formannskapet i Ministerkomiteen skifter hvert halvår. Norge og daværende utenriksminister Jan Petersen hadde formannskapet i Ministerkomiteen i 2004.
- Parlamentarikerforsamlingen (PACE) består av parlamentarikere fra medlemslandenes nasjonalforsamlinger. Forsamlingens 318 seter (og like mange varamedlemmer) fordeles proporsjonalt etter innbyggertall. Norge har fem seter i forsamlingen og fem varamedlemmer. Forsamlingens president velges for ett år av gangen. President fra januar 2022 er Tiny Kox fra Nederland. Forsamlingen avholder én ukes lange sesjoner i Strasbourg fire ganger i året. Norge har fem representanter i parlamentarikerforsamlingen. I perioden 2017-21 representerer følgende stortingsrepresentanter Norge: delegasjonsleder Ingjerd Schou (H), nestleder Lise Christoffersen (A), Espen Barth Eide (A), Emilie Enger Mehl (Sp), Morten Wold (FrP). I tillegg møter følgende fem vararepresentanter: Jette F. Christensen (A), Petter Eide (SV), Silje Hjemdal (FrP), Mudassar Kapur (H), Vetle Wang Soleim (H).
- Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) ble opprettet i 1950. Hvert av medlemslandene har én uavhengig dommer som sitter for en periode på seks år med mulighet for fornyelse. Dommerne velges av Parlamentarikerforsamlingen. Domstolens president har siden 2020 vært Róbert Ragnar Spanó fra Island.
- Kongressen for lokale og regionale myndigheter ble dannet i 1994 og består av politikere på lokalt og regionalt plan (kommune- og fylkesnivå).
- Europarådets menneskerettskommissær velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på seks år uten mulighet for fornyelse. Dunja Mijatović overtok i 2018 for Nils Muiznieks.
Europarådet har i tillegg en rekke informasjonskontorer i medlemsstatene.
Europarådet har også en egen utviklingsbank (Council of Europe Development Bank) med sete i Paris. Banken har 40 medlemmer.
Symboler
[rediger | rediger kilde]Europarådet fikk i 1955 laget Det europeiske flagget og bruker dette som sitt offisielle symbol. Flagget har tolv gyldne stjerner, som skal symbolisere perfeksjon, dandert i en sirkel på blå bakgrunn. Flagget ble i 1986 tillatt brukt som symbol også for Den europeiske union. Europarådet har også brukt den europeiske hymne, basert på «Ode til gleden» i siste sats i Beethovens niende symfoni, siden 1972.
For å unngå sammenblanding med EU bruker Europarådet i dag en logo der en «e» er plassert i midten av sirkelen med stjerner.
I forbindelse med Europarådets 15-årsjubileum 5. mai 1964 ble 5. mai offisielt gjort til Europadagen.
Medlemsstater
[rediger | rediger kilde]Da Europarådet ble grunnlagt 5. mai 1949 var det ti medlemsstater, mens organisasjonen i dag (pr. 16. mars 2022) har 46 medlemmer. Dermed er alle FN-anerkjente europeiske (og fem asiatiske) stater medlem av Europarådet, med unntak av Belarus (diktatur med dødsstraff) og Vatikanstaten (teokrati). Sistnevnte land har imidlertid observatørstatus.
Russland forlot organisasjonen i mars 2022 som en konsekvens av dets invasjon av Ukraina.
Merknader til tabellen: a Regnes også som et av landene som grunnla organisasjonen. b Kun Vest-Tyskland ble medlem i 1950. Ved gjenforeningen av Tyskland i 1990 etter Berlinmurens fall, ble et samlet Tyskland medlem. c Ble medlem under den midlertidige betegnelsen "the former Yugoslav Republic of Macedonia" (med anførselstegn).[4] d Ble opprinnelig medlem som Serbia og Montenegro. |
Flagg | Land | Ble medlem |
---|---|---|
Belgia | Grunnlegger | |
Danmark | Grunnlegger | |
Frankrike | Grunnlegger | |
Irland | Grunnlegger | |
Italia | Grunnlegger | |
Luxembourg | Grunnlegger | |
Nederland | Grunnlegger | |
Norge | Grunnlegger | |
Sverige | Grunnlegger | |
Storbritannia | Grunnlegger | |
Hellasa | 9. august 1949 | |
Tyrkiaa | 9. august 1949 | |
Island | 7. mars 1950 | |
Tysklandb | 13. juli 1950 | |
Østerrike | 16. april 1956 | |
Kypros | 24. mai 1961 | |
Sveits | 6. mai 1963 | |
Malta | 29. april 1965 | |
Portugal | 22. september 1976 | |
Spania | 24. november 1977 | |
Liechtenstein | 23. november 1978 | |
San Marino | 16. november 1988 | |
Finland | 5. mai 1989 | |
Ungarn | 6. november 1990 | |
Polen | 26. november 1991 | |
Bulgaria | 7. mai 1992 | |
Estland | 14. mai 1993 | |
Litauen | 14. mai 1993 | |
Slovenia | 14. mai 1993 | |
Tsjekkia | 30. juni 1993 | |
Slovakia | 30. juni 1993 | |
Romania | 7. oktober 1993 | |
Andorra | 10. november 1994 | |
Latvia | 10. februar 1995 | |
Albania | 13. juli 1995 | |
Moldova | 13. juli 1995 | |
Nord-Makedoniac | 9. november 1995 | |
Ukraina | 9. november 1995 | |
Russland | 28. februar 1996 | |
suspendert fra 25. februar 2022[5] | ||
Kroatia | 6. november 1996 | |
Georgia | 27. april 1999 | |
Armenia | 25. januar 2001 | |
Aserbajdsjan | 25. januar 2001 | |
Bosnia og Hercegovina | 24. april 2002 | |
Serbiad | 3. april 2003 | |
Monaco | 5. oktober 2004 | |
Montenegro | 11. mai 2007 |
Observatørstater
[rediger | rediger kilde]Vatikanet, USA, Canada, Japan og Mexico har observatørstatus i Europarådet og kan delta i Ministerkomiteen og i alle mellomstatlige komiteer. De kan også yte økonomiske bidrag til organisasjonens aktiviteter på frivillig basis. Det at USA og Japan har observatørstatus er blitt møtt med kritikk, ettersom disse landene fremdeles praktiserer dødsstraff, og avskaffelse av dødsstraff er et av vilkårene for medlemskap i Europarådet.
Canada, Israel, Mexico og Marokko har observatørstatus til Parlamentarikerforsamlingen og kan delta i dennes sesjoner og komitémøter. Representanter fra Palestinas lovgivende forsamling kan delta i debatter som angår Midtøsten, og representanter fra Nord-Kypros kan delta når øya står på dagsordenen.
Suspensjoner, uttrekninger og eksklusjoner
[rediger | rediger kilde]Hellas
[rediger | rediger kilde]En militærjunta gjennomførte et statskupp i Hellas i 1967, og Hellas ble på grunn av dette suspendert fra Europarådet. Juntaen trakk deretter Hellas fra Europarådet. Landet fikk tilbake sitt medlemskap i 1974, da demokrati ble gjeninnført og landet ble en republikk.[6]
Russland
[rediger | rediger kilde]Russland ble medlem av Europarådet i 1996. Etter Russlands anneksjon av Krim i 2014 ble Russland fratatt stemmeretten i Europarådets parlamentarikerforsamling.[7] Som respons på dette begynte Russland å boikotte Europarådet, og holdt fra 2016 tilbake sine årlige betalinger til Europarådet.[8][9] Dette la press på Europarådets økonomi.[10] Russland truet med å trekke seg fra Europarådet, og generalsekretær Torbjørn Jagland ledet en komité som skulle prøve å finne et kompromiss med Russland i 2018. I juni 2019 stemte Europarådet for å gi Russland tilbake stemmeretten, en beslutning som ble gjort med 118 mot 62 stemmer, og 10 land avsto fra å stemme.[9]
Den 25. februar 2022 ble Russland suspendert sin representasjonsrett i Europarådet som et resultat av invasjonen i Ukraina. Vedtaket om suspensjon innebar at landet fortsatt beholdt sitt medlemskap i organisasjonen, og posisjon som part i organisasjonens traktater. Den russiske dommeren i Den europeiske menneskerettsdomstolen beholdt sitt verv.[5][11] Da Russland innledet et fullskala angrep på Ukraina den 3. mars ble Russland suspendert fra Europarådet på grunn av deres brudd på rådets lovverk og brudd på menneskerettigheter i krigen i Ukraina. Denne suspensjonen blokkerte Russlands deltakelse i Europarådets ministerkomité, Europarådets parlamentarikerforsamling og Østersjørådet, men fratok ikke Russland plikten til å følge Den europeiske menneskerettskonvensjon.[12][13] Den 15. mars 2022 innledet Russland en prosess for å trekke seg fra Europarådet, med mål om å trekke seg 31. desember 2022.[14] I et ekstraordinært møte i Ministerkomiteen samme dag ble Russland ekskludert fra Europarådet, der alle 46 medlemslandene utenom Russland stemte for.[15] Russlands utenriksdepartement kommenterte eksklusjonen med å kalle Europarådet et «russofobisk instrument som tjener vestlige interesser».[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID topic/Council-of-Europe[Hentet fra Wikidata]
- ^ Grantham, J. T. (1981). British Labour and The Hague ‘Congress of Europe’: National Sovereignty Defended. The Historical Journal, 24(02), 443-452.
- ^ «The European Social Charter». European Social Charter (på engelsk). Besøkt 4. juli 2020.
- ^ «Europarådets statutter». Europarådet. 1949.
- ^ a b «Council of Europe suspends Russia’s rights of representation». www.coe.int (på engelsk). Besøkt 25. februar 2022.
- ^ Cambridge.org - Suspension and expulsion of members of the Council of Europe: difficult decisions in troubled times, besøkt 17. mars 2022.
- ^ New York Times - Council of Europe Restores Russia's Voting Rights, besøkt 17. mars 2022.
- ^ The Independent - Russia cancels payment to Council of Europe after claiming its delegates are being persecuted over Crimea, besøkt 17. mars 2022.
- ^ a b Reuters.com - Council of Europe readmits Russia, five years after suspension over Crimea, besøkt 17. mars 2022.
- ^ DW.com - Russia withholds payments to the Council of Europe, besøkt 17. mars 2022.
- ^ NRK (25. februar 2022). «Russland midlertidig kastet ut av Europarådet». NRK. Besøkt 25. februar 2022.
- ^ Jurist.org - Russia withdraws from Council of Europe, besøkt 18. mars 2022
- ^ Council of Europe - Council of Europe suspends Russia’s rights of representation, besøkt 18. mars 2022.
- ^ «Russia officially withdraws from Council of Europe». RT International (på engelsk). Besøkt 15. mars 2022.
- ^ «The Russian Federation is excluded from the Council of Europe». www.coe.int (på engelsk). Besøkt 18. mars 2022.
- ^ NRK.no - Russland kaller Europarådet russofobisk, besøkt 18. mars 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Council of Europe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Stortingsmelding nr. 26 (2007-2008) Om Norges deltagelse i Europarådet i 2007
- Europarådets utviklingsbank Arkivert 16. august 2017 hos Wayback Machine.
- Andre deler av Europarådet Arkivert 19. februar 2017 hos Wayback Machine.