Eva Stæhr-Nielsen
| Eva Stæhr-Nielsen | |||
|---|---|---|---|
 N.N./Royal Copenhagen/Fiskars Denmark AS | |||
| Født | 30. juli 1911[1] Frederiksberg | ||
| Død | 26. apr. 1976[2] (64 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Keramiker | ||
| Ektefelle | Olaf Christian Stæhr-Nielsen | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Eva Christiane Barfred Stæhr-Nielsen (født Wilhjelm 30. juli 1911 på Frederiksberg, død 26. april 1976 i København) var en dansk keramiker.
Hun vokste opp i et kreativt miljø. Hennes mor, Emma Sophie Barfred, var en av de første kvinner som gikk på Kunstakademiets Kunstskole for Kvinder, men hun arbeidet ikke som kunstner etter at hun giftet seg. Faren, Axel Fasting Wilhjelm var utdannet bokhandler. Han ble senere leder av Dansk Rejsebureau. Evas farbror var maleren Johannes Wilhjelm.[3]
Eva Stæhr-Nielsen bestemte seg tidlig for å bli keramiker, men foreldrene ville at hun skulle ta studenteksamen. Hun begynte derfor på gymnaset, men fullførte aldri. I 1930 ble hun tatt opp som elev ved den nyopprettede Kunsthåndværkerskolen i København. Der møtte hun den 15 år eldre billedhuggeren Olaf Stæhr-Nielsen, som var lærer for keramikklassen. Han fikk stor betydning for hennes liv og kunstneriske utvikling. De to ble gift i 1935 og hadde gjennom årene et liv med gjensidig inspirasjon. De fikk to barn sammen.[3]
I 1932 begynte Eva Stæhr-Nielsen å arbeide ved Nathalie Krebs' verksted Saxbo. Dette verkstedet produserte seriefremstilt steintøy av høy kunstnerisk kvalitet og ble førende både i Danmark og i Europa.[3] Før Eva Stæhr-Nielsen giftet seg, signerte hun med Eva Wilhjelm, eller EW.
Den første tiden ved Saxbo dreide Stæhr-Nielsen askebegre etter forelegg, men hun fikk etter kort tid bruke andre sider av sitt talent. Fra 1932 til 1951 var hun Saxbos eneste formgiver, og kom til å sette sitt preg på verkstedets kunstneriske profil. Hun utformet blant annet en tekanne (Kuglerund Tepotte) og mugge (Spaltekanden) som ble vist på en utstilling på Nasjonalmuséet i Stockholm i 1933. Begge produktene ble produsert på verkstedet frem til 1968, da Saxbo stengte.
Stæhr-Nielsen var med på mange utstillinger i inn- og utland, blant annet ved Kunstindustrimuseet i Oslo (1934) og Kunstindustrimuseet i København (1935 og 1954).
Hun mottok flere hedersbevisninger. I 1937 fikk hun gullmedalje på Verdensutstillingen i Paris. Ved Triennalen i Milano fikk hun æresdiplom i 1954 og gullmedalje i 1957.[3] Hun vant også priser i Japan og USA.[4]
Det danske selskapet Spring Copenhagen samarbeider (per 2020) med Stæhr-Nielsens familie for å relansere flere av produktene hun skapte i perioden 1932 til 1968.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Statens Museum for Kunst, api.smk.dk, besøkt 20. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ api.smk.dk, besøkt 20. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Lehmann, Lilli. «Eva Stæhr-Nielsen (1911 - 1976) Stæhr-Nielsen, Eva Christiane Barfred». Dansk kvindebiografisk leksikon. Besøkt 7. november 2020.
- ^ a b «Eva Stæhr-Nielsen | Keramik i verdensklasse». Spring Copenhagen (på dansk). Arkivert fra originalen 22. september 2020. Besøkt 7. november 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- MÆRSK, METTE (24. april 2015). «SAXBO». Besøkt 7. november 2020. 25 min. lang film. Metter Mærsk presenterer ulike produkter og kunstnere fra Saxbo, bl.a. Eva Stæhr-Nielsen