Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Småkatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Felis»)
Tamkattlinjen
De seks ville artene.
Nomenklatur
Felis
Linnaeus, 1758
Populærnavn
småkatter,
tamkattlinjen,
villkattlinjen
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattedyr
UnderfamilieMindre kattedyr
Økologi
Antall arter: 7
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Den gamle verden
Inndelt i

Småkatter eller tamkattlinjen (Felis) utgjøres av kun én slekt i gruppen av mindre kattedyr (Felinae), som videre er én av to underfamilier i kattefamilien (Felidae). Ifølge IUCN/SSC Cat Specialist Group (2017) regner man nå med sju arter til denne slekten, mot fire tidligere.[1] Alle artene har 19 kromosompar,[2] i likhet med de fleste kattedyr.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Småkattenes utbredelse i den gamle verden, eksklusiv tamkatten.
Tamkatten oppsto trolig i Mesopotamia, for cirka 10 000 år siden, og har spredt seg til resten av verden, unntatt til Antarktika og noe isolerte øyer.

Felis regnes nå som ei monofyletisk gruppe. Før kattefamilien ble revidert av Johnson et al. (2006) inneholdt slekten mange flere arter, men gruppen var da parafyletisk.[3] Mange arter ble derfor flyttet til andre slekter, jamfør den nye inndelingen.

Tamkattlinjen oppsto for cirka 3,4 millioner år siden og var den siste av de åtte slektslinjene vi i dag regner kattene inn under. De første kattene oppsto trolig for omkring 10–12 millioner år siden. Den utdødde martellikatten (F. lunensis) er kjent fra fossile funn i Europa, inkludert i Italia, Storbritannia og Ungarn. Martellikatten har blitt regnet som en progenitor for villkatten (F. silvestris), som kan ha oppstått for omkring to millioner år siden og siden ha spredt seg til andre deler av verden.

Man regner med at linjen med villkatter splittet lag for kun cirka 20 000 år siden og førte til dannelsen av F. silvestris i Europa og Kaukasus og F. lybica i Afrika og Asia, og at tamkatten (F. catus) i all vesentlighet oppsto fra nominatformen F. lybica lybica (nordafrikansk villkatt) i Mesopotamia for cirka 10 000 år siden.[4] I senere år har International Commission on Zoological Nomenclature bestemt at tamkatten skal behandles som om den er en selvstendig art, selv om den per definisjon egentlig bør betraktes som en underart eller økoart.[4]

Småkattene er naturlig utbredt i Afrika og Eurasia. Etterkommere av artene i denne gruppen har siden blitt ført til alle verdensdeler, unntatt Antarktika. Tamkatten er nok den mest kjente og kalles gjerne også huskatt, men den regnes ikke egentlig som noen selvstendig art, men snarere en underart oppstått fra afrikansk villkatt (F. lybica).[4] De aller fleste artene veier mindre enn 10 kg og ser ut til å ha oppstått i landområdene ved Middelhavet eller i Vest-Asia.

Kattene i denne gruppen er i all hovedsak solitære, bortsett fra i paringstiden, territorielle, og for det meste skumrings- og nattaktive. De hviler gjerne i huler, under tak, i busker, gress og fordypninger om dagen, og de er overveiende terrestriele og jakter stort sett langs bakken, selv om villkattene (F. lybica og F. silvestris) og jungelkatt (F. chaus) er veldig gode klatrere. Jakten er snikende med plutselige hurtige angrep. De lever hovedsakelig av små pattedyr, spesielt gnagere, men kan også ta fugler, krypdyr, amfibier og virvelløse dyr, og noen ganger kan de også ta fjærfe og småfe.[4]

Selv om vi regner tamkatten som domestisert, så er den ikke like godt domestisert som tamhunden. Tamkatter flest vil derfor lett kunne gå tilbake til en vill tilstand og klare seg godt, uten menneskelig hjelp. Mange steder i verden er slike forvillede tamkatter blitt så mange at de også utgjør et problem, både dyrevelferdsmessig og helsemessig. De utgjør blant annet en viss helserisiko for både mennesker, husdyr og ville dyr, siden katten kan være bærer av smittsomme sykdommer som toxoplasmosis (som skyldes parasitten Toxoplasma gondii) og sarcosporidiosis (også kalt sarcocystosis og forårsaket av parasitter i slekten Sarcocystis).[4]

Fylogeni etter Johnson et al. (2006).[3]

   Felidae   

Panterlinjen (Moderne katter oppsto for cirka 10,8 millioner år siden, da gruppen Pantherinae oppsto. Slektene Panthera og Neofelis er søsterslekter i denne gruppen og splittet seg for cirka 6,4 millioner år siden)




Baykattlinjen (Slekten Pardofelis oppsto for cirka 9,4 millioner år siden)




Karakallinjen (Slekten Caracal oppsto for cirka 8,5 millioner år siden)




Ozelotlinjen (Slekten Leopardus oppsto for cirka 8 millioner år siden)




Gaupelinjen (Slekten Lynx oppsto for cirka 7,2 millioner år siden)




Pumalinjen (Slekten Puma oppsto for cirka 6,7 millioner år siden. En søsterslekt, Acinonyx, oppsto for cirka 4,9 millioner år siden)




Leopardkattlinjen (Slekten Prionailurus oppsto for cirka 6,2 millioner år siden). En søsterslekt, Otocolobus, oppsto for cirka 5,9 millioner år siden.




Tamkattlinjen (Slekten Felis oppsto for cirka 3,4 millioner år siden)











Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger «Felids and Hyenas of the World».[4] IUCN/SSC Cat Specialist Group støtter ny inndeling av kattefamilien (Felidae), og herunder også en ny inndeling i gruppen av småkatter (Felis).[1] Den nye inndelingen anerkjenner også inndelingen av kattefamilien i åtte distinkte klader (se fylogeni over), i henhold til Johnson et al. (2006).[3]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Kitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting A., Yamaguchi, N., Abramov, A. V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J. W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. (2017). «A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group» (PDF). Cat News. Special Issue 11. 
  2. ^ Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
  3. ^ a b c Johnson, W. E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W. J., Antunes, A., Teeling, E., & O'Brien, S. J. (2006). The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment. Science, 311(5757), 73-77. doi: https://doi.org/10.1126/science.1122277
  4. ^ a b c d e f Castelló, José (2020). «Felinae: Tamkattlinjen». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 174–201. ISBN 978-0-691-20597-7.  doi: https://doi.org/10.1515/9780691211862-009

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]