Filippo Acciaiuoli
| Filippo Acciaiuoli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mars 1700[1] Roma | ||
| Død | 24. juli 1766[1] (66 år) Ancona | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1743–), katolsk biskop (1743–) | ||
| Embete |
| ||
Filippo Acciaiuoli (også Filippo Acciaioli eller Filippo Acciajuoli; 1700–1766) var en italiensk prelat, pavelig diplomat, katolsk biskop av Ancona og Numana, og kardinal i den romerske kirke.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Acciaioli-familien, også stavet Acciaiuoli eller Acciajuoli, kom fra Firenze. Filippo Acciaiuoli var den tredje av seks barn til Ottaviano Acciaoili, Marchese av Novi, og hustruen Mariana Torriglioni fra Ancona. Han var nevø av kardinal Niccolò Acciaiuoli. En tidligere kardinal fra samme familie var Angelo Acciaioli. Ved hans dåp hans i den romerske kirke Santa Maria in Via Lata var gudfaren hans erkebiskop Michelangelo Conti, den senere pave Innocens XIII. Han fikk først utdannelse i foreldrenes hjem i Firenze, deretter gikk han på jesuittenes Collegio Romano, og han studerte senere ved universitetet La Sapienza i Roma, hvor han tok doktorgraden den 13. august 1722 som Doctor iuris utriusque.
Den 30. januar 1723 gikk han inn i kuriens tjeneste som apostolisk protonotar, og 11. februar samme år ble han praktikant ved domstolene til Signatura apostolica. Fra 1724 til 1728 var han viselegat i Romagna, hvoretter han var guvernør i Città di Castello til juni 1729. Fra 1730 til 1739 var han relator i Sacra Consulta-kongregasjonen, og i mars 1737 ble han president for Det apostoliske kammer og også relator av Kongregasjonen for kirkelig immunitet.
Prest
[rediger | rediger kilde]Etter ytterligere kurialverv ble han ordinert til subdiakon den 24. november 1743 og ordinert til prest den 8. desember samme år.
Titulærerkebiskop
[rediger | rediger kilde]Den 2. desember 1743 ble Filippo Acciaiuoli utnevnt til titulærerkebiskop av Petra in Palestina. Han ble ordinert til biskop den 21. desember samme år i Quirinalpalasset av pave Benedikt XIV. Medkonsekrerende var erkebiskop Giuseppe Saporiti og erkebiskop Michele Maria Vincentini.
Nuntius til Sveits
[rediger | rediger kilde]Fra 22. januar 1744 til 21. april 1754 var han nuntius til Sveits.
Nuntius til Portugal
[rediger | rediger kilde]Deretter virket han som nuntius til Portugal fra 28. januar 1754 til 22. oktober 1760. I Lisboa var han vitne til det alvorlige jordskjelvet den 1. november 1755, som ødela nesten hele byen. Filippo Acciaiuoli var i sitt hjem i Lisboa da rystelsene slo til. Erkebiskopen var knestående og forberedte seg på å holde messe. Da han gjennom vinduet så hagemurene falle, løp han i blinde (på grunn av det tunge støvet og kalkbitene som falt); etter å ha kommet ut i tide fikk hB å se en del av huset kollapse, inkludert trappene han hadde kommet ned ved. Erkebiskopen dro «i tøfler og soveromskapper» til klosteret i São Bento, hvor han reiste et telt i feltet bak klosteret, hvor han fikk selskap av «et utallig antall mennesker av alle forhold».[2]
I den påfølgende striden om utvisningen av jesuittene fra Portugal, inntok nuntien først en forsiktig og moderat stilling, men etter at pave Klemens XIII i juli 1758 etterfulgte pave Benedikt XIV, inntok han en stadig tydeligere holdning til fordel for jesuittene.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Pave Klemens XIII opphøyde ham til kardinal i konsistoriet den 24. september 1759 og sendte ham den røde biretta med det apostoliske brev av 2. oktober 1759.
Den portugisiske statsministeren Sebastião José de Carvalho e Mello fikk ham utvist med militærmakt den 15. juni 1760, etter et angrep på kong José I som feilaktig ble tilskrevet jesuittene. Filippo Acciaiuoli nådde Roma på slutten av 1760 og mottok kardinalshatten den 13. mars 1761. Den 6. april samme år ble han som kardinalprest tildelt titulærkirken Santa Maria degli Angeli. Han tilhørte Kongregasjonen for Consulta, Kongregasjonen for kirkelig immunitet, Konsistorialkongregasjonen og Kongregasjonen for vannforsyningen.
Biskop av Ancona og Numana
[rediger | rediger kilde]Den 24. januar 1763 ble han utnevnt til biskop av Ancona og Numana, med personlig tittel som erkebiskop.
Kardinal Filippo Acciaiuoli døde den 24. juli 1766 i Ancona, og ble gravlagt i San Ciriaco-katedralen der.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Filippo Acciaiuoli (1700-1766) *1743[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 169580475[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arnaldo Pinto Cardoso: O Terrível Terramoto da Cidade que Foi Lisboa - Correspondência do Núncio Filippo Acciaiuoli (Arquivos Secretos do Vaticano) Óbidos, Alêtheia Editores, 2013, s20-24 ISBN 978-989-622-548-3
- ^ catholic-hierarchy.org accia, lest 10. mai 2024