Fjellnyala

Fjellnyala
	Fjellnyala (Tragelaphus buxtoni)
	Nomenklatur
	Tragelaphus buxtoni; Lydekker, 1910
	Populærnavn
	fjellnyala, ; balebukk
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klovdyr
Familie	Kvegdyr
Slekt	Tragelaphus
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 EN — Sterkt truet
	Økologi
Habitat:	terrestrisk, montan og afroalpin sone
Utbredelse:	Etiopia (endemisk)
	De etiopiske høylandene

Fjellnyala eller balebukk (Tragelaphus buxtoni) er en storvokst afrikansk buskbukk som er stedegen for de sørøstre etiopiske høylandene, spesielt Arussi- og Balemassivene sørøst for Riftdalen i Etiopia, der flertallet av dyra holder til innenfor grensene til Bale nasjonalpark. I tidligere tider var utbredelsesområdet større.

Beskrivelse

Fjellnyalaen minner mest om stor kudu (Tragelaphus strepsiceros), men den er altså navngitt etter den betydelig mindre nyalaen (Tragelaphus angasii).

Fjellnyalaen blir omkring 90–135 cm i skulderhøyde og voksne dyr veier typisk 150–320 kg.^[2] Kroppen og hodet utgjør cirka 190–260 cm i lengde.^[2] I tillegg kommer en kort hale på cirka 20–25 cm.^[2] Hannene blir betydelig større enn hunnene.^[2] Hanner som lever i skogområder blir dessuten større enn dem som lever i alpine områder.^[2] Underarter er ikke kjent.

Dyra har glatt, skinnende gråaktig nøttebrun til mørkere gråbrun pels, som av og til har svake hvite stipe- eller flekkmarkeringer. Pelsen blir gjerne noe mørkere med alderen og gjerne mer ragget i kaldt klima. Hannene er dessuten alltid mørkere enn hunnene. Unge hanner har gjerne større innslag av brunt enn grått, mens unge hunner er mer rødbrune. Buksiden er gjerne blekere i utfargingen. Hannene har cirka 1 meter (85–118,7 cm målt langs ytterkurven^[3]) lange spiralhorn, som er vridd en og en halv til to omganger. Yttersiden av hornmaterien er gjerne enten mørt brun eller gråaktig, men hornspissene er gule.

Habitat

Fjellnyalaen foretrekker landskap med spredt buskvegetasjon med gressganger, heder og krattskog. Arten holder til i høyder fra 2 000 moh og oppover til omkring 4 000 moh, noe som altså inkluderer både den montane- og den afroalpine sonen.

Atferd

Fjellnyalaen er et flokkdyr som gjerne ferdes i små grupper på 2–13 dyr. Gruppene, som gjerne er større i åpne habitat, består av hunner og avkom som ledes av en matriark. i omkring halvparten av gruppene vil det imidlertid finnes en voksen (men ikke gammel) bukk. unge hanner over to år lever gjerne i større ungkarsflokker, der hierarkiet bestemmes gjennom gjentatte interne brytekamper med hornene. Gamle hanner lever gjerne solitært. Arten er ikke territorial.

Arten er mest aktiv tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen, men om dyra får ferdes uforstyrret kan de være aktive døgnet rundt. Man tro at arten har sesongvise migrasjoner, mellom høytliggende alpine fjellbeiter i tørketiden og lavereliggende beiter i regntiden.

Det er kjent at arten har to distinkte lydsignaler; hese grynt og et klart bjeff, som fungerer som et varsel om fare. Når dyra flykter fra rovdyr (typisk leopard, kanskje også løve og stripehyene i visse områder) vippes den korte halen opp over ryggen, slik at den hvite undersiden kommer til syne.

Reproduksjon

Fjellnyalaen kan få avkom året rundt, men fødslene topper seg gjerne til tider da de klimatiske forholdene tradisjonelt er gode. For Bale i sør er dette i tiden april–juni, for Arussi lenger mot nord i perioden oktober–desember.

Hunnen går drektig i 8–9 måneder og føder normalt kun en kalv. I den første tiden ligger ungen godt beskyttet av vegetasjonen og blir bare oppsøkt av mora når hun skal die den. Kalven avvennes etter cirka 3–4 måneder, men den vil normalt bli hos mora til den er omkring 2 år gammel. Hunner blir kjønnsmodne når de blir 2–3 år gamle. Det blir også hannene, men de får ikke pare seg før i 5–8-årsalderen. Også da må de kjempe for denne retten.

Referanser

^ Sillero-Zubiri, C. 2008. Tragelaphus buxtoni. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1. Besøkt 2013-10-02.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Evangelista, P., P. Swartzinski, and R. Waltermire. 2007. A profile of the mountain nyala (Tragelaphus buxtoni). African Indaba, 5(2). 48 pp.
^ Nowak, R. M. [editor]. 1991. Walker's Mammals of the World (Fifth Edition). Baltimore: The Johns Hopkins University Press.

Eksterne lenker

(en) Fjellnyala i Encyclopedia of Life
(en) Fjellnyala i Global Biodiversity Information Facility
(en) Fjellnyala hos Fossilworks
(en) Fjellnyala hos ITIS
(en) Fjellnyala hos NCBI
(en) Kategori:Tragelaphus buxtoni – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tragelaphus buxtoni – detaljert informasjon på Wikispecies

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[Rødliste-1] Sillero-Zubiri, C. 2008. Tragelaphus buxtoni. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1. Besøkt 2013-10-02.

[EvangelistaEtAl2007-2] Evangelista, P., P. Swartzinski, and R. Waltermire. 2007. A profile of the mountain nyala (Tragelaphus buxtoni). African Indaba, 5(2). 48 pp.

[Nowak1991-3] Nowak, R. M. [editor]. 1991. Walker's Mammals of the World (Fifth Edition). Baltimore: The Johns Hopkins University Press.

[1]

[2]

[3]