Fnokk

Fnokk (latin: pappus) er hår- eller fjærformede sveveorganer, som fungerer som «fruktbærere».^[1] På toppen har fnokk en samling av lange, lette, fine hår. Nederst på fnokken henger frukten med frøet. Fnokk fungerer som frøspreder for mange plantearter i kurvplantefamilien og vendelrotfamilien. Kjente eksempler er løvetann og hestehov. Fruktene spres ved hjelp av vinden og kalles også for «svevefrø».^[2]^[3]

Fnokk, frø med sveveorganer, fra hunnrakler på osp (Populus tremula) spredt med vinden i Vestfold i mai 2019, et år med rekordmye fnokk på grunn av sterk tørke sommeren før.^[4]

Referanser

^ Ryvarden, Leif (1978). Planter: En felthåndbok med fargebilder. Oslo: NKS-forlaget. s. 11.
^ «fnokk – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 7. november 2015.
^ Mæhlum, Lars (3. oktober 2020). «kanadagullris». Store norske leksikon. Besøkt 30. mai 2021.
^ nrk.no 2019: Fjorårets tørkegir ekstr mye fnokk

[1] Ryvarden, Leif (1978). Planter: En felthåndbok med fargebilder. Oslo: NKS-forlaget. s. 11.

[2] «fnokk – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 7. november 2015.

[3] Mæhlum, Lars (3. oktober 2020). «kanadagullris». Store norske leksikon. Besøkt 30. mai 2021.

[4] rk.no 2019: Fjorårets tørkegir ekstr mye fnokk

[1]

[2]

[3]

[4]