Folkerepublikken Korea
- Ikke til forveksling med Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea).
| Folkerepublikken Korea | |||
|---|---|---|---|
| Folkerepublikken Korea Hangul: 조선인민공화국 Hanja: 朝鮮人民共和國 RR: Joseon Inmin Gonghwaguk MR: Chosŏn Inmin Konghwaguk | |||
| Innbyggernavn | Koreaner/koreansk | ||
| Grunnlagt | 12. september 1945 | ||
| Opphørt | 12. desember 1945 | ||
| Hovedstad | Seoul | ||
| Areal | 220 951 km² | ||
| Befolkning | ca. 20 millioner | ||
| Styreform | Overgangsregjering | ||
| Offisielle språk | Koreansk | ||
| Eksisterte | Etablert: 6. september 1945 Amerikanske styrker til landet: | ||
Folkerepublikken Korea var et kortvarig forsøk på å etablere en overgangsregjering for å ta kontrollen over Korea etter Japans kapitulasjon og avslutningen av den andre verdenskrig. Den var i virksomhet ved månedsskiftet august/september 1945, fram til United States Army Military Government in Korea ble etablert av USA. Etter det opererte folkerepublikken uoffisielt, og i opposisjon til det amerikanske militærstyret. Organisasjonen ble tvunget til å la seg oppløse i januar 1946.
Etablering
[rediger | rediger kilde]General Nobuyuki Abe var den siste japanske generalguvernør av Korea. Han hadde vært i kontakt med flere innflytelsesrike koreanere siden starten av august 1945 for å forberede en koreansk maktovertakelse, men også for å sikre sin egen og andre japaneres sikkerhet og eiendom ettersom den japanske okkupasjonen nå så ut til å være over. 15. august 1945 aksepterte Yuh Woon-hyung å overta generalguvernørens styre, og å lede forberedelsene for å etablere en ny stat.
Yuh organiserte Komiteen for forberedelser til Koreansk uavhengighet og folkekomiteer over hele landet for å forberede overgangen til uavhengighet. 28. august annonserte komiteen at den ville fungere som en midlertidig koreansk regjering.[1] Yuh arbeidet hardt for å etablere de nødvendige myndighetsorganene og 6. september 1945 samlet flere koreanske representanter seg i Seoul, for å legge grunnlaget for den moderne koreanske nasjonen. Yoh proklamerte den nye Folkerepublikken Korea og ble visestatsminister. Alt i oktober trakk han seg etter press fra USAs militære myndigheter, og organiserte deretter og ble leder av Koreas folkeparti.
Regjeringen i Folkerepublikken Korea var dominert av politikere fra venstresiden, mange hadde kjempet mot den japanske koloniseringen og identifiserte seg med kommunistenes syn på imperialisme og kolonialisme.
Program
[rediger | rediger kilde]Folkerepublikkens program ble lagt fram 14. september i form av 27 punkter. Det inkluderte konfiskasjon uten kompensasjon av land eid av japanere og koreanske kollaboratører, gratis fordeling av landarealet til bøndene, leiebegrensninger på landarealet som ikke ble distribuert, nasjonalisering av viktige bedrifter og industrier, så som gruvedrift, transport, bankvesenet og kommunikasjon, statlig overvåking av små og mellomstore bedrifter, garanterte minstekrav til menneskerettigheter og friheter, inkludert frihet til tale, presse, møtevirksomhet og tro, allmenn stemmerett til alle over 18 år, likestilling, arbeidsreformer som 8-timers arbeidsdag og minstelønn, forbud mot barnearbeid, etablering av tette forbindelser med USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Kina, og en positiv opposisjon mot utenlandsk innblanding i indre forhold.[2][3]
Utviklingen i nord
[rediger | rediger kilde]Nord for den 38. breddegrad, ble folkerepublikkens lokale struktur beholdt under den sovjetiske okkupasjonen, og dannet etter hvert basis for den moderne nordkoreanske partistrukturen.
Utviklingen i sør
[rediger | rediger kilde]Kort tid etter at de første amerikanske styrkene gikk i land i Incheon i september, tok United States Army Military Government in Korea kontroll over Korea sør for 38. breddegrad. Militærstyret la med en gang med folkerepublikken med et miltærdekret, i hovedsak på grunn av mistanker om at organisasjonen var kommunistisk. Noen lokale enheter av folkerepublikken opprettholdt aktiviteten i Jeolla-regionen og på øya Jeju. Disse enhetene samt herjende gjenger med unge anti-kommunister,[4] bidro til spenningene som til slutt fikk utløp i Jeju-massakren i 1948 der mellom 14 000 og 60 000 personer ble drept.
Utviklingen i landet
[rediger | rediger kilde]Tidlig i november ble National Council of Korean Labor Unions NCKLU) etablert og denne gav sin støtte til folkerepublikken og folkerepublikkens program. I desember gav National League of Peasant Unions, Korean Democratic Youth League og Women's League også sin støtte til republikken.[5] Det amerikanske militærstyret tvang til slutt Folkerepublikken Korea å oppløse seg selv i januar 1946.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hart-Landsberg, Martin (1998). Korea: Division, Reunification, & U.S. Foreign Policy. Monthly Review Press. s. 65.
- ^ Hart-Landsberg, Martin (1998). Korea: Division, Reunification, & U.S. Foreign Policy. Monthly Review Press. s. 65–6.
- ^ Cumings, Bruce (1981). The Origins of the Korean War, Liberation and the Emergence of Separate Regimes, 1945–1947. Princeton University Press. s. 88.
- ^ Kim, Ik Ruhl (1997), The Prime Cause of the Uprising, «The Truth about Cheju 4.3», Korea Web Weekly (Kimsoft), arkivert fra originalen on 2007-09-27, https://web.archive.org/web/20070927225722/http://www.kimsoft.com/1997/43kim4.htm «Arkivert kopi». Archived from the original on 27. september 2007. Besøkt 7. mai 2012.
- ^ Hart-Landsberg, Martin (1998). Korea: Division, Reunification, & U.S. Foreign Policy. Monthly Review Press. s. 75.