Francis Hagerup

Francis Hagerup
	Foto: L. Szaciński/Oslo Museum
Født	22. jan. 1853; Horten
Død	8. feb. 1921 (68 år); Christiania
Beskjeftigelse	Politiker, professor, diplomat, jurist
Akademisk grad	Cand.jur. (1876); dr.juris (1885)
Utdannet ved	Universitetet i Oslo
Ektefelle	Fredrikke Hagerup (1880–)
Far	Henrik Steffens Hagerup
Søsken	Henrik Steffens Hagerup
Parti	Høyre
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund
Medlem av	Kungliga Vetenskapsakademien; Norsk Kvinnesaksforening; Folkerettsinstituttet; Folkerettsinstituttet (1897–)
	Norges 7. statsminister
	1895–1898 og 1903–1905
Forgjenger	Emil Stang, Otto Blehr
Etterfølger	Johannes Steen, Christian Michelsen
	Norges justisminister
	1893–1894
Regjering	Emil Stangs andre regjering
	Norges finansminister
	1895
Regjering	Emil Stangs andre regjering
	Høyres leder
	1899–1902
	Signatur
	Francis Hagerup på Commons

George Francis Hagerup (1853–1921) var en norsk professor i rettsvitenskap, diplomat, politiker (H) og kvinnesaksforkjemper. Han var leder for Høyre fra 1899 til 1902 og Norges statsminister i to omganger mellom 1895 og 1905, og var også justisminister og finansminister. Som akademiker bidro han til utviklingen av folkeretten og samarbeidet innen nordisk rettsvitenskap. Hagerup var den viktigste forkjemperen for kvinners stemmerett innen partiet Høyre, og ble av samtidens kvinnebevegelse oppfattet som en viktig støttespiller. Han var både medstifter, medlem av det første styret og æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.

Biografi

Francis Hagerup vokste opp i Horten og Kristiania, som sønn av admiral og statsråd Henrik Steffens Hagerup og hustru Nicoline Christine Jenssen. Han ble foreldreløs før han var 10 år gammel, og søsknene flyttet så til slektninger i Trondheim. Pleieforeldre var Gabriel Kirsebom Kielland, kasserer ved Norges Banks daværende hovedkontor, og hustru Mathea Christine Semb.^[6]

Han tok artium ved Trondheim katedralskole i 1870. Han begynte først å studere medisin, men byttet til jus. Han ble cand.jur. i 1876, fikk stipend for utenlandsstudier, og ble universitetsstipendiat i 1879. Han ble dr.juris. i 1885 på avhandlingen «Om Tradition som betingelse for Overdragelse af Løsøre». Han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1887 og ble sittende i stillingen til 1906.

Han var justisminister i Emil Stangs andre regjering fra 2. mai 1893 til juli 1894. Deretter var han et drøyt år ved statsrådsavdelingen i Stockholm, før han 9. august 1895 tiltrådte som sjef for Finansdepartementet. Denne posisjonen hadde han fram til 14. oktober samme år, da han overtok som regjeringssjef. Hagerup var statsminister i to perioder, fra 1895 til 1898, og fra 1903 til 1905. Fra august 1897 og ut den første regjeringsperioden ledet han også Revisjonsdepartementet. Han var stortingsmann fra 1901 til 1906 og Høyres parlamentariske leder fra 1901 til 1903.

Etter sine to perioder som statsminister, gikk han i 1906 inn i det norske diplomati, som minister i København, Haag og Brussel. Fra 1916 var han minister i Stockholm.

Hagerup var sterkt engasjert i utviklingen av folkeretten. Fra 1897 var han medlem av l'Institut de Droit International, som han ble formann for i 1912. I 1907 ledet han den norske delegasjon ved den annen fredskonferanse i Haag. Han var også delegat ved internasjonale konferanser om havets rett.

I 1920 var Hagerup leder for Norges delegasjon da Folkeforbundet trådte sammen for første gang i Genève. Samme år ble han valgt til en juridisk komité under Folkeforbundets Råd. Han grunnla Tidsskrift for Retsvidenskab i 1888 og var hovedredaktør til sin død i 1921, og bidrog i denne egenskapen til å fremme samarbeidet innen rettsvitenskap i de nordiske landene.

Han var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1907 og frem til sin død.

Kvinnesak

Blant sentrale høyrefolk var Hagerup den tidligste og sterkeste forkjemperen for kvinners stemmerett, og hans syn på dette spørsmålet var lenge langt mer progressivt enn partiets ståsted.^[7] Han var i 1884 medstifter av Norsk Kvinnesaksforening (NKF),^[8] der han var medlem av det første hovedstyret^[9] og var aktivt engasjert i foreningen de første årene av dens eksistens.^[10] Han ble utnevnt til æresmedlem i NKF i 1914.^[11]

Utmerkelser

Hagerup ble tildelt 7. juni-medaljen.

Se også

Hagerup (slekt)
Francis Hagerups første regjering 14. oktober 1895 til 17. februar 1898
Francis Hagerups andre regjering 22. oktober 1903 til 11. mars 1905.

Referanser

^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 323^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, oppført som George Francis Hagerup, Find a Grave-ID 14816291, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 22^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 16. juli 2021.
^ Thue, I. J. (1972). Kvinnestemmerettsdebattene i Stortinget 1890–1913 (s. 56)
^ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884-1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, s. 35, ISBN 82-05-15356-6
^ «Dagsposten». 25. juni 1885.
^ «Sarpen». 24. januar 1885.
^ Nylænde 1914 s. 233

Eksterne lenker

(en) Francis Hagerup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Francis Hagerup hos Virksomme ord
(no) Francis Hagerup i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
Francis Hagerup i Norsk biografisk leksikon
Borreminne 2005: Statsministeren fra Horten som måtte gå
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Francis Hagerup

Francis Hagerup – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

[hash-28ba259011fb17ac42c456da214c7aaaa91b4d1a-1] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 323^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f404f3b1b560056cb65162d636cc1c9dae7d3cd8-2] Find a Grave, oppført som George Francis Hagerup, Find a Grave-ID 14816291, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6955d88a955e1968f21342704fcf87af0395a75c-3] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 22^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-37dbc560e343b76940f698e43edebf9621c13eb7-4] Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0062aacd048f72212de14a0cb735605f01cfa15e-5] Find a Grave, besøkt 30. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] «Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 16. juli 2021.

[7] Thue, I. J. (1972). Kvinnestemmerettsdebattene i Stortinget 1890–1913 (s. 56)

[8] Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884-1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, s. 35, ISBN 82-05-15356-6

[9] «Dagsposten». 25. juni 1885.

[10] «Sarpen». 24. januar 1885.

[11] Nylænde 1914 s. 233

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

v d r Den Norske Nobelkomites ledere, medlemmer og sekretærer
Ledere	Bernhard Getz (1900–1901) Jørgen Løvland (1901–1921) Hans Jacob Horst (1922) Fredrik Stang (1922–1941) Gunnar Jahn (1941–1943) C.J. Hambro (1945) Gunnar Jahn (1945–1966) Nils Langhelle/Bernt Ingvaldsen (1967) Aase Lionæs (1968–1978) John Sanness (1979–1981) Egil Aarvik (1982–1990) Gidske Anderson (1990) Francis Sejersted (1991–1999) Gunnar Berge (2000–2002) Ole Danbolt Mjøs (2002–2008) Thorbjørn Jagland (2009–2015) Kaci Kullmann Five (2015–2017) Berit Reiss-Andersen (2017–)
Medlemmer	Løvland (1897–1922) Lund (1897–1913) Bjørnson (1897–1906) Steen (1897–1906) Horst (1901–1931) Berner (1905–1918) Hagerup (1907–1921) Hanssen (1913–1939) Koht (1919–1942) Stang (1921–1941) Konow (1922–1924) Knudsen (1924) Mowinckel (1925–1937) Thallaug (1931–1933) Lange (1934-1938) Jahn (1937–1943) og (1945-1966) Braadland (1938–1943 og 1945-1948) Vassbotn (1939) Hambro (1940–1963) Tranmæl (1939–1963) Lange (1945–1946) Oftedal (1946–1948) Ingebretsen (1946,1947,1948) Lionæs (1949–1978) Natvig-Pedersen (1949–1965) Langhelle (1964–1967) Lyng (1964–1965) Wikborg (1965–1969) Ingvaldsen (1967–1975) Refsum (1965–1972) Rognlien (1967–1973) Sanness (1970–1981) Hovdhaugen (1973) Aarvik (1974–1990) Haugeland (1974–1984) Lindebrække (1976–1981) Germeten (1979–1984) Anderson (1982–1993) Sejersted (1982–1999) Nordli (1985–1996) Stålsett (1985–1990 og 1994-2002 og 2012-2014) Sandegren (1990) og 1993 og (1996) Kristiansen (1991–1994) Kvanmo (1991–2002) Rønbeck (1994–2011) Berge (1997–2002) Kostøl (1997) Ytterhorn (2000–2017) Mjøs (2003–2008) Furre (2003–2008) Five (2003–2017) Jagland (2009–2020) Valle (2009–2014) Reiss-Andersen (2011–) Syse (2015–2020) Jørstad (2017) Enger (2018–) Toje (2018–) Clemet (2021–) Frydnes (2021–)
Sekretærer	Christian Lous Lange (1901–1909) Ragnvald Moe (1910–1945) August Julius Casse Schou (1946–1973) Tim Greve (1974–1977) Jakob Sverdrup (1978–1989) Geir Lundestad (1990–2015) Olav Njølstad (2015–)