Fuglevinger

Fuglevinger er en gruppe av svalestjertene, fra de tre slektene Trogonoptera, Troides og Ornithoptera. Fuglevingene har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr.

Flere steder i Sørøstasia er sommerfuglsafari en turistattraksjon og synet av fuglevinger regnes som et høydepunkt på turen.

Fuglevinger har økonomisk betydning. Særlig på Ny-Guinea og Papua Ny-Guinea finnes sommerfugl-farmer som driver oppdrett av fuglevinger. Disse selges levende som pupper, eller som døde, fullt utviklede sommerfugler, montert (oppspent) for salg som souvenirer eller til samlere.

Utseende

Framvingene er trekantet, litt spisse og større enn bakvingene. Vingene hos mange arter har en eller flere flekker på vingene. Fargene er ofte mørke, men noen har sterke lyse farger. Bakvingene hos noen har den ene åren i bakvingen forlenget, slik at den danner en stjert.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Levevis

Fuglevingene, en gruppe sommerfugler hvor framvingene er store og trekantet. Flukten ligner fugler og herav kommer navnet.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.

Fuglevinger tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Truet

Fuglevinger er utbredt sørøst i Asia. Flere av artene er truet og er oppført på IUCN rødliste. Grunnen er at de er store og vakre sommerfugler som er populære å samle og har økonomisk betydning som en vare som selges. Alle arter av fuglevinger, også de som er ganske vanlige, er oppført på CITES'liste (Appendix II) over arter der internasjonal handel skal være under spesiell kontroll.

Systematisk inndeling

Slektskapsforholdene mellom fuglevingenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje.

De fleste arter av fuglevinger har et stort antall underarter eller varianter og vanligvis finnes flere synonymer.

Treliste

sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
  - familie svalestjerter (Papilionidae)
    - delgruppe Papilioninae
      - Fuglevinger
        slekten Ornithoptera Boisduval, 1832
        Ornithoptera aesacus (Ney, 1903)
        
        Ornithoptera alexandrae (Rothschild, 1907)
        
        Ornithoptera chimaera (Rothschild, 1904)
        
        Ornithoptera croesus Wallace, 1859
        
        Ornithoptera goliath Oberthür, 1888
        
        Ornithoptera meridionalis (Rothschild, 1897)
        
        Ornithoptera paradisea Staudinger, 1893
        
        Ornithoptera priamus (Linnaeus, 1758)
        underart O. akakeae Kobayashi & Koiwaya, 1978
        
        underart O. allotei(Rothschild, 1914)
        
        underart O. euphorion (Gray, [1853])
        
        Ornithoptera richmondia (Gray, [1853])
        
        Ornithoptera rothschildi Kenrick, 1911
        underart O. akakeae Kobayashi & Koiwaya, 1978
        
        Ornithoptera tithonus de Haan, 1840
        
        Ornithoptera victoriae (Gray, 1856)
        underart O. allotei (Rothschild, 1914)
        
        slekten Troides Hübner, 1819
        underslekt Ripponia Haugum & Low, 1975
        Troides (Ripponia) hypolitus (Cramer, [1775])
        
        underslekt Troides Hübner, [1819]
        Troides (Troides) aeacus (Felder & Felder, 1860)
        
        Troides (Troides) amphrysus (Cramer, [1782])
        
        Troides (Troides) andromache (Staudinger, 1892)
        
        Troides (Troides) criton (Felder & Felder, 1860)
        
        Troides (Troides) cuneifera (Oberthür, 1879)
        
        Troides (Troides) darsius (Gray, [1853])
        
        Troides (Troides) haliphron (Boisduval, 1836)
        
        Troides (Troides) helena (Linnaeus, 1758)
        
        Troides (Troides) magellanus (Felder & Felder, 1862)
        
        Troides (Troides) minos (Cramer, [1779])
        
        Troides (Troides) miranda (Butler, 1869)
        
        Troides (Troides) oblongomaculatus (Goeze, 1779)
        
        Troides (Troides) plateni (Staudinger, 1888)
        
        Troides (Troides) plato Wallace, 1865
        
        Troides (Troides) prattorum (Joicey & Talbot, 1922)
        
        Troides (Troides) rhadamantus (Lucas, 1835)
        underart Triodes dohertyi (Rippon, 1893)
        
        Troides (Troides) riedeli (Kirsch, 1885)
        
        Troides (Troides) staudingeri (Röber, 1888)
        
        Troides (Troides) vandepolli (Snellen, 1890)
        
        slekten Trogonoptera Rippon, 1890
        Trogonoptera brookiana (Wallace, 1855)
        
        Trogonoptera trojana (Honrath, 1886)

Eksterne lenker

www.nagypal.net – Fuglevinger Arkivert 7. februar 2009 hos Wayback Machine.
Papilionidae Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.