Gnome (fyndord)
Gnome (gresk: γνώμη, gnómé, fra γιγνώσκειν, gignoskein, «å vite»)[1] er en litterær betegnelse for en fyndig uttrykt lærdom, en mening, et råd, en bedømmelse, eller hensikt.[2] Slike fyndord, aforisme, eller gullkorn har til hensikt å instruksjon i en meget kompakt form, gjerne i form av heksameter.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Gnome er avledet fra greske γνώμη, gnómé, «bedømmelse», «mening», «maksime», «meningen til kloke menn», og henviser til en kort og fyndig utsagn av generell sannhet.[3] Gnomisk, «instruktiv utsagn», spredte seg til engelsk språk fra franske gnomique, dokumentert fra 1610-tallet.[4] Det franske ordet er avledet direkte fra senlatin gnomicus, «opptatt av maksimer, didaktisk», igjen avledet fra greske gnomikos, fra rotordet gignoskein, «å vite».[4]
Ordet andre betydning, «dverglignende vesen», et vesen som lever i jorden på samme vis som en fisk lever i vann, er et ord som ble skap av en sveitsisk lege, Paracelsus (1493-1541). Dette ordet synes å være en ren oppfinnelse fra hans del, og ikke basert på eller beslektet med det greske ordet.[5] Det ble senere popularisert i engelsk barnelitteratur for tyske og sveitsiske mytologiske dverger. Hagegnomer i form av malte, keramiske figurer ble først importert til England på slutten av 1860-tallet.[3]
Gnomisk poesi
[rediger | rediger kilde]Korte visdoms eller fyndord i poetisk form kan også kalles gnomisk poesi eller gnomisk diktning. Gnomisk poesi forekom blant annet hos jødene i gammel tid. I Det gamle testamentet i Bibelen inneholder særlig Salomos ordspråk og Siraks bok rike skatter av slik diktning. Også indere, persere og arabere har dyrket denne diktsjangeren. Hos grekerne blomstret den i særdeleshet på 500-tallet f.Kr. der gnomisk poesi særlig opptrådte i form av elegisk distikon. Berømte navn på den gnomiske poesiens område er blant andre vismannen Solo, Fokylides, Simonides, Xenofanes og ikke minst Theognis, hvis bevarte gnomiske dikt inngår i Anthologia Graeca.[6]
En kjent gnome er gnōthi seauton (gresk: γνῶθι σεαυτόν) og som betyr «Kjenn deg selv!».[7] Det var innskrevet i pronaos (forgården) av Apollons orakel og tempel i Delfi, i henhold til den greske reiseskribenten Pausanias (10.24.1).[8] Dette munnhellet har blitt tilskrevet flere av de sju vise fra antikkens Hellas, blant annet filosofen Tales fra Milet, Spartas lovgiver Kheilon og Athens lovgiver Solon.
Gnomiske linjer, ordtak og munnhell som er lette å huske og lære, kan inngå i såkalt didaktisk poesi, det vil si i læredikt med praktisk eller etisk innhold.
Gnomisk verbform
[rediger | rediger kilde]Adjektivet gnomisk kan også brukes i grammatikk om verb som brukes om noe som ikke er avgrenset i tid. Slike gnomisk verbalform finnes for eksempel i greske ordspråk i den øyeblikkelige fortidsformen aorist.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ γνώμη, Wiktionary
- ^ gnómé, Biblehub
- ^ a b «gnome (n.2)», Online Etymology Dictionary
- ^ a b «gnomic (adj.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Ayto, John (1990): Dictionary of Word Origins, Bloomsbury, s. 258
- ^ «Gnõmisk poesi», Nordisk familjebok
- ^ γνῶθι σεαυτόν Arkivert 13. november 2015 hos Wayback Machine., Harriet Lee-Merrion Illustration
- ^ Pausanias: Description of Greece (Beskrivelse av Hellas), Paus. 10.24