Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Good bye, Lenin!

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Good bye, Lenin!
orig. Good bye, Lenin!
Generell informasjon
SjangerTragikomedie
Utgivelsesår2003
Prod.landTyskland
Lengde121 min.
SpråkTysk
Bak kamera
RegiWolfgang Becker
ProdusentStefan Arndt
Katja De Bock
ManusforfatterBernd Lichtenberg
MusikkYann Tiersen
SjeffotografMartin Kukula
Foran kamera
MedvirkendeDaniel Brühl (Alex), Katrin Sass (Christiane), Maria Simon (Ariane), Tsjulpan Khamatova (Lara), Florian Lukas (Denis), Alexander Beyer (Rainer), Michael Gwisdek (Klapprath), Ernst-Georg Schwill (taxisjåfør)
Annen informasjon
Filmformat1,85:1
Prod.selskapX-Filme Creative Pool
Westdeutscher Rundfunk (WDR)
arte
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)
IMDb

Good bye, Lenin! en tysk tragikomedie fra 2003, som handler om murens fall og Tysklands gjenforening.

Handling

[rediger | rediger kilde]

Filmen foregår i Berlin og forteller historien til DDR-familien Kerner. Den begynner sommeren 1978, da familiefaren, legen Robert Kerner, flykter til vesten og etterlater sin kone Christiane og to barn Alexander og Ariane i DDR. Christiane er i utgangspunktet ikke særlig begeistret for DDRs politikk, men etter tunge depresjoner begynner hun å gå sterkt inn for sosialismen.

Elleve år senere, den 7. oktober 1989, er moren i forbindelse med 40-årsjubileet for DDRs eksistens invitert til mottagelse i Palast der Republik. Underveis til mottagelsen blir hun tilfeldig vitne til en demonstrasjon, hvor sønnen Alexander deltar. Da hun ser at demonstrasjonen blir slått ned av folkepolitiet og Alexander arrestert, bryter hun sammen og faller i koma.

Få uker senere faller muren og kommunistregimet. Også for Kerner-familien endrer livet seg. Bedriften hvor Alexander jobber blir nedlagt, og han får jobb som satellitt-TV-selger. Dessuten forelsker han seg i den russiske sykesøsterstudenten Lara. Hans søster Ariane gir opp økonomistudiene, får jobb på Burger King og forelsker seg i en «klassefiende» (vesttysker), Rainer. I juni 1990 våkner plutselig moren opp igjen fra koma.

Ettersom den minste opphisselse vil være farlig for henne, bestemmer barna at hun ikke må få vite om de dyptgripende endringene de siste månedene. Dette viser seg imidlertid etterhvert stadig vanskeligere. Foran vinduet hennes blir det satt opp en kjempemessig Coca-Cola-reklame. Typiske DDR-produkter som Spreewaldagurker og Rotkäppchen-sekt blir stadig vanskeligere å få tak i. Og etter at hun har fått overtalt sønnen til å sette opp et fjernsyn foran sengen hennes, må han sammen med kameraten Denis hver aften spille inn falske «Aktuelle Kamera»-nyhetssendinger. Slik får det DDR Alexander skaper etterhvert sitt eget liv.

Etter at moren sammen med Alexander, Lara, Ariane og Rainer har blitt kjørt til Datscha (DDR-språk for feriehus) med bind for øynene forteller hun barna om sin store livsløgn. Hennes mann hadde ikke, slik hun hadde hevdet, forlatt henne til fordel for en annen kvinne, men ville at hun skulle komme etter ham til vesten sammen med barna. Som lege hadde regimet gjort livet vanskelig for ham fordi han ikke var partimedlem. Da han fikk mulighet til å delta på en konferanse i Vest-Berlin bestemte de seg for å flykte. Mannen hadde skrevet til dem gjennom flere år, men moren hadde aldri svart eller søkt om utreisetillatelse. Hun klarte aldri å ta steget og komme etter.

Samme aften må hun plutselig innlegges på sykehus. Alexander klarer å finne igjen faren. Han bor i en stor villa ved fasjonable Wannsee i Vest-Berlin og har stiftet en ny familie. Alexander beveger ham til å besøke moren, som ligger for døden og som sitt siste ønske ønsker å se igjen ektemannen.

Denis og Alex produserer en siste «Aktuelle Kamera»-sending, hvor astronauten (kjent som Kosmonaut i DDR) Sigmund Jähn blir utnevnt til statsrådsformann i DDR og DDR ved sin 41-årsdag gjenforenes med Vest-Tyskland. Tre dager etter den faktiske tyske gjenforeningen dør moren. Om moren fikk vite om gjenforeningen gir ikke filmen fullstendig svar på; kort før faren besøkte henne forsøkte Lara å forklare henne hvordan ting hang sammen.

Filmen slutter da morens aske blir sendt opp med en rakett og blir til et stort fyrverkeri.

Musikk

[rediger | rediger kilde]

Den franske minimalistiske komponisten og multiinstrumentalisten Yann Tiersens musikk spiller en viktig rolle i filmen, og kritikere har fremhevet musikken som en vesentlig del av filmens tragikomikk, nostalgi og poetiske skjønnhet. En liten del av musikken er identisk med musikken Tiersen skrev til filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Daniel Brühl (Alex), Tsjulpan Khamatova (Lara), Katrin Sass (Christiane), Maria Simon (Ariane), Florian Lukas (Denis), Alexander Beyer (Rainer), Michael Gwisdek (Klapprath), Ernst-Georg Schwill (taxisjåfør)

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Filmen mottok den tyske filmprisen for 2003 som beste film, og 6. desember samme år som første tyske film den europeiske filmprisen som «årets europeiske film». Daniel Brühl fikk prisen som «årets europeiske skuespiller».

Filmen fikk også den franske filmprisen César i 2004 som beste europeiske film og den spanske filmprisen Goya i samme kategori.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Good_bye,_Lenin!&oldid=23791100»