Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Gustav Landauer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustav Landauer
Gustav Landauer (1892)
Født7. april 1870
Karlsruhe
Død2. mai 1919 (49 år)
München
BeskjeftigelsePolitiker, oversetter, skribent, journalist, redaktør, filosof, bokhandler, forlegger, dramatiker, teaterkritiker, redaktør, dramaturg Rediger på Wikidata
Utdannet vedBismarck-Gymnasium Karlsruhe
Universitetet i Heidelberg
Humboldt-Universität zu Berlin
Université de Strasbourg
EktefelleHedwig Lachmann[1]
FarHermann Landauer[2]
MorRoese (Rosa) Landauer[2]
BarnBrigitte Landauer[3]
Charlotte Landauer
Gudula Landauer[3]
NasjonalitetTysk
GravlagtWaldfriedhof München (–1933)
Neuer Israelitischer Friedhof (1933–) (sammen med: Kurt Eisner)
Nordfriedhof (1919–)
MorsmålTysk
SpråkTysk, engelsk
BevegelseAnarkisme
Viktige verkSkepticism and Mysticism, Revolution, For socialism, Preacher of Death, Friedrich Hölderlin in seinen Gedichten, Arnold Himmelheber, Shakespeare

Gustav Landauer (7. april 18702. mai 1919) var en tysk forfatter, oversetter, politisk aktivist, og en ledende anarkistisk tenker i Tyskland i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han fremmet en sosial anarkisme og var en pasifist og krigsmotstander.

Landauer gikk inn for Pierre-Joseph Proudhons anarkisme med mutualistisk (gjensidig) økonomi og var dermed kritisk til Karl Marx og marxismen. Hans anarkistiske visjon var basert på sosial individualisme, med organisering i naturlige grupper, og dessuten på individenes egen grad av bevissthet, slik at sosialismen ikke kan bli virkelig uten individuell læring. Gustav Landauer deltok i den korte rådsrepublikken i München, der han blei drept av høyreorienterte frikorpsstyrker, etter å ha blitt fengsla, tross sine idéer om ikke-vold.[4]

Landauer er også kjent for sin studier og oversettelser av William Shakespeares verker til tysk.[5][6] Han var gift med Hedwig Lachmann, også forfatter og oversetter. Et av hans barnebarn er Mike Nichols, amerikansk forfatter, produsent og regissør for film og drama.[7]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Der Todesprediger (1893), roman
  • Anarchistische Gedanken über Anarchismus (1901), essay (E-tekst)
  • Macht und Mächte (1903), fortelling
  • Skepsis und Mystik (1903)
  • Die Revolution, essay (Frankfurt am Main 1907); Nyutgivelse (Münster 2003) ISBN 3-89771-906-1
  • Die Abschaffung des Krieges durch die Selbstbestimmung des Volkes. Fragen an die deutschen Arbeiter (1911) (E-tekst)
  • Aufruf zum Sozialismus (1911) ISBN 3-926880-11-2 (E-tekst)
Oversettelser til engelsk
  • «Anarchism in Germany» (1895), «Weak Statesmen, Weaker People» (1910) og «Stand Up Socialist» (1915) er essay/utdrag i boken Anarchism: A Documentary History of Libertarian Ideas - Volume One: From Anarchy to Anarchism (300CE-1939), red. Robert Graham. Black Rose Books, 2005. ISBN 1-55164-250-6
  • Gesammelte Schriften Essays Und Reden Zu Literatur, Philosophie, Judentum. (oversatt til engelsk som Collected Writings Essays and Speeches of Literature, Philosophy and Judaica). (Wiley-VCH, 1996) ISBN 3-05-002993-5
  • Anarchism in Germany and Other Essays. red. Stephen Bender og Gabriel Kuhn. Barbary Coast Collective.
Annet
  • Redaktør av tidsskriftet Der Sozialist fra 1893–1899

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Peerage person ID p65150.htm#i651498, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118569074, besøkt 13. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Gustav Landauer» Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine., Dadaweb.de
  5. ^ Horrox, James: «Gustav Landauer (1870-1919)», Anarchy Archives
  6. ^ Lunn, Eugene (1973): Prophet of Community: The Romantic Socialism of Gustav Landauer, University of California Press, s. 286ff
  7. ^ Ivry, Benjamin (10. juni 2010): «Mike Nichols Nabs the AFI Life Achievement Award» Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine., The Jewish Daily Forward

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]