Halldór Laxness

Halldór Laxness Halldór Guðjónsson
	Laxness i 1955, da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur
Født	Halldór Guðjónsson; 23. apr. 1902; Reykjavík
Død	8. februar 1998 (95 år); Reykjavík
Beskjeftigelse	Romanforfatter og oversetter
Ektefelle	Auður Sveinsdóttir
Barn	Guðný Halldórsdóttir
Nasjonalitet	islandsk
Språk	Islandsk
Utmerkelser	Nobelprisen i litteratur (1955)
Periode	1919–1987
Sjanger	Fortellende lyrikk
Debut	Barn náttúrunnar («Naturbarnet»)
Debuterte	1916
Aktive år	1916–
Påvirket av	Gunnar Gunnarsson
IMDb	IMDb
	Halldór Laxness på Commons

Nobelprisen i litteratur
1955

Stalins fredspris
1949

Halldór Kiljan Laxness (født Halldór Guðjónsson) (født 23. april 1902, død 8. februar 1998) var en islandsk forfatter. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1955. I tillegg var han den første mottageren av Stalinprisen i 1949.

Liv og virke

Bakgrunn

Laxness var sønn av Sigríður Halldórsdóttir (født 1872) og Guðjón Helgason (født 1870). Han ble født i Reykjavík, men etter bare noen få år flyttet familien til Laxnes i Mosfellssveit.

Forfatter

Han startet tidlig å lese, og allerede som fjortenåring fikk han publisert sin første artikkel i Morgunblaðið (Morgenbladet), da under pseudonymet H.G.. Ikke lenge etter fikk han en ny artikkel på trykk, denne gangen under sitt eget navn.

Som ung reiste Laxness mye rundt i Europa og midt på 1920-tallet konverterte han til katolisismen, noe som også preget forfatterskapet hans gjennom selvbiografiske og reflekterende verk.^{[trenger referanse]} Han tok mellomnavnet Kiljan etter den irske helgenen St. Kilian. Laxness' religiøsitet varte imidlertid ikke livet ut, på en reise i Amerika ble han i stedet en overbevist sosialist, og emnevalgene i romanene hans fulgte etter.

Laxness ble første gang utgitt på norsk i 1946, med romanen Salka Valka utgitt på Aschehoug. Islands klokke ble først utgitt av Tiden i 1951, så igjen i 1957 av Gyldendal. Tiden utga Sjálfstætt fólk i 1954 som Frie menn, og siden i 2004 med tittelen Sin egen herre.

Da han døde i 1998 hadde han skrevet 51 romaner, en mengde dikt, avisartikler, skuespill, reiseskildringer og noveller. Han avsluttet sitt forfatterskap med den selvbiografiske Dagar hjá munkum fra 1987. På sin eldre dager søkte han tilbake til den katolske kristentro han hadde hatt som ung,^[8] og ble begravet fra den katolske domkirken i Reykjavík. Da han ble spurt hvorfor han ikke skrev mer, skal han ha svart: «Når du har skrevet mer enn 50 bøker, kommer du til et punkt der du ikke har mer på hjertet».^{[trenger referanse]}

Nobelprisen i litteratur 1955

I sin begrunnelse for å tildele ham Nobelprisen i litteratur, sa Svenska akademien følgende:

«..for his vivid epic power which has renewed the great narrative art of Iceland..»

som noe fritt kan oversettes til

«..for hans livlige episke kraft som har fornyet Islands storslagne fortellerkunst..»

Begrunnelsen vitner for øvrig om omverdenens syn på moderne, islandsk litteratur, hvor en så den som gjennomgående sterkt påvirket av de gamle, tradisjonsrike Islendingesagaene, en påstand som ikke er helt ubegrunnet, men som ikke favner omkring hele det moderne, islandske, litterære feltet – heller ikke hele Laxness' produksjon.^{[trenger referanse]}

Bibliografi

Romaner

1919 – Barn náttúrunnar
1924 – Undir Helgahnúk
1927 – Vefarinn mikli frá Kasmír (Den store veveren fra Kashmir)
1931–32 – Salka Valka (Salka Valka)
1934–35 – Sjálfstætt fólk (Sin egen herre)
1937–40 – Heimsljós (Verdens lys)
1943–46 – Íslandsklukkan (Islands klokke)
1948 – Atómstöðin (Land til salgs)
1952 – Gerpla (Kjempeliv i nord)
1957 – Úngfrúin góda og Húsið (Den gode frøken og Huset)
1957 – Brekkukotsannáll (Brekkukotkrønike)
1958 – Hús skáldsins fegurð himins (Himmelens skjønnhet)
1960 – Paradísarheimt (Det gjenfunne paradiset ) (Det attfunne paradiset)
1968 – Kristnihald undir Jökli (Sjelesorg ved Jøkelen)
1970 – Innansveitarkronika (Bygdekrønike)
1972 – Guðsgjafaþula (Guds gode gaver)

Noveller

1923 – Nokkrar sögur
1933 – Fótatak manna (novellene ble senere utgitt i Þættir)
1935 – Þórður gamli halti (novellene ble senere utgitt i Þættir)
1942 – Sjö töframenn (novellene ble senere utgitt i Þættir)
1954 – Þættir (gjenutgiving av tidligere noveller)
1964 – Sjöstafakverið

Teaterstykker

1934 – Straumrof
1950 – Snæfríður Íslandssól (basert på Íslandsklukkan)
1954 – Silfurtúnglið
1961 – Strompleikurinn
1962 – Prjónastofan Sólin
1966 – Dúfnaveislan
1970 – Úa (basert på Kristnihald undir Jökli)
1972 – Norðanstúlkan (basert på Atómstöðin)

Dikt

1930 – Kvæðakver

Større og mindre artikler

1925 – Kaþólsk viðhorf
1929 – Alþýðubókin (Folkets bok)
1937 – Dagleið á fjöllum
1942 – Vettvángur dagsins
1946 – Sjálfsagðir hlutir
1950 – Reisubókarkorn
1955 – Dagur í senn
1959 – Gjörníngabók
1963 – Skáldatími
1965 – Upphaf mannúðarstefnu
1967 – Íslendíngaspjall
1969 – Vínlandspúnktar
1971 – Yfirskygðir staðir
1974 – Þjóðhátíðarrolla
1977 – Seiseijú, mikil ósköp
1981 – Við heygarðshornið
1984 – Og árin líða
1986 – Af menníngarástandi

Reisebrev

1933 – Í Austurvegi
1938 – Gerska æfintýrið

Minningasögur

1952 – Heiman eg fór
1975 – Í túninu heima
1976 – Úngur eg var
1978 – Sjömeistarasagan
1980 – Grikklandsárið
1987 – Dagar hjá múnkum

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Halldor Laxness, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Halldor-Laxness, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Halldor Laxness, Munzinger IBA 00000003012, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61938, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 10098019, Wikidata Q16744133
^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 31. januar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Literature 1955», verkets språk engelsk, besøkt 31. januar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Halldór Guðmundsson (2007). Halldór Laxness. [Oslo]: Tiden. s. 820. ISBN 9788205356382.

Litteratur

Wilhelm Friese: Halldór Laxness. Die Romane. Eine Einführung. Helbing und Lichtenhahn, Basel/Frankfurt am Main 1995. In: Beiträge zur nordischen Philologie, Bd. 24.
Wilhelm Friese: Knut Hamsun und Halldór Kiljan Laxness: Anmerkungen zu Werken und Wirkung. A. Franke, Tübingen/Basel 2002, ISBN 3-7720-2780-6
Guðrún Hrefna Guðmundsdóttir: Halldór Laxness in Deutschland. Rezeptionsgeschichtliche Untersuchungen. Lang, Frankfurt am Main/Bern/New York/Paris 1989.
Halldór Guðmundsson: Halldór Laxness. Leben und Werk. Steidl, Göttingen 2002, ISBN 3-88243-805-3
Auður Jónsdóttir: Skrýtnastur er maður sjálfur, 2002 (Kinder-/Jugendbuch, Porträt von Halldór Laxness)
Aldo Keel: Innovation und Restauration. Der Romancier Halldór Laxness seit dem Zweiten Weltkrieg. Helbing und Lichtenhahn, Basel/Frankfurt am Main 1981. In: Beiträge zur nordischen Philologie, Bd. 10.
Günter Kötz: Das Problem Dichter und Gesellschaft im Werke von Halldór Kiljan Laxness. Ein Beitrag zur modernen isländischen Literatur. Wilhelm Schmitz, Gießen 1966.
Halldór Laxness, Erik Sønderholm: De islandske Sagaer og andre Essays. Gyldendal, København 1963.
Erik Sønderholm: Halldór Laxness. En monografi. Gyldendal, København 1981.

Eksterne lenker

(en) Halldór Laxness – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Halldór Laxness på Internet Movie Database
(no) Halldór Laxness hos Sceneweb
(en) Halldór Laxness hos The Movie Database
(en) Halldór Laxness hos Internet Broadway Database
(en) Halldór Laxness på Discogs
(en) Halldór Laxness på MusicBrainz
(en) Halldór Laxness på AllMusic

[hash-a09a1ca452c59adb474080e90e38e5ccafd5bc94-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Halldor Laxness, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Halldor-Laxness, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-571f70f8a4899050320aaf703ceb7c1d0d93e93f-3] Munzinger Personen, oppført som Halldor Laxness, Munzinger IBA 00000003012, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8d4224cdfca4bd9504d6bbba672a875ca4ae3cff-4] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61938, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-cbcf56cd4c7a91f6464d177177b147927d2f8dd3-v2-5] CONOR.SI, CONOR.SI-ID 10098019, Wikidata Q16744133

[hash-5031be5e51afcef6accf0f56d4642cd1e438a1db-6] Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 31. januar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-62e6f526554b82b7e9a4786045e3f4572ad21c93-7] rize.org, «The Nobel Prize in Literature 1955», verkets språk engelsk, besøkt 31. januar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] Halldór Guðmundsson (2007). Halldór Laxness. [Oslo]: Tiden. s. 820. ISBN 9788205356382.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]