Hans S. Jacobsen
| Hans Solgaard Jacobsen | |||
|---|---|---|---|
_Norwegischer_Politiker_unter_Quisling,_Schriftsteller_und_Verleger._Begr=25C3=25BCnder_der_Zeitschrift_Ragnarok._Zeichnung_von_Wolfgang_Willrich_1940.jpg) Jacobsen fremstilt av Wolfgang Willrich i 1940 | |||
| Født | 10. feb. 1901[1] Flekkefjord[2] | ||
| Død | 19. nov. 1980 (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, politiker | ||
| Embete | NS-oppnevnt fylkesmann i Østfold (1941-1945) | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Solgaard Jacobsen (født 10. februar 1901 i Flekkefjord,[3] død 19. november 1980 i Oslo)[4] var en norsk journalist og nasjonalsosialist før og under andre verdenskrig, ordfører i Moss fra høsten 1940[5] og fra 1941 til våren 1945 NS-innsatt fylkesmann i Østfold.[5] Etter krigen ble han dømt i landssvikoppgjøret og ble senere forfatter og forlegger.
Bakgrunn og studier
[rediger | rediger kilde]Jacobsen ble født i Flekkefjord, men familien flyttet til Moss da han var seks år, hvor faren etablerte et skipsmeglerfirma.[6]
Jacobsen var utdannet sosialøkonom og var stipendiat ved Institut für Weltwissenschaft und Seeverkehr ved Universitetet i Kiel i tiden 1922–1925. I perioden 1925–1927 var han stipendiat i USA.[6]
Tilbake i Tyskland i 1927 ble han kjent med norske studenter, som juristen Albert Wiesener og den senere samfunnsforskeren Arvid Brodersen. Disse bekjentskapene gjorde at Jacobsen orienterte seg i retning av pangermanismen.[6] Særlig Brodersen ga Jacobsen det intellektuelle grunnlaget for sin rasetenking.[7] I Tyskland opplevde han situasjonen i landet etter Versaillestraktaten som bidro til å knyttet ham emosjonelt sterkt til Tyskland.[6]
Oppholdet i USA innledet han ved å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit, og fikk her oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalisme.[6]
I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist. Han grunnla og redigerte blant annet det nasjonalsosialistiske tidsskriftet Ragnarok.[8]
Nasjonalsosialistisk engasjement i førkrigstiden
[rediger | rediger kilde]I Norge ble Jacobsen tidlig en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte Quislingskritiske nasjonalsosialistiske miljøet,[6][7] hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.[6] Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalen og politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, Løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og Völkisch-tenkning.[9]
Gjennom tidsskriftet Ragnarok målbar Jacobsen mye av denne kritikken og slapp til mange av de andre i miljøet, blant annet Stein Barth-Heyerdahl, Per Imerslund, Geirr Tveitt, Tor Strand, Otto Sverdrup Engelschiøn, Albert Wiesener og etterhvert også Walter Fyrst. Jacobsen var sterkt skeptisk til førerprinsippet, da makten skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp, og til ledere som også er aktivt deltakende i kampen og kjenner denne. Kun slik ville lederne kunne ha legitimitet.[8]
Under okkupasjonen
[rediger | rediger kilde].jpg)
Da Norge ble okkupert av Tyskland i 1940, gikk Jacobsen som en del andre i hans miljø som tidligere hadde vært medlemmer, på ny inn i Nasjonal Samling. Han fortsatte å gi ut det NS-kritiske Ragnarok og var også knyttet til Germanske-SS Norge, som også markerte seg som et nasjonalsosialistisk og pangermansk alternativ til Nasjonal Samling.[10]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]I 1948 ble han dømt til åtte års tvangsarbeid. Etter krigen gjenopptok han sin forfatter- og forlagsvirksomhet. I 1966 fikk han oversatt Quislingbiografien Quisling — Prophet without Honour av Ralph Hewins, noe som resulterte i et mye omtalt injuriesøksmål.
Stortingsrepresentant Sverre Løberg kalte Jacobsen en historieforfalsker og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969 og bar preg av å være en omkamp av rettsoppgjøret etter krigen. Løberg vant saken, til slutt også i Høyesterett. Han klaget i 1970 saken inn for Europarådet.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hans Solgaard - Ministerialbok for Flekkefjord prestegjeld 1900-1912 (1042Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 2. desember 2020.
- ^ «Hans S Jacobsen - Døde 1951 - 2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 2. desember 2020.
- ^ a b «Hans S. Jacobsen» Arkivert 15. mars 2012 hos Wayback Machine. i NorgesLexi
- ^ a b c d e f g Terje Emberland, Bernt Rougthvedt (2004). «Hans S. Jacobsen». Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund. Oslo: Aschehoug. s. 208-210. ISBN 82-03-22964-6.
- ^ a b «De høyreradikale raddisene», Klassekampen, 5. juni 2003
- ^ a b Terje Emberland, Bernt Rougthvedt (2004). «Ragnarok». Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund. Oslo: Aschehoug. s. 210-212. ISBN 82-03-22964-6.
- ^ Andreas Urke: Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940 oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen
- ^ Sørensen, Øystein (1989). Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945. [Oslo]: Cappelen. s. 75, 77 og 78. ISBN 8202119928.
- ^ Folk og Land, 24. oktober 1970
- Fødsler i 1901
- Dødsfall i 1980
- Personer fra Flekkefjord kommune
- Norske journalister under andre verdenskrig
- Norske forleggere
- Norske redaktører
- Norske skipsmeglere
- NS-ordførere i Østfold
- Medlemmer av Nasjonal Samling
- Nordmenn fra andre verdenskrig
- Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen
- Ordførere i Moss
- Fylkesmenn i Østfold