Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Haugalandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
SokndalLund (Rogaland)EigersundStavangerBjerkreimRandabergSolaUtsira
Kommuner og distrikter i Rogaland
  Haugalandet
  Ryfylke
  Jæren
  Dalane
Haraldshaugen i Haugesund, reist i 1872 som nasjonalmonument over rikssamlingen av Norge, som ble fullført ved slaget i Hafrsfjord i 872. Haraldshaugen er stedet der det antas at Harald Hårfagre ble gravlagt.
Kobberet som ble brukt til Frihetsgudinnen i New York kom fra Vigsnes Kobberverk på Karmøy. Her en lokal kopi i miniatyr på Visnes.
Haugesund er den største byen på Haugalandet.
Utsira er Norges minste kommune.
Avaldsnes kirke er en steinkirke fra middelalderen som ligger ved den gamle kongsgården Avaldsnes på Karmøy.

Haugalandet er et distrikt og en halvøy i Rogaland fylke. Haugalandet har omkring 100 000 innbyggere per 2020.

Halvøya ligger mellom Bømlafjorden i Vestland og Boknafjorden i Rogaland, avgrenset i øst av det 9 km lange eidet mellom Ølensfjorden og Sandeidfjorden. Den nordlige delen (Sveio og Etne) ligger i Vestland fylke.

Resten av halvøya og øyene sør og vest for denne utgjør distriktet Haugaland, med til sammen 100 317 innbyggere[1] og et areal på 1 402 km²[2] fordelt på de seks kommunene Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Vindafjord omfatter fra 2006 også Ølen, som til 2002 var en kommune tilhørende Sunnhordland.

Regionsenteret på Haugalandet er byen Haugesund. På indre Haugalandet er det et mindre regionsenter i Ølen, med de fleste sentrumsfunksjonene. De andre byene i området er Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn som alle ligger i Karmøy kommune.

Haugalandet omfatter også Sveio og Etne kommune og kommunene "innenfor", som bruker Haugesund som regionssenter.

Om navnet

[rediger | rediger kilde]

Haugalandet har tradisjonelt vært regnet som en del av Ryfylke, men den betegnelsen brukes nå bare om områdene lenger østover. Ordet Haugalandet ble antagelig oppfunnet av Ivar Aasen i diktet «Haraldshaugen». Aasen skrev diktet etter å ha besøkt Haraldshaugen, og det ble først publisert i Folkevennen (1853).[3]

Navnet ble mye brukt fra omkring 1900, særlig av de motkulturelle mål-, avholds- og arbeiderbevegelsene. Det var vanlig å føye til en r: Haugarlandet. Borgerskapet i Haugesund foretrakk Haugesund halvø. Aasen hadde ikke brukt r, og den gikk etter hvert ut av bruk. Fra 1970-årene er Haugalandet også blitt brukt i offentlig forvaltning.[3]

Haugalandet er inndelt i seks kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Ordfører Parti
1106
Haugesund kommune
Haugesund kommune
 Haugesund Haugesund 38 292 72,67 Bokmål Arne-Christian Mohn Ap
1145
Bokn kommune
Bokn kommune
 Bokn Føresvik 883 47,17 Nynorsk Tormod Våga Sp
1146
Tysvær kommune
Tysvær kommune
 Tysvær Aksdal 11 570 425,41 Nynorsk Sigmund Lier Ap
1149
Karmøy kommune
Karmøy kommune
 Karmøy Kopervik 43 306 229,90 Nøytral Leiv Arne Marhaug H
1151
Utsira kommune
Utsira kommune
 Utsira Utsira 215 6,32 Nøytral Marte Eide Klovning UF
1160
Vindafjord kommune
Vindafjord kommune
 Vindafjord Ølensjøen 8 938 620,59 Nynorsk Ole Johan Vierdal Sp

Kommunehistorikk

[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble området inndelt i kommunene Skjold, Nedstrand, Avaldsnes, Torvastad, Skudenes og Vikedal. Fra Skjold ble Tysvær utskilt i 1849, og Vats i 1891. Fra Nedstrand ble Sjernarøy utskilt i 1868. Fra Torvastad ble Haugesund utskilt i 1854, Skåre i 1881 og Utsira i 1924. Fra Skudenes ble Bokn utskilt i 1849, Skudeneshavn i 1857 og Åkra i 1892. Fra Avaldsnes ble Kopervik utskilt i 1866 og Stangaland i 1908. Fra Vikedal ble Imsland og Sandeid utskilt i 1922. I 1958 ble Skåre innlemmet i Haugesund. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

I 1965 ble Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Skudeneshavn, Stangaland, Torvastad og Åkra slått sammen til Karmøy kommune. Deler av Avaldsnes ble innlemmet i Tysvær kommune, sammen med deler av Skjold og hele Nedstrand. Resten av Skjold ble slått sammen med Imsland, Sandeid, Vats og Vikedal til Vindafjord kommune. I 2002 ble Ølen kommune (se Sunnhordland) overført fra Hordaland til Rogaland, og i 2006 ble Ølen innlemmet i Vindafjord. Sjernarøy ble innlemmet i Finnøy kommune (se Ryfylke) i 1965.

Administrative inndelinger

[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling

[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Haugalandet i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[4]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Bokn 242 306 1 017 789 791 766
Haugesund 843 917 2 668 10 664 23 865 30 705
Karmøy 3 717 4 545 10 773 12 662 19 311 37 083
Tysvær 1 902 2 306 5 463 4 733 5 265 9 026
Utsira 86 94 264 325 428 235
Vindafjord 1 980 2 412 4 821 4 345 4 655 4 822
Haugalandet 8 770 10 580 25 006 33 518 54 315 82 637

Tettsteder

[rediger | rediger kilde]

Tettsteder på Haugalandet per 1. januar 2023.[5]

Tettsted Innbyggertall Kommune(r)
Haugesund 46 359 Haugesund (37 008), Karmøy (9 351)
Kopervik 11 690 Karmøy
Åkrehamn 7 955 Karmøy
Førdesfjorden 3 973 Tysvær
Skudeneshavn 3 332 Karmøy
Avaldsnes 2 879 Karmøy
Skre 1 631 Karmøy
Ølensjøen 1 303 Vindafjord
Grinde 951 Tysvær
Skjold 933 Vindafjord
Ferkingstad 732 Karmøy
Sandeid 679 Vindafjord
Aksdal 740 Tysvær
Vikedal 490 Vindafjord
Ølensvåg 475 Vindafjord
Sandve 326 Karmøy
Østenstad 308 Tysvær
Slåttevik 299 Tysvær
Nedstrand 250 Tysvær
Bokn 289 Bokn

Haugesund fikk bystatus først som ladested i 1854 og ble oppgradert til kjøpstad i 1866. Skudeneshavn ble ladested i 1857 og Kopervik i 1866, men begge mistet bystatusen i 1965 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 1996. Åkrehamn fikk bystatus av kommunen i 1996.

Noen kjente haugalendinger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Beregnet folkemengde i fylker og kommuner, 31. desember 2016.
  2. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  3. ^ a b Håvard Rem (4. juni 2021). «Båtferd på Haugalandet». Dag og Tid: 18–20. 
  4. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  5. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]