Havstrøm
Havstrømmer er vannmasser som blir påvirket av ulike krefter og presset rundt i verdenshavene. De ulike kreftene kan skyldes jordrotasjon, vanntemperatur, vind, saltholdighet (salinitet) og påvirkning fra månen. Bunnformasjoner, landformasjoner og andre havstrømmer påvirker også retning og styrke på havstrømmene.
Havstrømmers styrke måles i Sverdrup (Sv)
[rediger | rediger kilde]Havstrømmenes styrke oppgis i Sverdrup (Sv), oppkalt etter den norske oseanografen og meteorologen Harald Ulrik Sverdrup. 1 Sv tilsvarer en havstrøm på 1 million kubikkmeter vann pr. sekund. Til sammenligning er total avrenning fra alle verdens elver på ca. 1,2 Sv. På det meste har Golfstrøm-systemet en styrke på 40 Sv. Dette skjer utenfor Cape Hatteras på USAs østkyst. Her transporterer Golfstrømmen ca. 50 tusen ganger mer varme enn det totale energiforbruket i Norge. Når Golfstrømmen passerer Færøyene, er styrken redusert til 8,5 Sv.
Varme og kalde havstrømmer
[rediger | rediger kilde]Havstrømmene kan deles inn i to hovedgrupper, det er kalde og varme strømmer. De kalde havstrømmene strømmer ut fra nordpolen og sørpolen. Grunnen til dette er fordi mye vann fryser til is og ettersom saltholdig vann ikke fryser like lett til is som rent vann blir mye av vannet liggende under isen og blir presset ned. Dette skaper brønnsoner. Temperaturforskjeller og tetthetsforskjeller skaper også brønnsoner som igjen skaper dypvannsstrømmer. Når for eksempel saltmengden i saltvann øker når vannet fordamper, øker tettheten og vannet synker ned. Bunnvann dannes, som er næringsrikt. Dette kommer opp igjen i oppvellingssoner eller kildesoner når kalde overflatestrømmer trekker de opp som følge av trykkforskjeller. I disse områdene er det spesielt godt fiske.
Corioliseffekten og smelting av polaris
[rediger | rediger kilde]Strømmene på overflaten (over 400 meter) skyldes i hovedsak vind. Ved kontinentene dreies havstrømmene generelt av mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige på grunn av corioliseffekten. I tillegg til å bli vridd med vinden, blir strømmene vridd av corioliskraften.
At havstrømmene beveger seg jevnlig, er viktig for livets utbredelse på kloden. Varme havstrømmer går generelt fra ekvator og kalde går fra polene slik at temperaturforskjellene blir utjevnet. Sirkulasjonen med dypvannsstrømmer er viktig for næringsbestanden i havvannet.
Når kalde havstrømmer beveger seg sørover, blir varme strømmer fra ekvator presset nordover for å skape likevekt. Dette er tilfellet med Golfstrømmen, som er den sterkeste havstrømmen på den nordlige halvkule. Hvis polarisen smelter, vil polarstrømmene også svekkes som da igjen svekker Golfstrømmen. Enkelte havforskere tror at havstrømmer som Golfstrømmen er avhengige av en viss salinitet for å beholde sin integritet. En konsekvens av økt tilsig av ferskvann til verdenshavene fra is som smelter ved polene, vil ifølge en slik teori være en brå kollaps av Golfstrømmen når havets saltnivå synker under dette grensenivået.
Spesielle virkninger
[rediger | rediger kilde]Havstrømmene virker ofte ikke sammen med vindstrømmene. Retningen blir først påvirket av vinden og deretter av corioliskraften. Unntaket er ved ekvator, der corioliskraften ikke er aktiv, og havstrømmene holder samme retning som vindene (vestover). Dette er en fordel for seilere, og siden jordens rotasjon har vært den samme gjennom millioner av år, har også vind og havstrømmene vært noenlunde de samme. Forhistoriske kulturer kan derfor ha krysset verdenshavene vestover, i tråd med Thor Heyerdahls folkevandringsteori.
El Niño er et uværsfenomen oppkalt etter jesusbarnet fordi det oppstår ved juletider. Den oppstår ved kildesonene i Stillehavet og skaper så sterke lavtrykk at det kan snu hovedstrømmen. Det forårsaker sterk konveksjon og uvær i øst og tørke i vest. De berørte kontinentene får kraftige klimaendringer.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Multimedia om havstrømmer (forskning.no)
- Miljøstatus i Norge: Havstrømmer