Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Hemnesberget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hemnesberget
Hemnesberget sett fra fjorden
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
KommuneHemnes
Postnummer8640 Hemnesberget
Areal1,11 km²
Befolkning1 329[a] (2023)
Bef.tetthet1 197,3 innb./km²
Høyde o.h.39 meter
Kart
Hemnesberget
66°13′29″N 13°36′59″Ø
Hemnesberget på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Hemnesberget (umesamisk: Heäjmmanássja) er et tettsted og en tidligere kommune i Hemnes kommune i Helgeland i Nordland. Tettstedet befinner seg ytterst på den vestlige delen av Hemneshalvøya, en halvøy som ligger på sørsiden av Ranfjorden 37 km vest for Mo i Rana. I øst knytter fylkesvei 808 stedet sammen med Finneidfjord, E6 og resten av kommunen. Hemnesberget har god småbåthavn. Tettstedet har 1 329[1] innbyggere per 1. januar 2023.

Det antas at Hemnes ble kirkested på 1200-tallet. Den nåværende Hemnes kirke ble bygd i 1872. I denne fasen vokste befolkningen raskt, og Hemnesberget framsto etterhvert som en liten, men moderne småby. I 1929 ble tettstedet skilt ut som en egen kommune fra daværende Hemnes kommune. Hemnesberget overtok da kommunenavnet Hemnes. Kommunen eksisterte frem til 1964 da den ble innlemmet i den nye storkommunen Hemnes.[2]

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Hemnesbergets betydning var knyttet til dets sentrale plassering i Ranfjorden, i århundrene der mye ferdsel fulgte vannveien. Stedet ble et knutepunkt for mye av handelen og trafikken gjennom Nordland.[3]

Fra 1931 til 1945 utgjorde fergeforbindelsen mellom Elsfjord og Hemnesberget en del av sambandet på riksveg 50 (dagens E6). Åpningen av Nordlandsbanen frem til Bjerka og Mo i Rana i 1942, samt ny riksvei over Korgfjellet fra 1945, endret dette trafikkgrunnlaget. Fergeforbindelsen mellom Leirvika og Hemnesberget ble fjernet i 2014 ved åpningen av Toventunnelen. Stedet har i dag tilknytning til E6 via fylkesvei 808 (14 km). Veien ble opprustet over nasjonal transportplan, fullført til Åsen i 2007 og videre til sentrum i 2016.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Hemnesbergets befolkning vokste kraftig på siste halvdel av 1800-tallet, med framvekst av et variert næringsliv med små og mellomstore bedrifter. Stedet ble et handelssentrum i regionen, samtidig som treforedling, båtbygging, mekanisk industri og produksjon av bl.a møbler, vinduer og dører ble sentrale næringsveier.[4][5][6]

Etter andre verdenskrig ble fabrikkene større, med Rana Trevarefabrikk, Hemnes Trevarefabrikk, Rana Skipsbyggeri, Præsteng og Rana Båtfabrikk. De to sistnevnte satset etterhvert på fritidsbåter i plast, som i en fase dominerte det norske båtmarkedet. På 1990-tallet ble de samlet til Rana Plast AS, som gikk konkurs i 2013. Rana Trevarefabrikk ble med tiden Trenor Vinduer og deretter Natre, Nord-Norges største vindusprodusent og stedets største arbeidsplass, inntil den ble nedlagt i 2023. Fra 1990-tallet har Nordic Comfort Products (NCP) utviklet patenterte møbler for kontor-, hotell-, skole- og konferansemarkedet. De var tidlig ute og ble en nasjonal pilotbedrift, med sin satsning på resirkulering av plast.[7][8]

Kultur, idrett og media

[rediger | rediger kilde]

Hemnesberget har en mangfoldig kulturhistorie, der kirken, tiendebyttet, foreninger og dugnader, har skapt grunnlag for variert musikkliv, revyer, kunstforening, markedsdager og festivaler.[9][10]

Blant flere kor har mannskoret eksistert i 80 år, og bidratt til stedets utvikling.[11] Jazzen kom tidlig til Hemnes, med flere viktige band på 1950- og 60-tallet. Deretter fulgte rocken, med Freak som de mest kjente.[12] I nyere tid har Sigrid Brennhaug og søskenbarna i Bitchy Big Boobies Bang Band markert Hemnesberget på Norgeskartet. Hemnes båt- og fjordfestival ble første gang arrangert i 1995, og året etter fulgte Hemnes jazz- og bluesfestival. Begge har siden vært populære bidrag til kulturlivet i Ranaregionen.

Hemnesberget har et idrettslag med blant annet fotball og håndball. Kunstgressbane ble offisielt åpnet i 2012.[13] Stedet har lenge hatt lysløype, og i flere tiår er Hemnescup blitt arrangert for barn.[14] Tilbake i 1936 ble Reintindrennet etablert, et årlig skirenn med stor deltakelse, med både fest og revy inkludert. Reintindhelga var i rundt 40 år en viktig årlig begivenhet på Hemnesberget.[15]

Nordlands Avis ble etablert i 1893, og kom stort sett ut to ganger pr. uke til den ble innstilt i 1978.[16] Avisen skiftet navn to ganger: Nordlands Avis (1893–1903), Ranens Tidende (1904–1914) og Nordlands Avis (1915–1978). Digitaliseringen av avisen ble gjort i samarbeid mellom Hemnes kommune og Nasjonalbiblioteket.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Bryggen i Hemnesberget etter krigens bombetokt 1940.
Foto: Karl Marth/Arkiv i Nordland

Det antas at Hemnes gård har røtter tilbake til Vikingtiden, og den første kirka kan ha blitt etablert på 1200-tallet.[17]

De neste fem-seks århundrene må Hemnes ha vært et sentrumspunkt for bygdene rundt. Plikten til å møte i kirka medførte at stedet ikke bare ble religiøst viktig, men også sosial møteplass og økonomisk markedsplass. Med sogneprest fra 1738 ble stedet befestet som senter i Ranaregionen, selv om antall fastboende fortsatt var lavt.[18]

Utover 1800-tallet fikk folk slå seg ned på prestegårdens grunn. Dette åpnet for rask folkevekst, fra 115 innbyggere i 1865 til over 1300 noen tiår senere. Byggeaktiviteten må ha vært betydelig, og antall håndverkere, småbedrifter, forretninger, kafeer og hoteller ble etterhvert høyt.[19] Folk skapte sitt eget levebrød, med et mylder av små og mellomstore bedrifter som resultat. I 1875 ble den voksende småbyen underlagt en stringent reguleringsplan, med rette, brede gater og bygninger samlet i kvartaler, hvilket ga Hemnesberget et moderne preg.[20]

Store deler av stedet brant ned i 1923. Det ble nasjonale innsamlinger for å støtte gjenoppbyggingen, og Hemnesberget kom seg raskt på beina igjen.[21] Bare sytten år senere, under det tyske felttoget gjennom Norge, oppsto det den 10. mai harde krigshandlinger på Hemnesberget. I kampene ble hurtigruteskipet DS Nordnorge senket av britiske krigsskip. Noen dager senere, den 14. mai, ble hele stedet bombet av de allierte, hvorpå godt over hundre hus brant ned.[22][23][24]

I tiårene etter krigen ble Hemnesberget mer likt andre industristeder, med en håndfull større bedrifter. Spesielt båtindustrien gjorde seg bemerket, ettersom Præsteng og Rana Båtfabrikk ble dominerende produsenter av fritidsbåter i plast, levert over hele Norge, samt til en rekke andre land. Samtidig ble tiden preget av en markant stedsutvikling, der bebyggelsen spredte seg utover et vesentlig større område enn tidligere.[25]

Årstallsoversikt

[rediger | rediger kilde]

Noen årstall i Hemnesbergets historie.[26][27]

  • Fra 1200-tallet – I århundrene som kirkested var Hemnes samlingspunkt for bygdefolk langs Ranfjorden og dalstrøkene rundt.
  • 1738 – Med opprettelse av Indre Ranen Sogneprestembete blir stedet hovedkirke for et stort distrikt. Tiendebytte vokser fram.
  • 1801 – Antall fastboende: 52, prest og klokker med familie, tjenere, håndverkere, noen husmenn ved sjøen. I tillegg en rekke brygger, naust og kirkebuer, brukt ved kirkebesøk og lagringsplass for båter og utstyr til Lofotfisket.[28]
  • 1814 – Iver Ancher Heltzen blir sogneprest.
  • 1843 – Hemnesberget får postkontor.
  • 1850 – Økende småbåtproduksjon i bygdene rundt, samtidig som det åpnes for etablering av handel på Hemnesberget.
  • 1860 – Stedet får dampskibsanløp.
  • 1865 – Antall fastboende: 115. I årene etter inntrer en rask befolkningsvekst.
  • 1867 – Hemnesberget får en av Nord-Norges tre første telegrafer.
  • 1872 – Ny og stor kirke bygges.
  • 1875 – Antall fastboende: 405.
  • 1878 – Lokal sparebank.
  • 1885 – Sagbruket kjent som Hemnesbruket etableres, den første store bedriften på Hemnesberget.[29]
  • 1889 – Den innovative båtbyggeren Erik Iversen Fladmo, utvikler av Finneidbåten, hedres med kongens fortjenestemedalje.
  • 1893 – Nordlands Avis blir første avis i regionen.
  • 1895 – Helårsvei via Finneidfjord og Bjerka til Korgen.
  • 1896 – Hemnes Ungdomslag etableres. De blir en sentral bidragsyter til stedets utvikling i flere årtier.
  • 1900 – Antall fastboende: 837.
  • 1905 – Den første motorbåten fra Hemnes sjøsettes fra Julius Axelsens båtbyggeri.
  • 1910 – Årlig produseres rundt tusen småbåter, og stedets seks båtbyggerier leverer store kravellbygde skøyter med motorer og lugarer.
  • 1912 – Kooperativ forening etableres, med mål om å bygge samvirkelag på Hemnesberget.
  • 1914 – Antall fastboende: 1367. Befolkningen er tolvdoblet på femti år.
  • 1914 – Stedet får elektrisk strøm levert fra Bjerka kraftverk. Den lokale industrien tar i bruk elektriske maskiner, et konkurransefortrinn.
  • 1921 – Deler av filmen Markens grøde blir spilt inn på Hemnesberget.
  • 1921 – Hemnes Sanitetsforening og Hemnes Idrettslag blir startet.
  • 1923 – Mer enn 120 hus og bygninger blir flammenes rov i en katastrofebrann 7. og 8. april.
  • 1926 – Lapphellbrannen. Flere brygger og hus gikk opp i røyk.
  • 1930 – Antall fastboende: 1077. En betydelig nedgang fra toppen femten år tidligere, men stedets livskraft øker utover 1930-tallet.
  • 1931 – Fergeforbindelse Elsfjord–Hemnesberget åpnes. Stedet blir gjennomgangsåre for samferdsel sør/nord i Norge.
  • 1940 – Den 10. mai blir hurtigruteskipet Nordnorge senket av engelske destroyere, mens den ligger til kai på Hemnesberget. Det oppstår harde kamper og mange mister livet. Bombingen den 10. og enda mer 14. mai medfører at store deler av bebyggelsen legges i aske.
  • 1947 – En 83 fot stor fiskebåt er inntil da det største fartøyet levert fra båtbyggerne på Hemnesberget, fra firmaet H. Stensen & Sønner.
  • 1948 – En av de største trevarefabrikkene i Nord-Norge, Hemnes Trevarefabrikk, brenner ned til grunnen.
  • 1953 – Frivillig innsats gir bygging av gamleheim. Hemnes Ungdomslag er byggherre, det meste av inventaret leveres av Hemnes Sanitetsforening.
  • 1959 – Storbrann. Rana Båtfabrikk, Hemnes Trevarefabrikk og Slipen blir flammenes rov.
  • 1960 – Markert trafikkomlegging fra sjø til land, lokalbåtruter nedlegges.
  • 1966 – Præsteng starter produksjon av fritidsbåter i plast.
  • 1973 – Tre brygger / bolighus brenner ned i Odden.
  • 1978 – Nordlands Avis på Hemnesberget legges ned 29. juni, etter 85 års drift.
  • 1980 – Antall fastboende: 1390.
  • 1981 – Rana Båtfabrikk leverer sin siste trebåt, med produksjonsnummer 55.240.
  • 1983 – Lapphellas Venner stiftes, med mål om å ta vare på den gamle bebyggelsen på Lapphella.
  • 1987 – Allaktivitetshus med idrettshall innvies. Befolkningen har bidratt med over tjue tusen dugnadstimer.
  • 1989 – En møbelfabrikk kjøpes og flyttes til Hemnesberget. Den får navnet Nordic Comfort Products, senere omdøpt til New Comfort Products (NCP).
  • 1995 – Molo med småbåthavn innvies. Med årene utvikles området videre, og blir en utvidet del av Hemnesbergets sentrum.
  • 1995 – Hemnes Båt- og Fjordfestival arrangeres for første gang.
  • 1996 – Hemnes jazz- og bluesfestival etableres, og markerer seg med ambisiøs musikkprofil.
  • 2005 – Båtstua med fasiliteter for båtfolk på besøk åpnes, og året etter er 40 meters gjestebrygge på plass.
  • 2007 – Rv808 Hemnes–Finneidfjord, gjenåpner etter en massiv opprustning, nå fylkesvei 808.
  • 2007 – Øystein Meier Johannessen advarer folk mot Terra-skandalen.
  • 2012 – Avisa Hemnes startes og kommer ut hver torsdag. Avisa dekker hele kommunen, hovedkontor i Korgen.
  • 2014 – I november blir fergen mellom Hemnesberget og Leirvika fjernet.
  • 2018 – Lokalavisa Hemnesværingen – dugnadsdrevet i regi av Hemnesberget Vel – legges ned, etter nesten 17 år på nett.
  • 2021 – Hemnes idrettslag feirer 100 år og innvier nytt klubbhus, realisert gjennom storstilt dugnad.
  • 2023 – Stedets hjørnesteinsbedrift Natre (tidligere Rana Trevarefabrikk, så Trenor) blir lagt ned.

Kulturminner

[rediger | rediger kilde]

Storbrannen i 1923 og krigsbrannen i 1940 medfører at mye av bygningsmassen er relativt ny. Hemnesbergets sentrum er et godt eksempel på gjenreisningsarbeidet i Norge etter krigshandlingene.[30] Det finnes også eldre bygninger, inkludert disse:

  • Stedets eldste bebyggelse på Lapphella fremstår som representativ og idyllisk. Interesseforeningen Lapphellas Venner har siden 1980-tallet arbeidet for å bevare den gamle trehusbebyggelsen.[31]
  • På Lapphella er Per Smed-stua, et komplett våningshus fra en velstående familie på Hemnesberget.[32] Huset er fra ca. 1860 og ble gitt i gave til Hemnes kommune i 1980.
  • Hemnes Museum overtok Ranheimbrygga fra Snorre Ranheim i 1997. En gammel handelsbrygge ved kaiet i sentrum, som i 1. etasje har utstilling av båtmotorer, samt en gammel maritim butikk i 2. etasje.[33]
  • På torvet er det en arkitekttegnet kiosk, ferdigstilt i 1921. Kiosken, en familegave til Christian Christensen, var opprinnelig sekskantet, men ble senere forlenget bakover. På folkemunne omtalt som «Krestian-Kiosken». I 1990 ga familien kiosken til Hemnes kommune, som i 2021 videreførte den til Hemnesberget Vel.[34]
  • Hemnes kirke er relativt nylig restaurert. Dette er gjort så pietetsfullt som mulig og mange av de gamle detaljene i interiøret er brakt frem til heder og verdighet igjen. Kirken har også to orgel som begge er operative. Det eldste er godt over hundre år, mens hovedorgelet er bygd i 1972. Kirken har god akustikk og brukes tid om annen til konsertlokale.[35]

Litteratur om stedet og dets historie

[rediger | rediger kilde]

Gjennom årene er det skrevet en del bøker og hefter som favner ulike aspekter ved Hemnesbergets historie.[36] Utover det som nevnes her, finnes en rekke enkelttekster i ulike årbøker for Hemnes, Rana og Helgeland.

  • Folk og slekt på Hemnesberget, oppslagsverk skrevet av Terje Roghell og utgitt i 2007, presenterer de fleste menneskene som har bodd på stedet. Det er dermed en referansekilde for lokalhistoriske diskusjoner.[37]
  • Sogneprest Iver Ancher Heltzen fullførte i 1834 Ranens Beskrivelse, som rommer en rekke betraktninger både om geografien, bebyggelsen og livet på Hemnesberget.
  • Kjell Jacobsens jubileumshefte Hemnes kirke 1872-1997 favner langt mer enn bare det nye kirkebyggets 125 første år. Jacobsen beveger seg tilbake til 1200-tallet, og gir dermed et viktig innblikk i kirkestedets lange historie.
  • Over en lengre fase produserte Torbjørn Ramseng, lærer i lokalhistorie, sammen med flere årskull skoleelever, en rekke tekster. Disse ble samlet i heftet Det var en gang… Glimt fra gamle Hemnesberget. Det ble først utgitt i 1987, før en revidert utgave kom i 2004.
  • Hemnes i krig 1940-45 ble skrevet og redigert av Torstein Finnbakk i 1995, på oppdrag av Hemnes kommune. Basert på intervjuer med folk som forteller om dramatiske begivenheter fra andre verdenskrig, skildres dagliglivet i okkupasjonstida. Boka har også et innledningskapittel skrevet av Karl Kristian Breivik, som formidler både den større rammen og de viktigste hendelsene.
  • Ivar Hartviksens bokverk Den gode lukten av treverk fra 2023 forteller historien om treindustrien på Helgeland, og rommer flere sekvenser med detaljert gjennomgang av den trebaserte bedriftshistorien på Hemnesberget.
  • Tore Furuhatt og Trond Landfastøien ga i 2024 ut Dugnadsånd til tusen, med en rekke bilder og tekster om dugnadsprosjekter på Hemnesberget, med hovedfokus på etterkrigstiden.
  • Høsten 2024 ga Svein Hammer ut boka Hemnesberget - en Norgeshistorie, som samler alle de ulike trådene til en helhetsfortelling om stedets historie, utviklingstrekk og særpreg, fra 1200-tallet til i dag.

Hemnesbergets videre utvikling

[rediger | rediger kilde]

Høsten 2021 fikk Hemnes tildelt midler fra Nordland fylkeskommune til toårig arbeid med næringsutvikling, begrunnet med negative utviklingstrekk over flere år.[38][39] På Hemnesberget var reiselivsutvikling et hovedtema.[40][41] Høsten 2023 endret fokus seg, da hjørnesteinsbedriften Natre brått ble avviklet.[42] Kommunestyret i Hemnes valgte å kjøpe industribygningen, med sikte på å utvikle en næringspark forankret i sirkulærøkonomi.[43][44]

Parallelt med dette viste global industri økende interesse for Hemnes, inkludert planer om produksjon av grønn hydrogen og ammoniakk.[45][46] Selskapet Fortescue møtte motstand, da de ville etablere industri på dyrkbar jord, på Mula i Sørfjorden.[47][48] Dette bidro til at fokus ble flyttet til Sundsmarka, like utenfor Hemnesberget.[49] Planene fikk både støtte og kritikk, og debatten ble hard.[50][51][52]

Hemnesberget tok ved dette i 2023 skrittet inn i det grønne skiftets felt[53], der motsetningene var markante. Blant debattantene i Hemnes fokuserte noen på at storindustri og teknologisk framskritt både kan løse miljøproblemene og skape vekst, mens andre vektla naturvern, livskvalitet og mer småskala næringsutvikling.[54]

Kjente personer fra Hemnesberget

[rediger | rediger kilde]

Området rundt

[rediger | rediger kilde]

Sundsbukta naturreservat ligger sør for Hemnesberget. Naturreservatet har et areal på 151 dekar, hvorav 136 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta områdets brakkvannsfjære[55], og er en av de mest verdifulle enkeltlokaliteter i fjordområdene sør for Saltfjellet.[56]

En radio- og TV-sender er plassert på Vettahaugen (693 moh.) på Hemneshalvøya.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ Hammer, Svein (2024). Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. s. 13–14, 42–43, 88–89, 145. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  3. ^ Hammer, Svein (2024). Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. s. 11–13, 89, 116, 153. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  4. ^ Hammer, Svein (2024). «Moderne landsby i tradisjonssamfunn + Et senter for båtbygging, treforedling og handel». Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. s. 39–45, 51–54 og 57–71. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  5. ^ Ramseng, Torbjørn (2004). Det var en gang... Glimt fra gamle Hemnesberget. Hefte utgitt av Hemnes kommune. 
  6. ^ Hartviksen, Ivar (2023). Den gode lukten av treverk. Skaldekvad. ISBN 978-82-691092-3-8. 
  7. ^ Hammer, Svein (2024). «Nasjonalt båtsentrum, heftig stedsutvikling + Stagnasjon, nedgangsfase - og ny start?». Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. s. 107–114, 117–122, 146–151 og 154–158. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  8. ^ «NCP + Snøhetta = skolestol av plastavfall». Besøkt 30.09.2024. 
  9. ^ Hammer, Svein (2024). «Musikkens, festivalenes og dugnadens heimplass». Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. s. 125-144. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  10. ^ Tore Furuhatt og Trond Landfastøien (2024). Dugnadsånd til tusen. Hemnesberget Vel. 
  11. ^ Furuhatt, Tore (2004). Hemnes Mannskor. 60 år med sang og kultur i Hemnes 1944-2004. Hemnes Mannskor. 
  12. ^ Hammer, Svein (2024). Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. s. 128–130. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  13. ^ «Åpning til 20 i stil». Rana Blad. 22. oktober 2012. Besøkt 15. april 2019. 
  14. ^ «Hemnes CUP 2024». Hemnes Idrettslag (på norsk). Besøkt 29. september 2024. 
  15. ^ Hammer, Svein (2024). Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. s. 131–133. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  16. ^ «Nordlands Avis». Besøkt 29. september 2024. 
  17. ^ Jacobsen, Kjell (1997). Hemnes kirke 1872-1997. Hefte utgitt av Hemnes menighetsråd. 
  18. ^ Hammer, Svein (2024). Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. s. 13–17, 19–21 og 23–27. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  19. ^ Ramseng, Torbjørn. Det var en gang... Glimt fra gamle Hemnesberget. Hefte utgitt av Hemnes kommune. 
  20. ^ Hammer, Svein (2024). Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. s. 47-54. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  21. ^ Hammer, Svein (2024). «Storbrann og kamp om utviklingen». Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  22. ^ Steen, Erik Anker (1958). Norges sjøkrig 1940–1945. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 183. 
  23. ^ Finnbakk (1995). Hemnes i krig 1940-45. Hemnes kommune. ISBN 82-993491-0-9. 
  24. ^ Hammer, Svein (2024). «Krigsruin, okkupasjon og ny gjenoppbygging». Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  25. ^ Hammer, Svein (2024). «Nasjonalt båtsentrum, heftig stedsutvikling». Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  26. ^ «1900-tallet i Hemnes». Besøkt 29. september 2024. 
  27. ^ Det meste av opplysninger her er omtalt i bøkene/heftene som refereres i avsnittet «Litteratur om stedet og dets historie».
  28. ^ Heltzen, Iver Ancher (1982) [1834]. Ranens Beskrivelse. Rana museums- og historielag. ISBN 82-990-791-5-2. 
  29. ^ Hartviksen, Ivar (2023). Den gode lukten av treverk. Skaldekvad. ISBN 978-82-691092-3-8. 
  30. ^ Hammer, Svein (2024). Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. s. 103-05. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  31. ^ Tore Furuhatt og Trond Landfastøien (2024). Dugnadsånd til tusen. Hemnesberget Vel. 
  32. ^ Dyrlie, Øystein (2024). Kulturminneplan for Hemnes. Under utarbeidelse av Hemnes kommune. 
  33. ^ «Hemnes, Hemnesberget: Ranheimbrygga». Besøkt 29. september 2024. 
  34. ^ «Krestian-kiosken». Besøkt 29. september 2024. 
  35. ^ Jacobsen, Kjell (1997). Hemnes kirke 1872-1997. Hefte utgitt av Hemnes meningshetsråd. 
  36. ^ De fleste bøkene/heftene som nevnes, er alt henvist til i referanselista. Derfor legges ikke nye fotnoter inn her.
  37. ^ Roghell (2007). Folk og slekt på Hemnesberget. Hemnes kommune. ISBN 978-82-993491-7-8. 
  38. ^ «Hemnes fikk seks millioner i drahjelp». Besøkt 30. september 2024. 
  39. ^ «Styrket næringslivssatsning i Hemnes kommune». Besøkt 30. september 2024. 
  40. ^ «Reiseliv i Hemnes». 2023. Besøkt 30.09.2024. 
  41. ^ «Lapphella - Hemnesberget». u.d. Besøkt 30.09.2024. 
  42. ^ «100 ansatte mister jobben – vindusfabrikken Natre legger ned i Hemnes etter 99 år». NRK. 26.09.2023. 
  43. ^ «Kjøp av Natres lokaler på Hemnesberget». Besøkt 29. september 2024. 
  44. ^ «Derfor sa jeg ja til å kjøpe Natrebygget». Avisa Hemnes. 18.12.2023. 
  45. ^ «Planlegger å investere fem milliarder i en stor ammoniakkfabrikk». Rana Blad. 25.08.2022. 
  46. ^ «Mange brikker gjenstår før spade går i jorda». Avisa Hemnes. 27.01.2024. 
  47. ^ «Til dem det måtte angå». Avisa Hemnes. 15. april 2023. 
  48. ^ «Kan miste livsverket til omdiskuert industriplan». Kystens næringsliv. 26. april 2023. 
  49. ^ «Detaljregulering for Hemnes Grønt Hydrogen». Besøkt 30.09.2024. 
  50. ^ «Ja til ammoniakkfri Sørfjord». Avisa Hemnes. 30.01.2024. 
  51. ^ «Lunken mottakelse av planene om å bygge ammoniakkfabrikk i Sørfjorden». Rana Blad. 04.06.2024. 
  52. ^ «Høyt engasjement og temperatur da Fortescue inviterte til dialog». Avisa Hemnes. 07.06.2024. 
  53. ^ Hammer, Svein (16. oktober 2020). «Sosiologien og natur/samfunn-veven». Norsk sosiologisk tidsskrift. Vol.4, Utg.5: 291–299. 
  54. ^ Hammer, Svein (2024). Hemnesberget - en Norgeshistorie. Kolofon. s. 159–160, 174. ISBN 978-82-300-2768-4. 
  55. ^ «Naturbase faktaark». faktaark.naturbase.no. Besøkt 1. oktober 2024. 
  56. ^ «Sundsbukta og Vallabotn/Breivika/Røssåauren» (PDF). Fylkesmannen i Nordland. 2012. Besøkt 01.10.2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hemnesberget&oldid=24795699»